Herregud, de siste ti dagene har vært langt mer eventfulle enn det jeg er vant til. Stod opp klokken 7.15 i dag for å si farvel til Volla og niesen, også la jeg meg igjen og sovnet til klokken var 12. Det er vel første dagen jeg da har "sovet ut", og det hadde jeg virkelig behov for. Jeg har som tidligere nevnt hatt besøk av alle tantebarna mine og storesøstrene mine. Det er koselig, men utrolig travelt i og med at det har vært veldig kaldt ute, slik at vi hovedsakelig har vært inne. I tillegg er det så utrolig mye energi i disse "små", at jeg blir helt utslitt. I går passet jeg på niesen på sju måneder i to timer mens Volla lærte å lage noen spesifikke boller av mamma. Og bare det å mate henne og passe på at hun ikke falt overalt der hun drev og klatret var nesten umulig. Hun har det for travelt for å spise, som Volla pleier å si. Skal heller se rundt på alt og andre, og følge med på alle lyder. Også er hun flink til å gni hendene i ansiktet når hun har mat rundt munnen. Øver mye på å stå for dagen også, så hun skal helst stå og holde seg i glassbordet, en av spisestolene, sofaen eller tv-benken. Men det skal ikke så mye til for at hun mister balansen og faller, så man må som regel følge med hele tiden. Også har du gutta boys som jeg mistenker elsker å krangle med hverandre bare fordi. Jeg og eldste nevøen dro på kjøpesenteret alene, noe jeg tror var fint for brødrene å være litt separert. Det er tross alt lik alderforskjell mellom de to og jeg og Monchita. Så jeg har erfaring med hvor frustrerende det kan føles å måtte dele alt og bestandig ha med et yngre søsken på alt jeg gjør. Det har også vært en eventfull uke fordi at vi fikk vite at broderen har fått seg kjæreste, og vi fikk møte henne. Det skal sies at det egentlig ikke var planlagt et møte med hele gjengen, men det misforstod Volla. Så da har hun ihvertfall fått møtt mesteparten av familien. Ellers besøkte vi grandtanta mi, og jeg satt der i førtifem minutt uten å forstå mesteparten av samtalene grunnet at de foregikk på kinesisk. Ja, også skjedde det en trafikkulykke utenfor huset mitt forrige uke. Satt egentlig på soverommet da jeg plutselig så ene strømledningen fra strømstolpen begynte å gnistre. Også så det ut som om strømstolpen var i ferd med å falle over. Jeg tror den kanskje akkurat ikke rekker bort til soveromsvinduet, men har helst ikke lyst til å teste den teorien. Innså at det antakeligvis var noen som hadde krasjet i en strømstolpe, så jeg gikk ut i gangen for å se igjennom de andre vinduene. Og da så jeg en buss som stod i gjerdet til naboen og hadde kjørt på en stolpe. Kunne heldigvis se bevegelse inni bussen, men det var likevel et sjokk, så jeg måtte google nødnummeret til politiet, og endte opp med å gå ut til bussen iført morgenkåpen min. Det gikk heldigvis bra med bussjåføren og jeg trengte ikke å gjøre noe som helst, annet enn at jeg snakket med politi, ambulanse og brannvesen på samme tid. Volla hadde dratt inn til byen den dagen, slik at jeg fikk tid til å jobbe med skolearbeid, men jeg ble så fokusert på hele ulykken ettersom at bussen ikke kunne flyttes umiddelbart. Så jeg fulgte vel egentlig med på hele prosessen med arbeidet etter at krasjet hadde skjedd. Men jeg klarte likevel å gjøre mye skolearbeid. I dag har jeg fokusert på å rydde "bort" besøket både fysisk og mentalt, og deretter satt meg inn i mitt eget liv igjen. Åpnet e-mailer, fornyet boklån, sjekket bankkonto, sendt sms til sjefen, og sånne ting. Har ikke gjort noe som helst skolearbeid i dag, fordi jeg har tillatt meg selv å bruke dagen til å bare komme meg tilbake til egne rutiner. Og det er jeg veldig fornøyd med. Nå skal jeg lese litt fan fiction, og deretter hoppe i dusjen og vaske av alt babyspytt og gulp. Kanskje jeg til og med skal shave bena. Åh, den følelsen av å legge seg i sengen med nybarberte ben er fantastico.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar