How have you been so far? I woke up and I still know who you are

Begynte plutselig å hoste, og det minnet om en tørrhoste. Jeg hater å hoste, det er så irriterende og kan vare i det som føles ut som evigheter. Av denne grunn har jeg alltid litt Doc trippel effekt i skuffen, just in case. Håper og tror at det bare var noe som satte seg i halsen som førte til en midlertidig hoste. Nå har omtrent hele familien vært forkjølet, da man har smittet hverandre under julefeiringen. Tror jeg har klart meg hittil, men kanskje jeg har feil. I går var jeg på det som føltes ut som en platonisk date med min belieber friend, der vi sa farvel ved en bro og vi kikket tilbake på hverandre mens vi gikk hver vår vei. Etter å ha ryddet og vasket på formiddagen, gjorde jeg meg klar for å reise til ekteparet. Hang med ekteparet, pusen og kid'en. Vi så halvveis på skiskyting, mens kid'en bevegde seg så mye han klarer. Det er artig det, å se hvor mye energi de genererer når de er såpass "små". Er sikker på at han kunne generert strøm til en lyspære en stund. Det kunne jeg trengt nå, siden lyspæren i taklampa på soverommet har sloknet. Darren matet kid'en mens min belieber friend skiftet klær, også var vi egentlig på vei til bussen. Hadde til og med litt hastverk, og det passer dårlig når det er glatt ute. Men vi rakk det akkurat, og var på restauranten litt tidlig. Etter vi var ferdig å spise, dro vi videre på det jeg i hodet mitt tenker på min belieber friend's stamsted for å spise ostekake. Jeg fikk meg et glass rødvin fra Toscana, mens min belieber friend gikk for cafe latte. Trodde egentlig at hun hadde espresso, og inni meg tenkte jeg nok; jepp, trøtte foreldre + kaffe = sant. Det viste seg at hun absolutt ikke hadde espresso, og om du var kaffe-kjenner, hadde du sett det. Men ikke jeg, som er helt grønn på kaffe. Det var veldig hyggelig å møte min belieber friend igjen, selv om vi sist så hverandre til julebordet i desember. Men sist vi var sammen alene, var nok i oktober. Hun har fått kid, og jeg har druknet i masteroppgaven min. Det er tidskrevende greier, men det er ikke slik at jeg fullstendig opptatt. Jeg er ikke så nærme innleveringsfristen at jeg ikke har tid til å ta meg et par timer fri. Det er ofte jeg faktisk tenker på at jeg ikke har sett en person på lenge, og at jeg bør ta kontakt. Men så blir det i seg selv nesten en slags handling, som når jeg svarer på en tekstmelding i hodet men aldri fysisk. Og det kan pågå lenge før jeg faktisk gjør noe med det, men når jeg først bestemmer meg for å være sosial, har jeg tendens til å være med så mange mennesker som mulig på kort tid. Nå får jeg dårlig samvittighet bare av å tenke på det. Samvittigheten ass, den styrer livet mitt i veldig stor grad. Uansett var det min belieber friend som tok kontakt denne gang, og det var nok veldig lurt. For ellers vet jeg ikke om jeg hadde initiert kontakt før etter januar i hvertfall. Etter vi hadde spist ferdig desserten vår og betalt for regningen, kledde vi på oss og gikk ut i kulden. Det var heldigvis ikke like kaldt som det hadde vært på formiddagen, også var det veldig spesiell atmosfære. Jeg tror det kun er på en søndagskveld på vinteren at Tjuvholmen kan være helt stille. Og med de gjenværende julelysende, så var det veldig vakkert. Etter vi hadde sagt farvel, bestemte jeg meg for å høre på Tom Rosenthal mens jeg gikk til togstasjonen. Det var liksom mer aktivitet og lyd langs Aker Brygge, men det var uansett utrolig fint å gå der og høre på musikk som er beroligende for sjela. Z-Sides er det siste albumet til Tom, derav mange av sangene er akustiske versjoner av mine favoritter. Sangene hans får meg til å slappe av, puste litt enklere. Og mens jeg gikk ned langs Aker Brygge tenkte jeg egentlig bare på hvor glad jeg var akkurat da. Peaceful og content, er ordene jeg ville ha brukt til å beskrive meg selv. Jeg var hjemme tidsnok til å skrive ned mine ukentlige mål før jeg la meg. Og jeg tillot meg selv å sove uten alarm til i dag, fordi jeg hadde hatt på alarm i helgen. Hadde håp om at jeg skulle være produktiv i dag, og fylle ut skjemaet som henger litt over meg. Men har brukt de fleste timene på å prokrastinere ved å lese fan fiction. Tilslutt ble jeg såpass frustrert over mangel på produktivitet at jeg startet på skjemaet. Problemet nå er at det egentlig er et skjema som er ferdig utfylt av en annen student som vi skal bruke som mal. Da er det veldig vanskelig å komme opp med egne svar, for alt den andre personen har skrevet virker så logisk. Forhåpentligvis blir jeg ferdig i morgen før søsteren kommer med toget. Da må jeg også rydde og gjøre klart. Har endelig fått ordnet logistikken i hvor alle skal sove etter samtaler med de eldste søstrene. Det er egentlig den enkleste løsningen, men det betyr også at jeg kommer til å dele rom/seng med yngste nevøen. Blir spennende å se om jeg ender opp med ben i ansiktet eller blir vekket midt på natta for å lese en bok denne gangen. Det er heldigvis kun snakk om tre døgn.

Hiding in the corner of my world. Didn't hear a sound, lying under my head never to be found

Det gikk egentlig som forventet med framlegget mitt, og jeg så aldri ned på manuset mitt som jeg hadde hatt med meg. Jeg hadde selvfølgelig nerver i forkant, jeg klarer ikke å se for meg at jeg noen gang skal klare å unngå nerver før jeg skal snakke høyt foran et publikum. Men nervene denne gangen skyldtes egentlig mest grunnet min medstudent som var svært nervøs. Jeg fikk et par tilbakemeldinger som jeg er nødt til å tenke videre på, og som vil føre til setbacks om jeg gjennomfører noen av rådene. Men i gjengjeld forstår jeg at det vil øke kvaliteten, så jeg får se hva jeg bestemmer meg for å prioritere. Det var også en ny setback for alle i hensyn til nye regler og nye ting som må innleveres. Så da har jeg brukt kanskje to minutter på å se på skjemaet jeg må fylle inn i dag, før jeg heller bestemte meg for å se på januar-salg på nettet. Monchita dro meg med på den lokale indiske restauranten i går, selv om det i utgangspunktet var mitt ønske. Det var bare at jeg egentlig hadde planer om å ta en dusj, men det ble såpass sent at jeg ikke ville rekke å ta en dusj og spise ute. Og siden det var søsterens siste kveld her, så lot jeg henne dra meg med ut. Jeg syntes dessverre ikke at retten var like god denne gangen, men jeg ble mett og fornøyd. Drakk et stort glass vin, mens Monchita fikk en stor flaske indisk øl. Vi ble sittende et par timer, og jeg begynte å tro at de skulle stenge da det plutselig var tomt omtrent. Men så kom det liksom folk inn med jevne mellomrom. Omsider ba vi om regningen, jeg surret ullskjerfet jeg fikk av Ale rundt halsen, og vi forlot restauranten. I dag reiste Monchita hjem, klar for å starte på skole igjen. Jeg har ryddet litt sånn halvveis, byttet sengesett på egen seng og fjernet sengesett fra Monchita sin seng. Det hele får meg til å føle ut som om det er en ny start. Det er liksom litt lettelse at lillesøsteren har reist hjem igjen, og det er bare fordi at det endelig føles ut som om jeg virkelig kan begynne å jobbe med skolearbeidet uten dårlig samvittighet. Nå sa jeg riktignok til Lynx at jeg skulle ta meg fri når hun og kidsa kommer om et par dager. Men de skal egentlig bare være her en langhelg. Mens Volla og yngste niesen blir her i over en uke. Jeg driver fortsatt og tenker på logistikk i hensyn til hvor alle skal sove, om det er nok dyner og senger til alle. Det er min største stressor disse dager egentlig, og det er egentlig ganske deilig at det er det som er mest stressende. Jeg har sett på Sherlock sånn halvveis, ikke med full konsentrasjon. Men det har faktisk vært artig å se på det igjen, og heller det enn at jeg blir sugd inn i Crime Watch universet, for det tror jeg bare var ødeleggende for meg. Altså i den grad at jeg ble litt paranoid og hadde økende negative følelser om verden. Og det er aldri bra for meg og min livskvalitet. Tok meg en dusj, har tatt på meg ny joggedress og morgenkåpen min er såklart på. I morgen skal jeg se min belieber friend, hvilket var litt spontant. Vi skal blant annet på den koreanske restauranten vi var på med Marble, hvor jeg drakk noe alkohol som faktisk gjorde meg dårlig dagen derpå. Men før det skal skje, skal jeg forhåpentligvis få ryddet og vasket ferdig i morgen. Og før det, skal jeg forhåpentligvis få en god natts søvn. 

I don't know where we are in the grand scheme of things, but I just want to be hugging you tonight

I tillegg til en ny "jobb-penn", kjøpte jeg en oransje penn fra Muji. Jeg har allerede et par farger som jeg bruker regelmessig, men ønsket noe nytt. Det var egentlig litt komisk, for Muji var en av de få tingene jeg hadde på listen min jeg absolutt ønsket å gjøre i London. Men jeg endte opp med å forlate butikken før Kiwi og Marble. Og den kvelden satt Marble med sin nye notatbok og fargeblyanter fra Muji og tegnet diverse severdigheter fra byen. Noen gang opplever jeg ting som jeg ikke klarer å verdsette før det har gått en liten tid. Tror det bare er fordi det er såpass mye å ta inn. Det føles ut som om jeg har fått tusenvis av e-mailer som informerer om salg av flybilletter. Og en del av meg har lyst til å bestille en ny reise. Men så vet jeg ikke helt hva fremtiden min bringer. Jeg har antakelser om at våren blir ganske travel med oppgaveskriving, også er det jo etterpå da. Kan veldig godt hende at jeg ender opp med en master og arbeidsløs, det er jo det som virker som trenden disse dager. Merkelig nok ligger det en liten trygghet i den tanken, at jeg kanskje egentlig forventer et negativt utfall. Da blir ikke skuffelsen like stor, kanskje? Jeg vet ikke, men det jeg er sikker på er at jeg kommer til å være ok uansett. I går begynte jeg å øve ordentlig på framlegget mitt, og gjorde et par få justeringer på power point. Det var ikke så vanskelig å huske alt jeg skal si, i og med at det er materiale jeg har jobbet med i flere måneder nå. Men jeg innså jeg måtte kutte bort noe dersom jeg ville holde meg innenfor tidsgrensen min. Det er nok det negative med en langsom tale, når jeg faktisk har mye jeg må si men må holde meg innenfor en liten tidsgrense. Det får bare gå. Jeg gleder meg til jeg er ferdig, hovedsakelig fordi jeg opplever at dette er en slags avgreining fra selve oppgaven min. Analyseprosessen har ligget på vent siden jeg tok juleferie. I tillegg er det at Monchita fortsatt er hjemme en forvirring også. For det betyr jo at det fortsatt er juleferie. Hun reiser riktignok til helgen, og det gleder hun seg til. Men knappe tre dager etter det kommer Volla og yngste niesen. Og to dager etter det kommer Lynx og kidsa. Tror det bare vil forlenge følelsen av at det er ferie, men jeg har ikke råd til å bruke hele januar til å late som om det er ferie. Planen var faktisk å bli ferdig med analysen denne måneden, men den tanken blir bare fjernere og fjernere. Men jeg har fortsatt tro på at jeg skal klare det. Det er nesten litt merkelig, for den siste måneden kanskje, har jeg følt meg ganske optimistisk. Det er klart at jeg har dager hvor alt føles helt forferdelig ut, spesielt når jeg har mensen og er overbevist om at verden kun er dritt med alt det negative som skjer. Men jeg har også mange dager hvor jeg begynner å tvile, begynner å tenke negativt, men hvor jeg plutselig stopper opp og blir bevisst på tankene mine. Tar noen dype magetrekk, også tenker jeg virkelig over det jeg har tenkt på. Hva er det verste som kan skje? Hva gjør jeg isåfall da? Hvem kan hjelpe meg med det? Hva kan jeg gjøre nå? Jeg vet ikke helt når dette begynte å skje, og hvorfor. Men jeg er så uendelig glad for det, fordi konsekvensen er at jeg har det mye bedre med meg selv. I går begynte det å snø igjen, og det var på en måte fint fordi alternativet var den sykt glatte isen. Men jeg lengter også etter at det skal smelte helt, og at jeg kan begynne å gå med sneakers igjen. Gleder meg. Nå skal jeg tillate meg selv å se litt på Youtube før jeg begynner å øve igjen. 

you took all the lonely days and you made them sing

Jeg våknet opp to timer tidligere enn ønsket i dag, da jeg oppdaget at jeg hadde fått mensen. Det var fem dager etter Clue-appen predikerte, noe som egentlig var positivt i den forstand at jeg slapp å få mensen på nyttårsaften. Nå var jeg også heldig at kroppen min vekket meg i tide til at sengen ikke endte opp med å se ut som et åsted. Det er rart det, hvordan kroppen bare vet noen ganger. Nå skal det også sies at jeg får mindre søvn og dårligere søvnkvalitet når jeg har mensen, noe som bare forsterker emosjonelle svingninger. Jeg har egentlig vært ganske glad i dag, men jeg har også vært veldig irritert. Ingen overraskelser. Januar er virkelig her, og Kiwi sin bursdag er på en måte en slags påminnelse om at det ikke lenger er juletider. Så jeg har brukt et par timer i dag på å ta ned all julepynten. Ryddet jo faktisk bort pynten jeg hadde på mitt eget rom allerede forrige helg? Eller, jeg ryddet vel sist på mandag på selve nyttårsaften. Jeg er veldig glad i julepynten min, men det var nesten en lettelse å få fjernet alt. Entusiasmen min denne julen har ikke vært så stor, og på en måte har det meste sånn juleinnhold på sosiale medier, tv og lignende irritert meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, og har egentlig ikke heller undersøkt det videre. I går hadde jeg en travel men også koselig vakt på jobb. Jobben i seg selv er veldig givende og ganske positiv om du ser bort ifra alt det negative. Men det å se kolleger igjen etter lang tid er også veldig hyggelig. Det har vært mange endringer de siste årene, og spesielt de siste to kanskje? Men det skjer så gradvis, at man nesten ikke legger merke til det. Nå er det et par nøkkelpersoner som har eller skal slutte, og det gjør at jeg ikke helt klarer å se for meg avdelingen i fremtiden. Men igjen, alt skjer gradvis, og litt etter litt, så virker alt så normalt. Jeg hadde en utrolig hyggelig pasientgruppe og pårørende generelt, så det gjorde meg intet at jeg ikke rakk å ta pause. Jeg hadde håpet på at jeg kunne brukt tid på å øve til framlegg i dag, men selv om jeg funnet tid til å printe ut manuset, så har jeg ikke klart å motivere meg til å begynne. Det er greit, jeg får begynne til neste uke. Forhåpentligvis blir det en mer produktiv uke, selv om jeg prøver å unngå å legge for mye press på meg selv disse ukene. De eldste søstrene og alle tantebarna kommer på besøk om veldig kort tid, og min yngste søster reiser hjem akkurat før det. Det er en stressor i form av logistikken av hvor alle skal sove, og av hvordan jeg skal få gjennomført arbeid på oppgaven min samtidig som jeg får brukt tid med familie. Det er alltid et dilemma for meg, men jeg tror at jeg denne gangen blir nødt til å bruke ukedagene mine på skolen for å jobbe. Jeg får se. Nå skal jeg spise litt mer sjokolade og slappe av, før jeg håper på å legge meg litt tidlig. 

Life did throw everything that it could throw. Your face in the morning, it just glowed. Let's get in this car, let's face the sky and go

Jeg er endelig ferdig med forberedelse til framlegget, altså det som måtte bli gjort innen deadline. Det gjenstår egentlig bare øving, men det har jeg en hel uke på. Det var bare det å få unnagjort det jeg har gjort nå, og sendt avgårde e-mailer. Brukte altså de siste dagene i tjueatten og første dagene i tjuenitten til å jobbe med dette. Har som nevnt sett på mye sånn "crime watch", som egentlig har resultert i at jeg har blitt litt skremt og paranoid. Natt til nyttårsaften sov jeg omtrent ikke, nettopp fordi at hver gang jeg lukket øynene, så jeg bare blod og ansikt som sakte forvrengte seg. Ja, så det var ikke det beste utgangspunktet, men jeg hadde det jo veldig bra på nyttårsaften likevel. Men jeg tror det er på tide å ta litt avstand. Jeg prøvde blant annet å distansere meg fra krim ved å se på alt Martin Freeman-relatert, noe jeg tror skyldes at jeg nylig begynte å se på Sherlock igjen (mens jeg har jobbet på framlegget) og så han spille i Black Panther hos Oyster. Drømte om han i natt, så det må jo ha vært en suksessfull distraksjon. Og de siste timene har jeg egentlig bare sett på masse positive videoer. Når jeg føler meg bombardert med negative nyheter rundt meg, så er det nesten som terapi å se på positive videoer om eksempelvis hunder som blir reddet og adoptert, om uventede vennskap, og lignende. Jeg tok meg også en dusj for første gang siden forever. Okei, så det har ikke vært "forever", men jeg så meg i speilet enten i dag eller i går og tenkte at jeg så syk ut. Blek og uvasket hår er ikke en bra kombinasjon. Kanskje hvis du er sånn grunge, og har en cool-faktor til de hundre, men jeg er verken. Nei, så, ja, en dusj var himmelsk. Og jeg tok meg til og med tid til å style håret mitt. I morgen er planen å dra på shopping, i og med at Monchita og jeg fikk et par gavekort. Disse dager er shoppingturer vanligvis assosiert med noe negativt, fordi jeg ikke liker å være rundt masse mennesker og støy i den konteksten. Men nå gleder jeg meg faktisk, og det tror jeg blant annet skyldes at jeg har vært litt innestengt. Også tror jeg det er fordi at jeg ikke har noen øyeblikkelige greier jeg er nødt til å gjøre, slik at jeg kan ta helt fri i morgen. Jeg prøver å la det være et fokus å ikke stresse unødvendig mye. Ja, om en måned kan jeg kanskje tenke tilbake og tenke at jeg skulle ha brukt tiden mer effektivt og jobbet med analysen min, men jeg vet at jeg kommer til å bli ferdig i tide. Og jeg har tro på meg selv at det skal gå fint, samtidig som jeg ikke har behov for en toppkarakter. Og da synes jeg heller at jeg skal ta det med ro når jeg kan, og bare gjøre det som jeg anser som mitt beste samtidig som jeg passer på meg selv. Herregud, føler meg veldig zen, og skjønner ikke helt hvorfor? Men jeg skal nyte det så lenge det varer.