in my darkness I remember momma’s words reoccur to me: "surrender to the good lord, and he’ll wipe your slate clean"

Jeg gråt på morgenen i dag, leste en fan fiction som overrasket meg. Noen ganger kjenner jeg trangen til å gråte, men jeg venter på at det skal skje på en naturlig måte, setter ikke det i gang selv. Det er da det føles best, føles mest rensende. Det var en lettelse da det endelig skjedde i dag, og hodet kjennes lettere samtidig som det fortsatt kjennes tungt. Jeg har ryddet som vanlig, heldigvis kjent en ro i kroppen igjen. Jeg så på en sci-fi i går, og det gjør meg alltids så betenksom, og så lenge filmen er i baktankene, så farges livet av den. Det er sjeldent at jeg orker å se på sånne filmer, og den bestemte filmen har ligget på Netflix-lista mi i en stund. Det er vel fordi at jeg påvirkes i så stor grad, mens mine faste romantiske komedier er glemt innen et par timer i etterkant. Jeg må si at jeg har hatt veldig interessante drømmer i det siste, og noe av det som sitter veldig igjen er Ale som er så fascinert av en penn med Mallorca-relatert design i en liten matvarebutikk i en ørkenen et sted. Jeg har nettopp kjøpt meg take-away, og hun lurer på om vi skal sette oss på en restaurant liksom. (Nå er vi tilbake til det virkelige liv) Jeg skubbet Horatio ut av vinduet, der han forsøkte å krype inn. Får litt dårlig samvittighet, og jeg minnes barndommen hvor jeg lagde "hus" til hamstere og andre smågnagere i skolegården. Jeg har skrevet mine mål for neste uke, og jeg har pirket på alle kvisene selv om jeg ikke skal gjøre det. Jeg våknet relativt tidlig fordi jeg har hatt på vekkerklokke. Forsøker å komme meg i rutine igjen, så jeg slipper å være så sliten i hverdagene. Søvnen er fortsatt av dårlig kvalitet, foruten de nettene hvor kroppen er nødt til å ta igjen søvn. Forrige dagen lurte jeg på om jeg skulle begynne å ta naps igjen. Jeg gjorde jo det i en periode, og jeg sov så godt. Det er som yngste nevøen som skulle stoppe med å sove på dagen, men det endte med at han sov mindre om nettene. Kanskje det er sånn med meg også? Jeg leste ferdig første boka i pensumlitteraturen for dette emnet i går kveld, og jeg er så glad. Det var ikke en bok designet for meg, og jeg håper at neste blir langt mer interessant. Det er en del av meg som ønsker å være i forkant, begynne på neste bok, begynne på problemstillingen til neste eksamen nå. Men det er søndag, og jeg skal ha fri. Nå skal jeg spise lunsj og lese en favoritt fan fiction som er den mest terapeutiske fiksjonen jeg har lest. 

there's blood on my hands, and my lips aren’t clean

Today has been a usual Sunday in terms of cleaning. I've done a pretty extensive clean, gotten rid of a lot of dust. I found a box of old papers in my old bedroom, so I sorted through them (some of them were ten years old) and threw out most of it. I did a lot of great notes when in school, but most of them are on my computer anyway. And though I threw away quite a few great notes that I don't have on my computer, I still haven't looked at these notes in years before now. So why keep them if you're not going to use them? I'll keep things that I know will be useful, but throw away most things that can be useful. Because those things that can be useful, are most likely to sit and collect dust. Pictured above is my everyday toiletries that I organised in this organisator the other day. To the left I've got my facemask (Origins Drink Up 10 Minute mask), scrubs (Origins GinZing refreshing scrub cleanser and Garnier Pure Active 3-in-1), facemask and cotton pads. In the drawer, this compartment is the furthest from my reach, because I don't use these products daily. The middle compartment on the upper side in this picture contains my eye creams (Origins GinZing refreshing eye cream, Body Shop Aloe Vera Eye Defense and Kiehl's Midnight recovery eye cream). The upper compartment on the left side contains mostly teeth-related things as my tooth brush, but also a comb for eyelashes? I've never quite understood what the tool is for, but I use it as a comb for my eyebrows. The lower, left compartment contains a mix of face products (La Roche-Posay Effaclar Duo, The Ordinary natural moisturizing factors + HA, Kiehl's Midnight recovery concentrate, Origins GinZing Energy-boosting moisturizer and The Ordinary Hyaluronic Acid 2% + B5). Some of these products are my staples, but a lot of them I'm testing out. I finished Stranger Things yesterday-- I was hooked like reading a good book. I do really enjoy science fiction when it's done right, and I truly enjoyed this take on it. The series reminded me of E.T. and Super 8, both of which are directed by Steven Spielberg. I did read later on that they were inspired by Spielberg. The character "Nancy" was also an uncanny reminder of "Alison Argent" from Teen Wolf. I think their character development is pretty much the same. But you know, all of this is just factoring in on my liking of the show. It's just sad that I have to wait months for the next season. But then again, I hope they're taking time to make a second season which is as good, if not better than first. I've got to eat some lunch now, and then I hope I have a good work-out session later on tonight. I've been slacking, and I even bought a bag of crisps yesterday. Not good, but also, yum. 

I wanna come near and give ya every part of me. But there is blood on my hands, and my lips aren’t clean

I skrivende stund sitter jeg på balkongen og nyter det siste av dagens finvær. Norge er ekstremt fint når solen skinner. Som min belieber friend sa: "huleboerne kommer ut". Og de fleste er glade. Det er så deilig å være omringet glade mennesker, og av den grunn forlater jeg sjelden Norge på sommeren. Mens jeg lurte på om jeg skulle ha på bikini under klærne mine eller ei (forsøker alltid å være klar for alt), fant jeg faktisk øreproppene mine i undertøyskuffen. Må ha dratt de med mens jeg brettet undertøyet mitt. Ja, jeg er av typen som bretter undertøyet mitt. Jeg ble veldig glad for å finne de, men oppdaget også at den ene bikinitrusen min har begynt å smelte. Så nå har jeg bestilt nye bikinitruser hjem. Synd da, at jeg så kanskje drømme badedrakten. Har hatt lyst på badedrakt flere år nå, men synes ofte at de er litt upraktiske fordi du får veldig skille hvis du skal sole deg i badedrakt, også forblir du lenger våt med en badedrakt enn bikini når du bader. Uansett, kan godt hende den blir min. Jeg stod opp tidligere enn planlagt, men lå likevel i sengen til vekkeklokken gikk. Deretter spiste jeg frokost, trente, hang opp klær, og dusjet. Rakk ikke å børste håret før jeg løp for å rekke bussen. Jeg var vel egentlig sen, men satset på at bussen også var sen. Den er som oftest det, og i dag hadde jeg rett. Jeg møtte min belieber friend på Oslo City, hvor vi kikket på alle ting vi egentlig ikke har råd til å kjøpe. Også satte vi oss og spiste et sunnere måltid enn vanlig. Vi satt og pratet, jeg hadde plassert mobilen i sekken. Fikk naturligvis ikke med meg at Kiwi hadde ringt, men det overrasket meg ikke, for vi hadde satt der en stund. Hun kom gående fra hvorenn hun befant seg, mens vi satt og ventet. Jeg fikk meg et sjokk da jeg så Kiwi, fordi hun har forandret seg på håret. Det er rart når jeg er blitt så vant til å se henne med èn type frisyre så ofte, også blir hun plutselig mørkere på håret. Vi gikk på butikken, kjøpte med oss bakvarer og drikke, før vi gikk mot slottsparken. Kiwi klagde på at kongen ikke var ute i parken, jeg antok at det skyldtes fordi han innerst inne er en introvert. Kiwi og min belieber friend snakket, jeg satt i solen og fulgte med på samtalen. Det er ikke alltids jeg føler for å prate. Er jo egentlig ikke så pratsom av meg selv. Vi forsøkte å lage en koreografi til brudevalsen. Kiwi var koreograf, jeg var "stand in" og fulgte egentlig bare instruksene til Kiwi. Det var artig. Jeg har spist to is i dag, og nå tror jeg at jeg skal legge meg ned på balkongen og høre på River av Leon Bridges. Det er instant-relaxation liksom. Den sangen og re:stacks av Bon Iver. 

Been travelling these wide roads for so long. My heart's been far from you, 10,000 miles gone

Jeg har hatt en bra dag i dag. Sov lenge, mobilen lå på pulten i "flymodus" igjennom natta. Jeg hadde en noe smertefull treningsøkt. Jeg falt i det jeg forsøkte meg på å stå på hodet. Jadda, det er fortsatt et mål, men hittil har jeg vært veldig redd for å falle. Er det fortsatt, men i dag falt jeg for første gang, og første tanken som gikk i hodet var "nå skader jeg meg skikkelig". Jeg gjorde heldigvis ikke det, men jeg følte meg et steg nærmere målet. Fordi du er nødt til å falle et par ganger for å kunne klare det. I dag var det håndballkamp mellom Norge og Frankrike, og jeg hadde allerede bestemt meg for at vi skulle tape. Sitter ofte med tanker om hvordan sluttresultatet blir i forkant av en kamp. Noen ganger tar jeg feil, men ofte tar jeg også riktig. Jeg visste på forhånd at Frankrike har regjert som (mannlig) håndballnasjon en lang stund, og på en god dag er de overlegne. Men det har seg slik at mye sport handler om det mentale spillet. Jeg ser det veldig ofte at man undervurderer (trenger ikke å være bevisst, ofte noe som skjer i ubevisstheten) land som riktignok ikke er på lik høyde som de beste. Men når man undervurderer, spiller man ikke 100%. Det var nok det som skjedde i dag; Frankrike var kjepphøye, spilte dårligere enn sitt beste, og Norge endte med seier. Historisk seier, for nå skal vi spille i semi-finalen! Alle kudos til Norge som spilte flott i kveld. De spilte mer disiplinert enn jeg har sett hittil, og de holdt seg for det meste rolig. Det er flott å se samarbeidet som foregår, og den nesten palpable lagånden. Takk for Erevik i dag, det trengte vi. Og at Berge tok avgjørelser så tidlig når han så ting ikke fungerte. Nå skal jeg se på Teen Wolf og lakke neglene (insert neglelakk emoji). 

take me to your river, I wanna go

Himmelen er et dynamisk bilde som jeg aldri går lei. Det har nesten blitt en del av min daglige rutine-- å sette meg på balkongen og observere himmelen, solnedgangen og alt annet jeg finner. Det gir meg en indre fred og ro som jeg ikke har funnet andre steder. Dagen i dag ble brukt på en ordentlig rengjøring av soverommet, ettersom jeg ikke husket sist det ble gjort. Å vite at hybelkaninene befinner seg i støvsugeren, og ikke lenger under senga gir meg en annen type ro. Byttet bilder i bilderammene mine som står i vinduskarmen, gamle plassert tilbake i fotoalbumet. Vasket sminkekoster, vasket skinnsko og smurt de inn med nytt lag voks. Laget en "to do" liste for første gang på en måned kanskje. Bestemt meg for å trene i dag også, så da har jeg endelig klart å få livet på en ordentlig sti igjen, etter uker i villmarken. Viktig å minne seg selv på at det er ingen som vet alt, ingen som har alle svarene. Du og jeg, vi er ikke de eneste som faller utenfor stien innimellom. Med et smil om munnen, sier jeg god tirsdag. I kveld gleder jeg meg til å se på Kongen på haugen, beste tv-programmet jeg har sett på lange tider. Broren min tittet rart på meg da jeg så den første episoden på reprise. Lo så det verket i kroppen. Nå skal jeg finne frem yoga-matten min. 

Been traveling these wide roads for so long. My heart’s been far from you, ten-thousand miles gone

I finished reading the Lovely Bones at 2 am, technically Thursday, whilst my sister and her friend was giggling in the neighbour room. In the library, there were two copies of the book. One paperback and a hardcover book. I chose the paperback, because prefer the feeling of holding a paperback more than I do with a hardcover. It also looked so worn and loved, that I couldn't not pick that one. It's one of my favourite parts about the library, finding worn books that smells of old book and all it's been through. There's no summary on this paperback, nor can I find an official summary for it. It's narrated by a girl named Susie Salmon. She's dead, was murdered, and tells her story from heaven, looking down at her family. I mentioned that I'd seen the movie, so I knew bits of the story. But with all film adaptations, there's always details and scenes that'll be left out. Mainly because it doesn't translate as well as on film like it does in the book. It's been awhile since I've seen the movie, and I've already put it in my list to do, so it's somewhat hazy what I remember. The book is more gruesome in details than I remember the movie. But hands down, it's a beautiful novel. From the first line, it's caught you. And it's hard to put the book down, which is why I ended up reading it until 2 am. There's so much to the book, despite being only about 400 pages. It's not only about a dead girl, it's about handling grief, society, growing up, etcetera. It's a definite recommendation of mine, one of those you won't forget. One of the things I did when being in a funk this week, was to immerse myself into the One Direction world. It's a known strategy for me, as they almost always manage to put a smile on my face. It's nice to enjoy them whilst they're still together, having fun being loons. Been rewatching their gig at iTunes Festival, because it's extremely rare that they do gigs for small crowds nowadays. It's something I would definitely have been for them to do, but there's more money in stadiums. Artists don't have to play as many gigs in order to earn the same amount of money, which means they get more breaks, and that way more people get to see them. However, as my Tumblr friend told me "quality over quantity". I escaped my bed and the darkness today in order to buy chocolate, Cheez doodles and grapes. It was worth it, my sweet tooth says. The bod says something else entirely, and would probably enjoy it more if I'd start exercising again. Before I go I would very much like to recommend a beautiful song. It's called River by Leon Bridges. It's just really good. I listened to it in the midst of the most stressful part of a handball match. I was really agitated, irritated, and angry. It's rare to see me as agitated and angry outside watching a handball match. The tendency to scream and shout profanities is also big. Which is maybe why the song was so great, because it actually mellowed me out a bit. Made me calm. Maybe listen to it tomorrow morning, when you wake up.