Life did throw everything that it could throw. Your face in the morning, it just glowed. Let's get in this car, let's face the sky and go

Jeg er endelig ferdig med forberedelse til framlegget, altså det som måtte bli gjort innen deadline. Det gjenstår egentlig bare øving, men det har jeg en hel uke på. Det var bare det å få unnagjort det jeg har gjort nå, og sendt avgårde e-mailer. Brukte altså de siste dagene i tjueatten og første dagene i tjuenitten til å jobbe med dette. Har som nevnt sett på mye sånn "crime watch", som egentlig har resultert i at jeg har blitt litt skremt og paranoid. Natt til nyttårsaften sov jeg omtrent ikke, nettopp fordi at hver gang jeg lukket øynene, så jeg bare blod og ansikt som sakte forvrengte seg. Ja, så det var ikke det beste utgangspunktet, men jeg hadde det jo veldig bra på nyttårsaften likevel. Men jeg tror det er på tide å ta litt avstand. Jeg prøvde blant annet å distansere meg fra krim ved å se på alt Martin Freeman-relatert, noe jeg tror skyldes at jeg nylig begynte å se på Sherlock igjen (mens jeg har jobbet på framlegget) og så han spille i Black Panther hos Oyster. Drømte om han i natt, så det må jo ha vært en suksessfull distraksjon. Og de siste timene har jeg egentlig bare sett på masse positive videoer. Når jeg føler meg bombardert med negative nyheter rundt meg, så er det nesten som terapi å se på positive videoer om eksempelvis hunder som blir reddet og adoptert, om uventede vennskap, og lignende. Jeg tok meg også en dusj for første gang siden forever. Okei, så det har ikke vært "forever", men jeg så meg i speilet enten i dag eller i går og tenkte at jeg så syk ut. Blek og uvasket hår er ikke en bra kombinasjon. Kanskje hvis du er sånn grunge, og har en cool-faktor til de hundre, men jeg er verken. Nei, så, ja, en dusj var himmelsk. Og jeg tok meg til og med tid til å style håret mitt. I morgen er planen å dra på shopping, i og med at Monchita og jeg fikk et par gavekort. Disse dager er shoppingturer vanligvis assosiert med noe negativt, fordi jeg ikke liker å være rundt masse mennesker og støy i den konteksten. Men nå gleder jeg meg faktisk, og det tror jeg blant annet skyldes at jeg har vært litt innestengt. Også tror jeg det er fordi at jeg ikke har noen øyeblikkelige greier jeg er nødt til å gjøre, slik at jeg kan ta helt fri i morgen. Jeg prøver å la det være et fokus å ikke stresse unødvendig mye. Ja, om en måned kan jeg kanskje tenke tilbake og tenke at jeg skulle ha brukt tiden mer effektivt og jobbet med analysen min, men jeg vet at jeg kommer til å bli ferdig i tide. Og jeg har tro på meg selv at det skal gå fint, samtidig som jeg ikke har behov for en toppkarakter. Og da synes jeg heller at jeg skal ta det med ro når jeg kan, og bare gjøre det som jeg anser som mitt beste samtidig som jeg passer på meg selv. Herregud, føler meg veldig zen, og skjønner ikke helt hvorfor? Men jeg skal nyte det så lenge det varer.