send eg mine tanker, kjenner du de då

Jeg brast nettopp i gråt. I dag fikk jeg tilbake karakter på bacheloroppgaven, og det gikk dårligere enn jeg ønsket. Samtidig var det akkurat den karakteren som var mantraen på slutten av dagen, for jeg følte meg så sikker. Og i det siste så blir ting ofte som jeg sier det blir. Jeg er såklart misfornøyd, for jeg føler absolutt ikke at det er den karakteren oppgaven min fortjener. Men jeg følte ikke meg så veldig trist. Da jeg hadde mitt siste møte med veilederen min på skolen spurte hun meg om jeg kunne sende karakteren min når jeg fikk den. Ja, svarte jeg omtrent før hun fikk sagt ferdig setningen. Og det var det jeg gjorde. Etter jeg sendte melding til læreren, leste jeg en melding fra T-vennen min, som jeg i det siste har innsett har vært en stor støttespiller de siste månedene. I det siste har han nærmest blitt coachen min i "hvordan å mentalt prosessere å gå fra student til sykepleier". Etter jeg leste hans melding, oppdaget jeg at veilederen min hadde svart. Hun skrev en veldig viktig setning, som jeg selv var og er klar over. Men det er alltid godt at en lærer som har rollen å sette karakterer sier dette: "karakteren sier ikke nødvendigvis så mye om hvor dyktig sykepleieren er i praksis". Da jeg leste dette brast jeg i gråt. Må innrømme at jeg har hatt en slitsom dag, og at jeg på slutten av dagens kurs nesten sovnet. Da er sannsynligheten for gråt ennå større. Men hun har rett; karakterer definerer verken deg som person eller dine evner. Og jeg tror at så fort man innser det faktum, så blir det enklere å takle a4-skoleganger. Jeg kjenner ihvertfall en påminnelse om at jeg har gode mennesker rundt meg, hvilket jeg er evig takknemlig for. 

på ringen står det blankt at du er min hjerteknuser

Her er den nye jakken min. Er fortsatt veldig forelsket. I dag er jeg sliten, sliten, og sliten. Også er jeg trøtt, trøtt og trøtt. Jeg var på kurs hele dagen og fikk nyte selskapet av Sugar halve dagen ihvertfall. Da hun dro gjenstod en del av kurset som skulle vare i fire timer, og jeg valgte å sette meg utenfor rommet der undervisningen skulle foregå fremfor kantinen der de fleste plasserte seg. "Jeg orker ikke å være sosial i dag," sa jeg til Sugar før hun forlot meg. Da jeg gikk for å sette meg, så jeg at det var en annen som hadde tenkt likt som meg, og jeg endte opp med å sette meg ved personen. Vi begynte å prate litt sånn delvis, for jeg prøvde å lese fan fiction som jeg startet på i dag morges. Tilslutt la jeg fra meg mobilen min, og vi pratet om den skumle prosessen fra å gå fra å være student til å bli sykepleier. Det som kanskje er litt beroligende, er at nesten alle opplever at det er skummelt. Jeg sa til henne at jeg tror det blir noen ganske harde måneder fremover. Sugar dro til skolen for å lese, og i et øyeblikk ble jeg redd for at jeg hadde glemt en eksamen, men hun forklarte at hun gjorde det for å forberede seg. Og jeg forstår det godt. Det er nesten som om det først er nå vi virkelig leser. Jeg har forsøkt å bruke de siste dagene på å lese igjennom prosedyrer, for jeg kan ca. ingenting. De neste månedene blir kanskje den bratteste læringskurven, og da har jeg vel bøkene mine å se frem til! Uansett, den siste delen av dagens kurs var overraskende morsom. Vi satt alle inne i et klasserom med pc'er, og en veldig artig kursleder. Det minte meg litt om å gå på videregående igjen. Klassen hadde god kjemi, og læreren tullet. Det var merkelig nok gøy, og jeg kjente jeg ble litt vemodig for å igjen bli påmint på det faktum at jeg ikke lenger er student. Kjøpte meg faktisk sykepleieskilt i går, etter at jeg innså at jeg gikk rundt med et "sykepleiestudent" skilt som jeg tydeligvis ikke kan bruke lenger. I morgen skal jeg en tur innad jobben før resten av dagen blir kurs nok en gang. Jeg må innrømme at jeg er veldig spent på denne uken. Blir ikke overrasket om jeg plages med stive ledd og høy nakke, det er tross alt mye nervepirrende jeg skal igjennom. Nå tror jeg at jeg dedikerer resten av kvelden til fan fiction, og ikke annet. Tror det er spesielt viktig med pauser i sånne faser av livet der stress har en stor rolle i bildet. Min mestringsmetode er faktisk å tenke på sommerjobben som en praksisperiode. Den er bare litt annerledes, men det er greit. 

lurer på om du finst der ute nå

Right now I'm skyping with a friend, frantically trying to finish our presentation for tomorrow. Our substitute teacher said we had to have it tomorrow, even though one of us is having an exam. But to be honest, I don't really care too much. I'm happy to finish. Anyways, can't wait for tomorrow. A brown-haired girl I know, with a name starting with an A - is turning 18 tomorrow. It's quite cool to turn 18 on the 18 of November. In a couple of years, she might be the girl on the picture. WITH LOTS OF BABIES!! HEHEHEH