I tillegg til en ny "jobb-penn", kjøpte jeg en oransje penn fra Muji. Jeg har allerede et par farger som jeg bruker regelmessig, men ønsket noe nytt. Det var egentlig litt komisk, for Muji var en av de få tingene jeg hadde på listen min jeg absolutt ønsket å gjøre i London. Men jeg endte opp med å forlate butikken før Kiwi og Marble. Og den kvelden satt Marble med sin nye notatbok og fargeblyanter fra Muji og tegnet diverse severdigheter fra byen. Noen gang opplever jeg ting som jeg ikke klarer å verdsette før det har gått en liten tid. Tror det bare er fordi det er såpass mye å ta inn. Det føles ut som om jeg har fått tusenvis av e-mailer som informerer om salg av flybilletter. Og en del av meg har lyst til å bestille en ny reise. Men så vet jeg ikke helt hva fremtiden min bringer. Jeg har antakelser om at våren blir ganske travel med oppgaveskriving, også er det jo etterpå da. Kan veldig godt hende at jeg ender opp med en master og arbeidsløs, det er jo det som virker som trenden disse dager. Merkelig nok ligger det en liten trygghet i den tanken, at jeg kanskje egentlig forventer et negativt utfall. Da blir ikke skuffelsen like stor, kanskje? Jeg vet ikke, men det jeg er sikker på er at jeg kommer til å være ok uansett. I går begynte jeg å øve ordentlig på framlegget mitt, og gjorde et par få justeringer på power point. Det var ikke så vanskelig å huske alt jeg skal si, i og med at det er materiale jeg har jobbet med i flere måneder nå. Men jeg innså jeg måtte kutte bort noe dersom jeg ville holde meg innenfor tidsgrensen min. Det er nok det negative med en langsom tale, når jeg faktisk har mye jeg må si men må holde meg innenfor en liten tidsgrense. Det får bare gå. Jeg gleder meg til jeg er ferdig, hovedsakelig fordi jeg opplever at dette er en slags avgreining fra selve oppgaven min. Analyseprosessen har ligget på vent siden jeg tok juleferie. I tillegg er det at Monchita fortsatt er hjemme en forvirring også. For det betyr jo at det fortsatt er juleferie. Hun reiser riktignok til helgen, og det gleder hun seg til. Men knappe tre dager etter det kommer Volla og yngste niesen. Og to dager etter det kommer Lynx og kidsa. Tror det bare vil forlenge følelsen av at det er ferie, men jeg har ikke råd til å bruke hele januar til å late som om det er ferie. Planen var faktisk å bli ferdig med analysen denne måneden, men den tanken blir bare fjernere og fjernere. Men jeg har fortsatt tro på at jeg skal klare det. Det er nesten litt merkelig, for den siste måneden kanskje, har jeg følt meg ganske optimistisk. Det er klart at jeg har dager hvor alt føles helt forferdelig ut, spesielt når jeg har mensen og er overbevist om at verden kun er dritt med alt det negative som skjer. Men jeg har også mange dager hvor jeg begynner å tvile, begynner å tenke negativt, men hvor jeg plutselig stopper opp og blir bevisst på tankene mine. Tar noen dype magetrekk, også tenker jeg virkelig over det jeg har tenkt på. Hva er det verste som kan skje? Hva gjør jeg isåfall da? Hvem kan hjelpe meg med det? Hva kan jeg gjøre nå? Jeg vet ikke helt når dette begynte å skje, og hvorfor. Men jeg er så uendelig glad for det, fordi konsekvensen er at jeg har det mye bedre med meg selv. I går begynte det å snø igjen, og det var på en måte fint fordi alternativet var den sykt glatte isen. Men jeg lengter også etter at det skal smelte helt, og at jeg kan begynne å gå med sneakers igjen. Gleder meg. Nå skal jeg tillate meg selv å se litt på Youtube før jeg begynner å øve igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar