Viser innlegg med etiketten into you by ariana grande. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten into you by ariana grande. Vis alle innlegg

søndag 31. juli 2016

I'm so into you, I can barely breathe. And all I want to do is to fall in deep

Forleden dag kjøpte jeg grått laken. Er ikke vant til det i det hele tatt, så det var nesten litt merkelig da jeg skiftet på sengen i dag. Søndager er en av de dagene jeg trenger å ha fri, når jeg får ryddet rommet og føler at ting er på plass. Foretrekker å rydde på morgenen for da er det lyst, og jeg kan se støv enklere. Det betyr at jeg ikke alltids rydder på en søndag dersom jeg har en dagvakt den dagen. I dag har jeg til og med ryddet mer ut av skapet mitt, kvittet meg med ganske mange plagg, og fylt en pose med sko som skal til Fretex. Det bør nesten være åpenbart når det er et plagg som du ikke har brukt på et år, plagg som er urørte, plagg som du alltids unngår. Det er en veldig deilig følelse av å kvitte seg med ting. Over de siste månedene har jeg innsett at jeg faktisk er ganske glad i kjoler. Har i hvertfall ni kjoler i klesskapet mitt nå. Laget meg lunsj av pasta, egg, skinke, kikerter og rød pesto. Altså ting jeg fant i matskapet. Det ble overraskende godt. Nå har jeg gravd frem en gammel bok. Den ble utgitt i 96, 20 år siden. Den er like morsom uansett. I går spiste jeg middag med Kiwi. Vi skulle i utgangspunktet møte Gemma, men hun kunne ikke likevel. Så vi spiste mat, drakk vin, oppdaterte hverandre om livet. Det er tross alt tre uker siden jeg sist så Kiwi. Etter dessert, gikk vi videre for å sette oss ned for en drink (øl i mitt tilfelle). Stedet er ikke helt min greie, men sist Kiwi og jeg satt der, var forrige sommer når vi planla alle steder vi ville reise. Det er ganske sykt at det snart er et år siden hele greia startet. Jeg fikk øye på en bartender som jeg er ganske sikker jobbet på et utested i samme navn som stedet vi satt, forrige Halloween. "Jeg nøt å sitte inne på uteklubben og stirre stygt på andre (og innimellom stirre på den pene bartenderen) for å virke skremmende" skrev jeg om bartenderen i fjor. Tror i hvertfall at det er samme karen, for jeg kjente igjen ansiktet. Han var veldig pen! I stedet for å gå ut, dro vi hjem. Jeg reiste hjem til en kopp te og sjokolade. Har funnet tid for trening de siste tre dagene, så kroppen er støl. Ellers har det vært jobb som har okkupert tiden min. Kiwi sa i går: "jeg føler liksom at du ikke jobber". Joda, jeg gjør det. Heldigvis er neste uke siste uke i sommerturnusen min. Men da er det bryllup som står på planen, hvilket er ganske sykt å tenke på. Tiden går altfor fort. Nå er jeg nødt til å booke et bord for morgendagen, har glemt av at jeg skal feire bursdagen min. Det var liksom så lenge til første august, men det er visst i morgen! 

onsdag 27. juli 2016

a little less conversation, and a little more touch my body

Dammit, I've lost my hair tie somewhere. Been losing my Carmex's as well, though my belieber friend sent me a picture of a Carmex in their car. Pretty sure Lynx also has accidentally stolen one of mine. Oh my god, just went for a hunt round the house to see if I could find my hair tie-- I traced all of my steps, couldn't find it, only to see it on the bloody chair I've been sitting on. Right. Yesterday, work was a bit exhausting. To be honest, the past few weeks have been pretty busy. I can't remember last summer being as busy as this summer. At least we've been effective, and done a lot of things in a short amount of time. But it did mean that I was pretty tired yesterday, and I especially felt it when I woke up yesterday morning, and when I was on my way to town. I nearly fell asleep on the train. You know when your head just feels so heavy, and your eyelids are drooping no matter how many times you keep telling yourself to keep your eyes open. I was on my way to meet Gemma. It's been more than three months since Kiwi and I cried our eyes out in a taxi on our way to the airport, due to parting with the rest of our group. I jokingly told Gemma to meet me by a fountain with a red rose. I was there first, and waited patiently for her, people probably being suspicious of whether I was playing Pokemon Go or not. I wasn't then. After waiting for awhile, I finally spotted her, and we rushed towards each other to embrace. It's so strange, because it's been months, but it feels like it was just yesterday we left each other. I dragged her along shopping with me, cause I had a few things to get done. But I was so exhausted from work, I decided one store was enough. "When you said you were going to drag me along shopping, I wasn't just expecting one shop," Gemma said. We decided to sit down at a cafe with a nice view. We both had tea, both with something sweet to eat. I felt a bit British, though Gemma doesn't really have tea. We caught up, got the latest gossip from a few of our fellow travellers. She also told me about her travels after our trip together. After sitting down for for an hour (more or less), we met up with her younger brother and cousin, and walked to one of my favourite spots in town, sat down and spoke some more. I did play some Pokemon Go then. Anyway, Gemma had other family members come into town, so she had to get back at some point. It was around 8 pm, and I said she might want to get going. So we walked, parted our ways. "This time there will be no tears," I said. She laughingly agreed. Gemma is the one person I met on my trip that I instantly felt a connection with- it's like I've always known her. And yesterday was great because that feeling hasn't changed. I spoke rusty English, gesticulated when I could put words to my thoughts. It's very obvious I've not spoken English in a long time. Anyway, she thought the SALG sign was saying "slag". I am almost always guaranteed a laugh with Gemma. Pretty sure she's coming for my birthday dinner, which is nice. I nearly passed out once I got home yesterday, and I slept till nine am today. Luckily I have an evening shift today. I am just really looking forward to a bit of time off soon.