in my darkness I remember momma’s words reoccur to me: "surrender to the good lord, and he’ll wipe your slate clean"

Jeg gråt på morgenen i dag, leste en fan fiction som overrasket meg. Noen ganger kjenner jeg trangen til å gråte, men jeg venter på at det skal skje på en naturlig måte, setter ikke det i gang selv. Det er da det føles best, føles mest rensende. Det var en lettelse da det endelig skjedde i dag, og hodet kjennes lettere samtidig som det fortsatt kjennes tungt. Jeg har ryddet som vanlig, heldigvis kjent en ro i kroppen igjen. Jeg så på en sci-fi i går, og det gjør meg alltids så betenksom, og så lenge filmen er i baktankene, så farges livet av den. Det er sjeldent at jeg orker å se på sånne filmer, og den bestemte filmen har ligget på Netflix-lista mi i en stund. Det er vel fordi at jeg påvirkes i så stor grad, mens mine faste romantiske komedier er glemt innen et par timer i etterkant. Jeg må si at jeg har hatt veldig interessante drømmer i det siste, og noe av det som sitter veldig igjen er Ale som er så fascinert av en penn med Mallorca-relatert design i en liten matvarebutikk i en ørkenen et sted. Jeg har nettopp kjøpt meg take-away, og hun lurer på om vi skal sette oss på en restaurant liksom. (Nå er vi tilbake til det virkelige liv) Jeg skubbet Horatio ut av vinduet, der han forsøkte å krype inn. Får litt dårlig samvittighet, og jeg minnes barndommen hvor jeg lagde "hus" til hamstere og andre smågnagere i skolegården. Jeg har skrevet mine mål for neste uke, og jeg har pirket på alle kvisene selv om jeg ikke skal gjøre det. Jeg våknet relativt tidlig fordi jeg har hatt på vekkerklokke. Forsøker å komme meg i rutine igjen, så jeg slipper å være så sliten i hverdagene. Søvnen er fortsatt av dårlig kvalitet, foruten de nettene hvor kroppen er nødt til å ta igjen søvn. Forrige dagen lurte jeg på om jeg skulle begynne å ta naps igjen. Jeg gjorde jo det i en periode, og jeg sov så godt. Det er som yngste nevøen som skulle stoppe med å sove på dagen, men det endte med at han sov mindre om nettene. Kanskje det er sånn med meg også? Jeg leste ferdig første boka i pensumlitteraturen for dette emnet i går kveld, og jeg er så glad. Det var ikke en bok designet for meg, og jeg håper at neste blir langt mer interessant. Det er en del av meg som ønsker å være i forkant, begynne på neste bok, begynne på problemstillingen til neste eksamen nå. Men det er søndag, og jeg skal ha fri. Nå skal jeg spise lunsj og lese en favoritt fan fiction som er den mest terapeutiske fiksjonen jeg har lest.