Jeg vet ikke, det er alltids en hyggelig overraskelse når denne lille Niall-figuren faller ut av Kinfolk-magasinet. Glemmer liksom at han er gjemt inni der. Jeg rakk aldri å sette alarmen på fredag morgen for å skaffe billett til konserten, fordi jeg fikk plutselig en mail om forhåndssalg på torsdagen. Jeg var selvfølgelig ikke hjemme, og hadde ikke kodebrikken min tilgjengelig. JA jeg har kodebrikke, og jeg har kontantkort på mobilen. Jeg er gammel, la meg. Uansett, jeg endte opp med å ringe mamma for å få henne til å trykke på brikken og lese opp nummeret for meg, mens jeg fant billett via mobilen der jeg satt på kjøpesenteret med tantebarna. Også trengte jeg ikke å tenke på om jeg skulle sitte eller stå, for jeg valgte visst sitteplass uten å se det? Jeg er riktignok veldig fornøyd med det valget. Det har vært et hyggelig besøk, når jeg ser på det i etterkant, men jeg kan innrømme at de ikke trengte å være her lenger. Det har vært nokså travelt! Nevøene har uendelig med energi, og lillesøster er fortsatt ganske mammadalt, men skal også observere alt. Yngste nevøen hadde en turbukse som jeg ble forelsket i. Du vet når du ser et plagg til et lite barn som du skulle ønske fantes i "stor" versjon. Ja, det var den følelsen jeg hadde, og Volla sa seg enig. Vi fant ikke buksen i butikk, men jeg prøvde på en annen lignende i junior. Det viser seg at jeg kan ha på meg junior. Vi har hatt søsken-tid, hvilket er undervurdert. Vi har spilt et spesifikt bordspill, hvilket muligens har erstattet gin n' rummy for oss. Lynx er dårlig taper, Lumba er gjennomtenkt, og begge tar sjanser. Så er det jeg da, som holder meg til det trygge, og som gjør det litt sånn meh. Det skal sies at jeg vant en runde i går, hvilket var tidenes overraskelse. Om vi hadde bodd i nærheten av hverandre alle sammen, så tror jeg det hadde vært gøy å holde spill-kveld en gang hver uke. Neste gang blir vel til jul. Alarmen min gikk tidlig i morges, fordi jeg skulle assistere Lynx og kidsa ned til togstasjonen. Hun hadde ikke kommet seg ned dit alene med både de tre små, samt bagasjen. Konduktøren lurte på hva som var i prampacken (for den var gigantisk), og jeg bare "eh, tror det er understellet til vogna". Vi rakk ikke klemmer, da jeg hadde gått med bagasjen til godsrommet, mens Lynx og co gikk på toget. Vinket hadet, og så på at toget kjørte av gårde. Tok bussen, og gikk hjem i det fine høstværet. Det er mildere i dag, og jeg luftet den nye grønne kåpen min. Musikken i ørene fikk meg til å sette pris på musikk-- det er liksom en så stor gave i livet, som kan løfte humøret på sekunder. Forrige dagen hadde Niall skrevet om Lewis Capaldi på Twitter, og jeg lo litt. Jeg oppdaget Lewis i starten av august, etter å ha hoppet fra video til video på Youtube. Det er ikke så mange sanger han har ute, men de få han har, er virkelig imponerende. Drømmen hadde vært om Niall faktisk fikk med seg han på turne i Europa, men han har jo allerede valgt en supporter. Jeg hørte i hvertfall på den nyeste singelen til Lewis i morges, mens jeg gikk hjem med et smil om munnen. Jeg har ryddet i flere timer, og fy flate så utrolig deilig å bli kvitt hybelkaniner. Jeg er tilbake på mitt eget rom, og alle barnelekene er borte. Mamma hadde lyst til å beholde barnestolen ved spisebordet, fordi hun syntes den fungerte som en behagelig fotstøtte, men jeg gav henne et blikk da hun sa det, og skjønte at det var uaktuelt. Innimellom er jeg sjef. Jeg innså for litt siden, at jeg hadde fått tilbake karakter på eksamen. Det har gått helt i glemmeboka, og jeg valgte å ikke dvele for lenge. Jeg har liksom vært så usikker, altså helt nede på "lurer på om jeg i det hele tatt består". Det er ikke bare meg, fordi det har vært veldig vanskelig å vurdere hvorvidt man har gjort det bra eller ei. Det viser seg at jeg har gjort det veldig bra, men det er vanskelig å glede seg over det når man ikke forstår hvorfor. Har spurt om begrunnelse, og nå har jeg lest igjennom oppgaven min, litt sånn kritisk. "Hva er det jeg har gjort bra?". Jeg er egentlig nødt til å lese i kveld, og forhåpentligvis klarer jeg det. Ellers må jeg faktisk ta litt lesing i morgen. Det bør kanskje gå greit da, siden det føles veldig ut som søndag i dag med rydding og nytt sengesett på senga. Det venter sjokolade på meg i kveld, i hvertfall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar