don't have direction, I'm just rolling down this road, waiting for you to bring me in from out the cold

Altså, i går la jeg meg i topphumør. Jeg har vært veldig effektiv de siste dagene, og jeg følte jeg virkelig gjorde innsats i treningsøkten. I dag startet jeg på drøftingsdelen, som jeg har gruet meg litt til. Det er jo her alt det reelle arbeidet gjøres. Samtidig er det oftest i denne delen hvor jeg begynner å tvile. Akkurat nå sitter jeg litt på kanten, litt usikker, men jeg vet ikke sikkert før jeg har prøvd meg frem. Det er vel det som gjør det så vanskelig. Denne dagen har definitivt vært mindre produktiv kontra de forrige, men det var kanskje et bevisst valg også. Noe pause må man ha. Om jeg kunne blitt ferdig til fredagen liksom, nei da hadde jeg blitt glad. Men det er liksom ikke målet, ukens mål var jo å bli ferdig med teoridelen. Og den er i boks. Jeg har såpass mye tid på meg at jeg ikke ser behovet for å rushe meg igjennom noe. Slik som det går nå, tror jeg det skal gå bra. Jeg stod opp i dag for å kjøpe billett til Sam Smith, fordi det var forsalg i dag på morgenen. Jeg valgte sitteplass på tribunen, selv om jeg kunne fått sitteplass rett ved scenen. Jeg bare ser for meg at i en såpass stor sal, så blir scenen så høy at du sitter og ser oppover. Også kunne jeg valgt å sitte litt lengre bak da, men det er vel en del som skal stå, og det gidder jeg ikke. Jeg sier det, også skal jeg stå på konserten til Sigrid om tre uker. Men altså, konsensusen er at jeg ikke gidder å stå i mengder hvor jeg vet helt sikkert at det er mange ivrige folk. Mens jeg så på oversikten over konserter jeg skal på i fremtiden, så innså jeg at Harry Styles faktisk har konsert i mars-- to dager før eksamen. Jeg er også ganske sikker på at det blir min vanskeligste eksamen i tillegg, så det er jo fint. Jeg kjøpte jo faktisk billettene før jeg visste noe om skole, så det var jo alltids en risiko at det ikke ville gå som ønsket. Er litt i tvil om hva jeg skal gjøre, men hittil så tror jeg at jeg kommer til å dra likevel. Det er til tross for at Harry er den artisten jeg har minst lyst til å se av de konsertene jeg skal på. Sam Smith er den jeg gleder meg mest til, og jeg krysser fingrene for at det ikke skjer noe denne gangen som gjør at jeg ikke får sett han. Jeg husker fortsatt kalde vintermorgener på vei til praksis, hvor jeg hørte på de få sangene han hadde utgitt. Jeg har hørt på In The Lonely Hour utrolig mange ganger, og det er fortsatt en favoritt. Det er faktisk en drøm å få se han opptre live. Jeg skulle bare ønske han valgte å spille i en mindre sal. Intime konserter dere, de er best. Takknemlig er jeg likevel. Musikk er tross alt noe av det beste jeg vet om i livet, og det er ikke så mange mennesker som får dratt på så mange konserter som jeg.