I just want to lose myself in a crowd, in your arms tonight or in his arms tonight

Jeg har faktisk hatt ganske gode nattevakter, så det var egentlig en fin start tilbake på jobb etter ferie. Nå har jeg fri inntil tirsdag som i utgangspunktet skulle blitt brukt på å besøke Monchita. Men jeg har avbestilt togturen grunnet oppblusset av smitte. Avgjørelsen ble egentlig tatt allerede forrige uke, og jeg har vært veldig fornøyd med det siden det betyr at jeg får tid for meg selv. Det er svært etterlengtet, og jeg føler at jeg endelig får gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre over lenger tid. Men det er en ganske lang liste, så jeg tviler på at jeg får gjort alt. I morgen er planen å reise til IKEA-- for jeg får visst ikke nok av stedet. Neida, nå skal det sies at før jeg var på IKEA med Volla for to uker siden, så har jeg ikke vært der på måneder (muligens et år). Bestilte meg nye plakater til veggen min, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å se hvordan veggen min blir. Trengte bare litt forandring i omgivelsene mine, og plakater er en relativ enkel måte å gjøre det på. Kjenner at det blir kaldere for tiden og det er nesten merkelig å ta på meg jeans når jeg har blitt så vant til å gå rundt i bukser. Linbuksene jeg kjøpte for en stund siden har blitt en klar favoritt, og om jeg hadde funnet de i flere farger hadde jeg absolutt ha kjøpt de. For jeg er den personen som forelsker seg i ett plagg og kjøper det i flere farger. Men jeg kjenner også at jeg gleder meg til å dra frem mine boots og ha på meg de litt mer tykkere jakkene mine. Etter nattevakt sov jeg kun i 2 og en halv time i dag, så jeg er ganske redusert. Det blir gledelig å legge meg, og forhåpentligvis tar det ikke så lang tid før jeg har kommet meg tilbake til normal døgnrytme. Men siden jeg fortsatt fungerer til en viss grad i dag, så skal jeg nok få ordnet litt av de tingene som står på listen min.

don't know how to keep loving you now that I know you so well

Det føles litt ut som om det var sommer da jeg dro hjemmeifra, og at det var høst da jeg kom hjem. Jeg sa spøkende til Volla og Mog at jeg drev med forskning på småbarnsfamilier, og at jeg brukte metoden deltakende observasjon. Selv om jeg er veldig glad i familien min og alle tantebarn, er jeg sjeleglad for å være hjemme akkurat nå. Å slippe avbrutt søvn, det å skifte bleier, den endeløse sirkelen med å vaske klær og tøy, temper tantrums, o.l. føles ut som luksus. Ellers har jeg fått gått en del turer i fjell den siste uken, og to av de turene varte i rundt seks timer hver. Det føles ikke ut som det når man er og går i vakker natur. Jeg har gått i dette spesifikke fjellet så mange ganger, men jeg har aldri gått helt til toppen og de rutene vi gikk. På siste kvelden vi var på besøk hos Lynx og co lagde Lynx lammelår. Monchita og jeg hadde kjøpt noen lokale pølser som vi hadde veldig lyst på. Altså, kan hende vi var skrubbsultne, men det var innmari god middag. Vi reiste hjem i går, og det gikk heldigvis uten noen komplikasjoner. For det skjedde jo selvfølgelig ikke da vi reiste til Lynx og co. Toget var innstilt på hele strekningen, ingen av oss hadde fått noe informasjon. De var lite behjelpelige på togstasjonen fordi de ikke hadde fått noe særlig informasjon selv. Vi ble bare bedt om å hoppe på toget til flyplassen for å spørre om ytterligere hjelp der. Volla endte opp på et fly med to kids alene midt i den tiden den mellomste niesen egentlig skal sove. Jeg og mamma endte opp på en buss med videre beskjed om at vi skulle få beskjed om hvordan vi skulle komme oss til vår siste destinasjon, da bussen kun kjørte delvis til hvor vi skulle. Heldigvis var det en veldig behjelpelig bussjåfør, og vi fikk omsider beskjed om at det ble en taxitur den siste retningen. Det ble dyrt for togselskapet for å si det sånn. Vi hadde trolig aldri valgt å reise den dagen dersom vi hadde blitt informert på forhånd. Det ble så mye stress og en reisevei på 10 timer. I går måtte jeg ta turen til butikken siden det omtrent ikke var mat i huset, og fordi jeg skal på jobb igjen på mandag. Jeg ble faktisk litt sjokkert over hvor fult det var på senteret, og jeg prøvde jo å opprettholde distanse til folk, men til tider var det faktisk umulig. På veien hjem var jeg så heldig at det begynte å regne. Først syntes jeg egentlig at det var litt deilig. Det føltes litt ut som om været gjenspeilte følelsene mine, da jeg var ganske sliten. I ett minutt regnet det litt mindre, og jeg tenkte at jeg hadde utrolig flaks. Men så begynte det på igjen, og denne gangen regnet det ganske mye. På det siste partiet hjem begynte det å hagle også. Var klissvåt da jeg kom hjem for å si det sånn. Jeg har sovet igjennom hele natta, og det har jeg ikke gjort på et par uker nå. Tillot meg å ligge i sengen i et par timer før jeg faktisk stod opp. Volla som ringte på Facetime sa: "ja, i dag er vel egentlig din eneste ordentlige fridag i ferien". Jeg har ryddet og vasket i dag, og det har vært etterlengtet. Har liksom ikke fått vasket og ryddet ordentlig når det har vært besøk her og når jeg har vært borte på besøk. Siden høsten har kommet har jeg også ryddet bort det meste av sommertøy fra garderoben. Det er nytt sengetøy på sengen, og det blir utrolig deilig å få lagt seg i den nydusjet. Jeg har forresten endelig klippet håret kort igjen, så det er ganske deilig å vaske håret. I morgen venter første dag på jobb etter ferie på meg. Det er riktignok kun to nattevakter jeg skal jobbe denne uken, og jeg har derfor planlagt å besøke Monchita. Men vi fant ut av at det kanskje ikke var så lurt grunnet økning i covid-tilfeller der hun bor. Det blir nok deilig å få være hjemme og slappe av, dog jeg har et par ting på planen min for denne uken som jeg helst skal få gjennomført. 

you're the key to my peace of mind

Jeg har innsett at som nybakt mor, går du sannsynligvis rundt og lukter litt babygulp hele tiden. Tror de fleste verken har nok tøy eller tid til å skifte for hver gang man får gulp på seg. Dagene går både sakte og raskt på samme tid. Med barn i hus skal alle aktiviteter planlegges rundt når kidsa skal sove. Det føles ganske annerledes ut enn det jeg er vant til i mitt eget dagligliv. I går dro vi faktisk på skogstur i en skog nærmere enn jeg ante at det fantes skog. I sekundet jeg begynte å gå inn stien fikk jeg et myggestikk. Det som var fint med å være på besøk hos Volla, var at det omtrent ikke fantes mygg. Og jeg ble faktisk aldri bitt da vi gikk i skogen. Her derimot, er det så mye mygg i skogen at det føles ut som et mareritt (for meg). Vi fant en del kantarell og litt traktkantarell. Kunne nok ha funnet mer, men jeg gjorde det klart at det var nok for meg etter en stund. Føltes ut som om jeg hadde blitt stukket overalt, og da jeg kom hjem telte jeg ti nye myggestikk. Ble heldigvis beskyttet med jakken min, men lårene mine var som et festmåltid for myggen. Jeg har oppdaget flere stikk etterhvert, og jeg har mistet tellingen. Men jeg skal definitivt ikke gå i den skogen igjen. Vi hadde planer om å dra på kjøpesenteret i dag, men bestemte oss for å bli hjemme. Men så reiste vi mot sentrum uansett, for Volla hadde veldig lyst til å prøve Booba-te her i Norge. Hun forelsket seg visst i sånn te for over et tiår siden. Jeg må innrømme at det var litt merkelig for min smak. Selve teen var veldig god, men jeg er ikke helt med på tapioca. I morgen er planen å dra på kjøpesenteret og ordne en bursdagsgave til broderen. Har også ønsker om å kjøpe et par greier som jeg synes jeg mangler i klesskapet. Tror kanskje også det er på tide å kjøpe nye jobbsko. Men det skal jeg ha litt i bakhodet mens jeg drar på besøk til Lynx og co. Det føles litt ut som om jeg lever i fremtiden, for jeg tror konstant at det er nærmere fredag enn det faktisk er. Samtidig finner jeg tid til å stoppe opp innimellom og telle antall dager jeg har igjen av ferie. Ellers driver vi og søker etter leiligheter til broderen og kjæresten som planlegger å kjøpe leilighet sammen. Det er egentlig ganske artig, for du får jo sett på interiørvalget til ulike mennesker. 

You memorized those unscripted lines. Desperate for some kind of clue: when the scale tipped, when you inherited a fight that you were born to lose

Må si at jeg var temmelig sliten på fredagen etter jobb. Men jeg skulle forsøke å bli ferdig med alt jeg hadde på listen min. Fikk krysset av tre av fem ting før jeg reiste avgårde på besøk til Volla og Mog. Der fikk jeg hilst på min nyeste niese for første gang, og det var ganske stas. Det er som vanlig lite fred og ro å få i et hus med småbarn, og jeg kjenner fortsatt på at jeg angrer på at jeg har lagt hele ferien på å besøke søstrene mine, fremfor å ta litt tid for meg selv. Samtidig er det veldig koselig med kidsa, og det er spesielt hyggelig å holde en baby igjen. Volla og Mog er bitt av soppmyggen, så jeg har nesten vært med på to soppturer per dag. Men jeg satte ned foten og bad om å få bli hjemme mens de dro på den andre soppturen deres. Det har likevel vært artig å være med på noe jeg vanligvis ikke pleier å gjøre, og det er lenge siden jeg har gravd ned i jorden med fingrene mine uten å bli redd for mark og diverse. Jeg er ikke immun ennå, men jeg sluttet plutselig å tenke på det mens jeg gravde opp sopp. Foruten soppturer, dro jeg og Volla innom IKEA en dag. Det var en etterlengtet tur, og det var hyggelig å spasere rundt med en annen person som også liker å gå rundt og bli inspirert. I går reiste jeg, Volla og kidsa med toget østover. Jeg i retur hjemover, og de på besøk til foreldrene våre. Det gikk egentlig veldig fint på togturen, men det ble også en ganske lang dag i går. Vi forsøkte å bake kake og lage mousse i skjul for broderen som fylte år på fredag. Jeg var ganske klar for å legge meg i går, men med barn i huset er det sjeldent at man sover lenge. Nå er jeg hjemme i en uke før jeg reiser til Lynx og co. Så jeg skal prøve å gjøre unna litt sånne greier som jeg er nødt til å ordne med. Det er merkelig det-- synes jeg lever et forholdsvis rolig liv, men i det siste føles det ut som om jeg alltid henger litt etter med gjøremålslista. Jaja, tror det bare er voksenlivet. I morgen skal vi faktisk forsøke å se om vi finner noe sopp her i området, så det blir spennende å se. 

come away with me and we'll kiss on a mountaintop

Hei, hei, hei. Jeg er kommet til et punkt hvor jeg tydeligvis blir akutt sliten på jobb. Se for deg at jeg er en ballong og at det plutselig oppstår et hull i ballongen, og all lufta bare forsvinner. Det er slik jeg har følt meg den siste uken. Foruten et par vakter i helgen som har vært de fineste vaktene jeg har hatt på lenge. Så det er godt at jeg kun har tre vakter igjen før jeg har FERIE. Det som kanskje er litt dumt, er at jeg reiser på lørdag. Jeg skal prøve å få pakket på torsdag, slik at jeg kan reise på butikken for å kjøpe det jeg eventuelt mangler etter jobb på fredag. I morgen har jeg atter en fridag, og det blir gledelig. Akkurat nå er jeg så sliten at jeg kjenner at jeg er skikkelig gråtelabil. Planen er egentlig bare å kjøre et par runder med vask, også vil jeg helst slappe av så godt jeg klarer. Skal ihvertfall sove uten alarm i natt. Nå må jeg faktisk få dratt frem strikketøyet, for jeg har seriøst ikke strikket selv om jeg flere ganger har planlagt å strikke i det siste. Også må jeg skrive ned mine ukentlige mål.