when you lay there and you're sleeping, hear the patterns of your breathing and I tell you things you've never heard before

I dag burde jeg absolutt jobbe med eksamen. Jeg har omtrent tatt fri fra eksamensrelaterte greier hele uka, så det betyr at jeg trenger å få fart på meg. Samtidig kjenner jeg på meg selv at det ikke går i dag. I stedet har jeg stått opp sent, sett på Miss Marple og dratt fram strikketøy. Å strikke mens jeg ser på krimserier minner meg om Volla, da det stortsett er det hun gjør for å avkoble. Jeg har ikke strikket siden sist vinter, og ikke har jeg utstyr til det heller, annet enn gamle garnnøste. Får se om jeg gidder å ta opp den hobbyen igjen. Prøvde å finne et bilde av det hullete teppet jeg strikket til min avbildede niese, men det viser seg at jeg ikke har det. Jeg burde jo absolutt bruke tid til å lese forskning utenom pensumlitteratur. Det er faktisk ikke så lenge til jeg skal sitte med masteroppgaven, hvilket føles så fjernt ut. Vi hadde en forelesningsdag om etikk i forskning, og det gikk liksom opp for meg hvor reellt det er å ta en master. Jeg skal liksom sitte i ett år (i tillegg til forarbeid første skoleår) med oppgaven, med forskningen min. Men det er for langt frem i fremtiden akkurat nå. I morgen skal jeg egentlig ha fri fra skolearbeid, men dersom jeg føler meg mer klar for det, går dagen antakeligvis til eksamen. Jeg har brukt mange "jeg burde" -setninger, og jeg ønsker å framheve det, fordi det er noe de fleste av oss gjør. Det stilles så store krav til mennesket, idealer vi følger. Det er så mye du skal gjøre, være. Så når du ikke får til å oppnå de kravene du stiller til deg selv som en konsekvens av samfunnets idealer, så fører det til skuffelser og "jeg burde" -tenkning. Jeg prøver å stoppe opp, prøver å være bevisst på det, ta et steg tilbake. Bytter ut "jeg burde" med "jeg vil", hvilket gjør at jeg kan eliminere mange unødvendige handlinger og tanker. Det er vanskelig å ikke leve etter andres forventninger ettersom vi nærmest blir sosialisert til å gjøre akkurat dette. Men det fungerer sjelden i lengden for mennesker. I det siste har jeg tenkt på Bali, og jeg tenker på alle de fantastiske opplevelsene jeg hadde i tråd med Indochina-turen. Det er helt sinnsykt hvor mye jeg har fått ut av de månedene. Snart blir det to år siden turen, men jeg er fortsatt veldig takknemlig for den turen. Den var viktig for meg for å få mot til å bryte fra det å leve etter andres forventninger. I går så jeg og min belieber friend på tv i timevis, telte jeg i etterkant. Vi dro på butikken, "lagde" mat, og spiste, men ellers satt vi i sofaen. Når du blir såpass gammel at du ikke ser venner daglig, så synes jeg det er best å møtes uten særlige aktiviteter. Det skaper en bedre arena for å prate, hvilket jeg synes er utrolig viktig. Gode samtaler er gull verdt. Jeg skal utnytte de siste timene denne dagen til avkobling, også får jeg håpe på en mer produktiv dag i morgen.