fredag 18. oktober 2024

Shadows come with the pain that you're running from. Love was something you never heard enough

Jeg kjøpte gardinene mine for en evighet siden, og jeg har vært veldig fornøyd med de. Men så har jeg flyttet inn og sett hvordan de fungerer i praksis. Jeg har en lang vegg hvor vinduet dekker store deler av veggen. Vinduet er ca. 3 meter bredt, og jeg hadde to gardinlengder i 140cm bredde. Det dekket ikke vinduet, også ble det seende rart ut at jeg ikke hadde gardin til å dekke hele veggen når jeg har hengt opp veggskinne til hele veggen. Aner ikke hvorfor jeg ikke tenkte på dette, og det var egentlig ikke før Monchita kommenterte på at jeg burde ha litt bredere gardiner, at jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Så det jeg bestilte to gardinlengder fra H&M Home som er mer en brede nok. Jeg brukte en del tid på å henge de opp i går, og de er definitivt fine. Men de er halvveis syntetiske i stoffet, og etter å ha hatt lingardiner, så føles de ikke riktige ut. Det er noe med måten de faller på, og hvordan stoffet føles statisk ut. Så nå har jeg bestilt lingardiner fra H&M Home. De er litt mindre i bredden, men skal likevel være nok til å dekke hele veggen. Så nå håper jeg at jeg blir fornøyd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med gardinlengdene fra KID, kanskje gi de bort? Jeg kan ikke se for meg at jeg har noe prosjekt som jeg vil bruke linstoff til. I går hadde jeg fridag, og jeg hadde ganske mange planer. Skulle hente tv-benk, pakker, trene og lage mat. Jeg fikk til mye, men treningen ble det ikke noe av. Jeg hentet pakke med vannkokeren min, også hentet jeg og paps tv-benken min. Instruksjonene så ganske kompliserte ut, og paps hadde sagt at jeg bare kunne ringe han hvis jeg trengte hjelp. Men det gikk veldig fint, og jeg bare lot meg selv bruke litt tid på å se igjennom instruksjonene. Jeg satte sammen tv-benken mens jeg så på den gamle sesongen av Bakemesterskapet. Deretter fikk jeg en sms om en ny pakke som var klar til å hentes, og det var gardinene. Jeg var ikke ferdig med å henge opp gardinene før klokken var blitt halv seks. Så da var det egentlig bare å starte med matlagingen. Jeg skulle lage wonton-suppe, men også lage marinade til kylling som skulle legges i fryseren. Det tok meg litt tid fordi jeg også preppet litt grønnsaker. Omsider var jeg ferdig med matlaging og oppvask. Jeg tillot meg selv å se finalen av fjorårets sesong av GBBO. Ja, jeg har vel i utgangspunktet boikottet tv-programmet helt siden Mary Berry, Mel og Sue sluttet. Men jeg hadde vel et svakt moment, hvor jeg begynte å se på fjorårets sesong. Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg kunne se sesong syv på nytt, det er bare at jeg ikke klarer å finne sesongen tilgjengelig noe sted. Jeg må i så fall være i Storbritannia, men jeg har ingen planer om å dra dit i noe nær fremtid. Uansett, jeg tenkte jeg skulle avslutte kvelden med å se på finalen. Også gikk jeg på Twitter, hvor jeg så at Louis Tomlinsom hadde postet på Instagram om Liam Payne. Jeg leste allerede på onsdagskvelden om dødsfallet til Liam. Jeg scrollet igjennom Twitter da jeg skulle legge meg etter kveldsvakt, men det føltes helt uvirkelig ut. Det føltes ikke sant ut, og jeg tenkte i lang tid at de bare var et sånt rykte som gikk. Men da jeg så at Louis hadde postet om det, så gikk det mer opp for meg at det faktisk var reelt. Jeg har ikke fulgt Liam siden One Direction bestemte å ta en hiatus i 2016. Det er vel bare Niall jeg har fulgt, og jeg hører jo tidvis på musikken til Harry og Zayn. Men det hele føles så uvirkelig ut fordi at jeg var obsessed med de for ti år siden. De var en del av min oppvekst som "ung voksen", og det var flere år hvor jeg ikke gikk en dag uten å tenke på de. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men det føles ut som om One Direction var en del av meg i de årene. Dødsfallet til Liam føles derfor overraskende tungt ut, fordi det føles litt ut som om en del av barndommen har dødd. Det var spesielt tungt å lese hva Louis hadde skrevet fordi han har vært preget av så mange vonde tap i sin unge alder. Jeg braste ut i gråt, og klarte egentlig ikke å slutte å gråte på over en time. Jeg sovnet ganske sent, fordi det var vanskelig å slutte å scrolle på Twitter. Så i dag føles det litt ut som om jeg er litt bakfull. Men jeg skal på nattevakt i dag, så jeg har ikke helt rom for å grine. Jeg sier det, også begynte telefonen min å spille Where Do Broken Hearts Go av One Direction. Det ble felt et par tårer. Jeg har bestemt meg for å prøve å ikke tenke så mye på det, for jeg skal komme meg igjennom arbeidshelgen. Også har jeg ferie fra neste uke. Første halvdel har jeg ikke lagt noen planer, så da kan jeg bruke den tiden på å gråte så mye jeg har behov for. Kanskje se på This Is Us igjen. Nei uff, nå så jeg at Niall også hadde skrevet noe om dødsfallet. Da er det liksom offisielt, alle guttene har skrevet noe om det. Skulle ha trodd at kroppen min var knusktørr, men det er vanskelig å slutte å grine. Og jeg må si at det føles helt absurd ut å sørge for noen jeg kun har hatt et parasosialt forhold til. Men sånn er det, forhold er kompliserte, og følelser er ikke alltid logiske. Planen for resten av dagen ser følgende ut; lage lunsj, dusje, slappe av, spise kvelds, dra på nattevakt. Forhåpentligvis ikke mer grining i dag - for da tror jeg at jeg kommer til å få hodepine i natt. Og det orker jeg ikke å ha på jobb.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar