Dagen har gått forbi uten at jeg har lagt merke til det. Skal sies at jeg ikke forlot sengen før lunsj-tider, fordi jeg hadde en natt med lite søvn igjen. Har nesten blitt så vant til søvnløse netter, at det er litt sånn "meh" uansett. Jeg har ryddet soverommet og en del av huset i dag, hadde en sen lunsj. Også har jeg pakket for morgendagen. Det føles ut som om jeg kunne ha pakket i blinde nå. Neida. Jeg satte av tid til en liten treningsøkt, før jeg dusjet av meg svetten. Jeg var akkurat ferdig til en episode av Snøfall. Men kunne like godt ha stirret i en vegg, for jeg så nyheten om at Louis' (Tomlinson) sin mor har gått bort. Det er et sjokk, for det var ingen (av det offentlige øye) som visste om kreften i det hele tatt. Det var noen som pekte ut at det fine ved det, var at de fikk privatlivet som var så viktig. Jeg ser kreft omtrent hver gang jeg går på jobb, men det blir annerledes når du har knyttet deg til en person. Ikke at jeg er knyttet til Louis' mor, men ham. Hjertet gjør vondt når jeg tenker på familien, de som gjenstår. Jeg grein ikke, jeg ville ikke fordi jeg nettopp hadde vasket ansiktet. Men Selma's Sang som spilles på slutten av hver episode av Snøfall begynte, og da kjente jeg tårene presset på. Tv'en ble slått av, og jeg gikk for å lage mat. Følte meg som en robot der jeg stod og kuttet opp gulrøtter og forsøkte å holde igjen tårene. Det virker så meningsløst noen ganger, og spesielt når jeg vet det gjenstår syv barn, der de yngste er to. Jeg klarer ikke å tenke på det, men håper inderlig at de er sterke nok til å komme seg igjennom det hele. Det er håndball, og jeg skal gi et forsøk på å se på det, men tankene er nok ikke der. Mamma kommer hjem i kveld, men det blir en svipptur, for hun er reisefølget mitt i morgen. Det blir hyggelig å se Mog og Volla.
fredag 9. desember 2016
torsdag 8. desember 2016
scarves are wrapped tightly like gifts under trees
The soup I made the other day was delicious. I'm very tempted to make it again, because I can't get enough of it. Yesterday was very very tiresome, got back in a lot later than planned. Nothing ever goes as planned. Luckily my brother had made lasagna, so I didn't have to go hangry. I fell asleep past am, so when I woke this morning to a pressing bladder, I just really wanted to go back to sleep. The good thing is that it seems that I'm sleeping through the nights on a regular basis now. It's a cause for celebration-- surely that's why I've let myself eat so much coco pops. Teen Wolf is agonising, and I'm trying to see the pattern. I'm also terrified someone's going to die all the time, I'd rather have the solution to be something cheesy, like a true love's kiss. Let them all live happily ever after please. My bruise is slowly turning yellow. It's not as visible in this picture, but my bruise kind of looks like a mouth. The lip part is the blue/purple colour, and the teeth is the yellow part. It's kind of amusing. I ought to go, gotta catch up on television (yesterday's episode of the new Christmas calendar). I am really fancying some Christmas crackers at the moment, but I'm going away in two days, so maybe after that I'll go completely jolly holly.
Etiketter:
christmas,
everyday,
food,
snow by sleeping at last,
teen wolf,
television
tirsdag 6. desember 2016
eg drøymer at snart er du her og legg handa di trygt i mi
Natt til i dag, sov jeg uavbrutt i ti timer. Det er første gang jeg har sovet uavbrutt på elleve dager. Jeg er veldig fornøyd. Det skal sies at jeg nærmest døgnet natt til mandag, så jeg var nesten dau i går. Har fått meg et gedigent blåmerke på låret. Har gått rett i noe, men husker ikke hva. Jeg husker bare at jeg enten sa, eller tenkte "auu". Håndballkampen ble liksom lagt i andreplass bak Grand Designs, fordi jeg ikke orket å bli stresset. Så dog på siste delen av kampen, og jeg er fortsatt ikke helt "med" det "nye" laget. I dag har jeg vært produktiv med tanke på huset, og jeg har lagd suppe til middag. Suppe er faktisk noe av det beste jeg vet, fordi smakene som kombineres kan bli så gode. Nå er det Snøfall på tv'n, og jeg skal ta meg en klementin. God jul, liksom. Eller, ja, hvor er julestemningen denne gangen da? For den er ikkeeksisterende, også er det straks julaften. Det kom en pakke i posten, og jeg trodde jeg hadde bestilt noe jeg ikke har husket i det hele tatt. Også viste det seg å være til broderen. Oh well. Jeg leste et sitat forrige dagen mens jeg så på en video: "smooth seas don't make good sailors". Det er en påminnelse om at livet ikke er ment å være enkelt, og det er noe jeg trenger å bli påmint om mange mange ganger.
Etiketter:
christmas,
everyday,
life,
norsk,
quotes,
selma's sang by eva weel skram,
television
lørdag 3. desember 2016
Du kan gå mange mil om du veit ka du vil. Men kor høyrer du til
Årets julepapir, dere! Jeg er så forelsket i det at jeg har lyst til å hamstre til neste år også. Jeg forsørget for at min første gave var en perfekt firkant, slik at det var en god opplevelse. Mamma kom inn på rommet mitt og så at jeg pakket, spurte: "vil du pakke noen gaver for meg også?". Jeg liker å pakke, men ikke sånn mer enn jeg egentlig er nødt. Så hun fikk et raskt nei, før jeg fortsatte med de gavene jeg har. Det triste er at ingen av disse skal under mitt eget tre, så nå ligger de bare i en boks på rommet mitt. Nevnte forrige dagen at jeg hadde forelsket meg i Don't Be a Fool av Shawn Mendes, også hørte jeg en annen sang av han som jeg liker hakket mer. Så jeg bestemte meg for å høre på hele albumet for å se om det kanskje var noe for meg. Det er ikke helt det, men så har jeg hvertfall hørt Ruin, som jeg liker mer enn Don't Be a Fool. Min første tanke var John Mayer, også ser jeg at flere har kommentert at akkordene likner Dear John av Taylor Swift, som da er om John Mayer. Den minner meg uansett om Mayer, litt om Gravity kanskje. Jeg har ikke noe i mot det, da jeg er veldig glad i akkurat den sangen, og den sounden. Gårsdagen var en perfekt "hviledag". Jeg slappet av i sofaen og så på tv. Var litt bekymret for å legge meg fordi jeg ikke visste hvordan søvnen ble. Sov til klokken tre, tok en tur til do, også sov jeg videre, dog nærmere slumring enn søvn. Havnet ikke tilbake til den dype, deilige søvnen. Det var greit, for jeg fikk jo påfyll med søvn natt til i går. Spiste frokost, drakk varm sjokolade, også satte jeg i gang vaskemaskinen. Brettet dynetrekk, håndkle, også satte jeg meg i sofaen med en gammel episode av Grand Designs. Etter episoden, dro jeg med meg nytt sengesett opp til soverommet. Nå er jeg ferdigryddet inne på rommet, har også hengt opp håndklærne som dufter tøymykner. Det siste døgnet har fått meg til å føle meg litt som en husmor med tanke på all rydding og vasking som har foregått. Ikke for å nevne elting av deig-- jeg baker svært sjeldent, så det er nesten en fremmed følelse å kna deig. Må i grunn ta en tur på butikken, men det frister å gå ut i "kulden" (mon tro om det blir snø til jul i år da). Håper egentlig at noen av familiemedlemmene har tenkt seg ut-- jada, broderen dro ut og kjøpte det jeg trengte. Det er lørdag, og denne gangen har jeg slukt en hel sjokolade-bar. Tror det skyldtes mer at jeg er på kanten til sulten, enn at jeg faktisk ville spise en hel sjokolade. Tok meg også en klementin like etter, og nå er ikke magen min helt fornøyd. Nå skal jeg snart sette meg i sofaen og se på litt Jamie Oliver.
Etiketter:
everyday,
food,
music talk,
norsk,
selma's sang by eva weel skram,
television
fredag 2. desember 2016
When I’m cold, there’s a light that you give me. When I’m in shadow, there’s a feeling you give me, an everglow
Jeg våknet i dag etter å ha sovet mellom 10-11 timer. Halleluja sier jeg bare. Gårsdagen var utrolig slitsom. Sov selvfølgelig kun fire timer, og klokken halv to på natta lå jeg lys våken og vurderte å bare stå opp. Etter flere netter med utilstrekkelig søvn, så var jeg litt lei for å si det sånn. Men jeg forble i sengen og slumret inntil alarmen min gikk. Med lite søvn, husker jeg rare drømmer-- jeg dokumenterte drømmen, men på engelsk: "Newest dream-shenanigans involved me in a romantic musical. Apparently I hurt my love interest's feelings when we were flying around in the air on a surfboard. I was pretty straight ahead as I can be in real life too. We were on what seemed like a summer camp, and my bed was placed highest. So I had to climb stairs and ladders whilst my peers were singing their disappointments at me. During the time this and changing clothes in a bed with barely no space above (like the top bunk bed) takes me, I have a change of heart. Or, I realise that I too have feelings for this guy who reminds me of none other than a slick-looking Aladdin. His abs were amazing-- obviously held him around the waist when we were flying, so I had touched them too. Anywho, I tried to hurry downstairs to Aladdin, but was stopped by a peer who had bought a pack of ice lollys and was giving them to others. But she stopped when she saw me, because most of the others were mad I broke Aladdin's heart. Eventually I sang my way into getting an ice lolly, and then I carried on my merry way. I woke up shortly after this and I had a laugh in the middle of the dark because of the ridiculousness. I do wonder if Aladdin and I ever got a happy ever after". Attpåtil søvnmangel, så var det veldig slitsomt på jobben. Mange dårlige, slik at jeg gikk konstant. Det var ikke tid til dopause, og jeg gikk overtid. Så på veien hjem følte jeg meg egentlig litt sånn dau. Også var jeg selvfølgelig sulten, så jeg lagde spagetti og kjøttsaus, som er raskt. Spiste meg til kanten til matkoma, også satte jeg opp juletreet. Heldigvis var det ikke så mye arbeid, men lyset-- det er tidenes mest irriterende jobb. Det er som om jeg glemmer hvordan en gjør det hvert år. Det tok meg ikke så lang tid denne gangen, men så ser det ikke sånn utrolig bra ut heller. Jeg hadde ikke ork i meg til å fikse på det. Jeg stoppet ikke bare ved lysene, men da var jeg i gang, og begynte på pyntingen også. Avbildet er to "julekuler" som er kjøpt i år. Den øverste kjøpte jeg på Liberty, hvor jeg nesten dånte av alle julekulene. Den nederste er en juletre-bjelle, som er kjøpt i en bod i Litauen midt på sommeren. De er mine favoritter dette året. Jeg er fortsatt irritert på pappa som klarte å kaste halve julepynten et par år tilbake, og jeg synes fortsatt det er noe som mangler. Så nettopp på et bilde av fjorårets tre, og jeg ser at jeg faktisk har glemt mine "candy canes". Nå henger de oppe, men jeg synes det fortsatt er noe som mangler. Så på den nye norske julekalenderen i går, vel, halve-- for jeg glemte at den gikk. Og jeg tror absolutt at den blir en favoritt hos meg. Jeg har alltids foretrukket danske julekalendere, men denne måler seg faktisk opp tror jeg. Juletider betyr mye tv-titting for meg. Jeg er spesielt glad i å se på matlaging og bake-programmer. Første advent betyr at jeg offisielt har begynt å høre på julemusikk. Kan ikke si at jeg kjenner på noe julestemning ennå, men vi får se. Uansett, min slitsomme gårsdag kom seg med juletrepynting og kos. Jeg håpet, ba om, at jeg skulle få sove. Og det gjorde jeg jo, dog ikke uavbrutt. Våknet klokken ett og lurte på om klokken var seks. Men jeg sov lenger enn min planlagte alarm, for jeg var litt redd for at det blir flere søvnløse netter i fremtiden. Neste målet er jo uavbrutt søvn som varer tilstrekkelige timer, men jeg var veldig fornøyd denne morgenen. Har ryddet og vasket, satt opp det siste av pynt. Nå skal jeg lage pizzadeig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)