(Pictures: Tumblr)
Jeg er så trøtt. Øyelokkene faller ned, også opp igjen. Verden blir stadig byttet bort med svarte bilder. Men så er jeg tilbake. Nakken er vond av det ustøe hodet som stadig faller ned. Haken treffer nesten brystet, før hodet reiser seg opp igjen, og svarte bilder blir erstattet med et bilde av rommet mitt. Hendene gnir forsiktig øyene. Munnen gaper, og ut kommer et lite gjesp. Behovet for søvn er ignorert. I stedet blir behovet for anerkjennelse prioritert. Skoleprestasjoner kommer først. Fingrene raser i vei bortover tastaturet. Fine ord dukker opp på skjermen, men trøttheten ligger i bakhodet. Ordene blir til slurv, gmmerl grogm nfglrg shen ks ngihlgsk ngnkrk. Jeg er så trøtt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar