Problemstillingen er sendt til læreren for godkjenning, og jeg venter på å starte på eksamenen, samtidig som jeg venter på svar for den forrige. Følelsen av å konstant ha eksamen har antakeligvis ikke særlig god effekt for kroppen, men akkurat nå kjennes det greit. Bare veldig trøtt, og gleder meg til å få tilbake mitt eget rom. Det er noe med at mine egne rutiner er ute av spill, og da føles liksom ting litt feil. Alle kvisene jeg hadde forsvant gradvis, noe jeg synes er vanskelig å peke på årsak til. Muligens en blanding av hudpleie og babysikkel i ansiktet (niesen sitt sikkel. Håper og tror at det ikke finnes babysikkel på boks). Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gjøre det med billetter til Niall Horan, altså om jeg skal velge sitte eller ståplass. Jeg er også livredd for å glemme dagen billettene legges ut for salg. Også synes jeg det er så teit at det i det hele tatt er en greie jeg sitter og tenker på. Jeg har lest litt pensum i kveld, dog pensum som jeg synes er lite relevant, og dermed irriterende å lese. Nå er det såpass seint at jeg antakeligvis skal legge meg straks. Skal forsøke å nyte de siste dagene jeg har med tantebarna, til tross for at barneskrik og alt det kjedelige med barn er en greie. Jeg vet ikke helt om det er en god eller dårlig ting at jeg alltids ender opp med å tenke at jeg aldri skal ha barn etter å være i deres selskap i en stund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar