onsdag 30. januar 2019

Now we're dancing in the club and it's fire when we touch. Do you think about us?

Siden jeg skiftet lyspære synes jeg at lyset på soverommet er utrolig lyst. Når det ikke helt har blitt mørkt ute, men jeg trenger å skru på lyset, så føles det ut som om soverommet blir til et lyshus. Så jeg får sånn refleks om at jeg er nødt til å dra for gardinene. Uansett, jeg har klart å være litt strengere mot meg selv, og jeg opplever meg selv som mer kontrollert i dag i forhold til mandag og kanskje gårsdagen. Jeg er fortsatt irritert på veileder, og det er mange ting som surrer i hodet, men jeg har på en måte tatt et par avgjørelser. Trening er noe jeg egentlig tenkte jeg skulle komme meg tilbake til denne uken, men jeg klarer ikke å ha det som prioritet samtidig som at jeg skal bli ferdig med analysen min nå. Så når jeg har fjernet det presset fra meg selv, blir det i det minste en mindre ting som trenger å surre rundt i hodet. I dag har jeg sett på Love Island som en belønning, og det fungerer egentlig veldig bra. Blir langt mye mindre trash-tv, men jeg får noe til å se frem til. Dessuten er jeg glad for at jeg forlenget den perioden jeg ser på serien, for jeg tror det vil være med på å motstå fristelsen om å se på de andre sesongene. Også vil jeg egentlig ikke bli ferdig med serien heller, for det føles ut som om å innse at du kun har et kapittel igjen av en spennende chick-lit. På en merkelig måte tror jeg at jeg er mer produktiv på denne måten, og jeg har jo lagd en slags game-plan. Et annet problem som gjorde starten av denne uken negativ for meg, er at jeg ikke har hatt en ordentlig leggetid. Så på mandag la jeg meg klokken to på natta. Men nå har jeg begynt å skjerpe meg igjen, og tvinger meg til å stå opp tidlig slik at jeg får den trøtthetsfølelsen. I slutten av desember prøvde jeg en ny øyekrem som var bad news for meg. Så jeg tok en pause, og kjøpte heller en jeg har brukt fra Elizabeth Arden som har fungert for mine øyne. Da bestemte jeg meg også for å kjøpe et gavesett fra samme merke fordi jeg hadde svært lyst til å prøve den kjente "eight hour cream". Må innrømme at jeg synes den føles litt som å ta på vaselin. Og den lukter egentlig litt sånn medisinsk salve, så jeg er ikke så imponert. Håndkremen lukter mindre medisinsk salve, og den er avkjølende og trekker inn fort. Så den liker jeg. Også er det ansikt- og kroppsoljen, som jeg hittil kun har brukt på kropp fremfor ansikt. Det er så merkelig at jeg ikke har tenkt på kroppsolje før, men jeg tror at mine fordommer har vært at det er klissete og trekker ikke inn. Men da har jeg faktisk tatt feil. Det skal sies at det kanskje ville ha stemt på sommeren, men nå som det faktisk er ordentlig vinter, så tror jeg at kroppen hadde godt av olje. Nå skal jeg faktisk ta på meg en ansiktsmaske fordi jeg kjenner at ansiktet antakeligvis kunne ha godt av det. Også er det jo veldig avslappende også. Jeg skal også tillate meg selv til å se en siste episode av LI, og jeg må virkelig si at jeg har forelsket meg i Camilla. For en fantastisk og grasiøs kvinne som bare fortjener alt godt. Hun er desidert for god for tv-programmet, og jeg skjønner ikke helt hva hun gjør der. Men det er en grunn til at folket elsket henne. Avbildet er poesi fra Nikita Gill, og jeg vet ikke hva du synes, men en av de mest beundringsverdige synene er når mennesker som tilsynelatende ligger nede likevel greier å reise seg opp. Og når du tenker på det, er det noe som mennesker gjør hver dag. Jeg kjenner at det minte meg om temaet for oppgaven min, og merkelig nok Camilla fra Love Island. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar