you took all the lonely days and you made them sing

Jeg våknet opp to timer tidligere enn ønsket i dag, da jeg oppdaget at jeg hadde fått mensen. Det var fem dager etter Clue-appen predikerte, noe som egentlig var positivt i den forstand at jeg slapp å få mensen på nyttårsaften. Nå var jeg også heldig at kroppen min vekket meg i tide til at sengen ikke endte opp med å se ut som et åsted. Det er rart det, hvordan kroppen bare vet noen ganger. Nå skal det også sies at jeg får mindre søvn og dårligere søvnkvalitet når jeg har mensen, noe som bare forsterker emosjonelle svingninger. Jeg har egentlig vært ganske glad i dag, men jeg har også vært veldig irritert. Ingen overraskelser. Januar er virkelig her, og Kiwi sin bursdag er på en måte en slags påminnelse om at det ikke lenger er juletider. Så jeg har brukt et par timer i dag på å ta ned all julepynten. Ryddet jo faktisk bort pynten jeg hadde på mitt eget rom allerede forrige helg? Eller, jeg ryddet vel sist på mandag på selve nyttårsaften. Jeg er veldig glad i julepynten min, men det var nesten en lettelse å få fjernet alt. Entusiasmen min denne julen har ikke vært så stor, og på en måte har det meste sånn juleinnhold på sosiale medier, tv og lignende irritert meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, og har egentlig ikke heller undersøkt det videre. I går hadde jeg en travel men også koselig vakt på jobb. Jobben i seg selv er veldig givende og ganske positiv om du ser bort ifra alt det negative. Men det å se kolleger igjen etter lang tid er også veldig hyggelig. Det har vært mange endringer de siste årene, og spesielt de siste to kanskje? Men det skjer så gradvis, at man nesten ikke legger merke til det. Nå er det et par nøkkelpersoner som har eller skal slutte, og det gjør at jeg ikke helt klarer å se for meg avdelingen i fremtiden. Men igjen, alt skjer gradvis, og litt etter litt, så virker alt så normalt. Jeg hadde en utrolig hyggelig pasientgruppe og pårørende generelt, så det gjorde meg intet at jeg ikke rakk å ta pause. Jeg hadde håpet på at jeg kunne brukt tid på å øve til framlegg i dag, men selv om jeg funnet tid til å printe ut manuset, så har jeg ikke klart å motivere meg til å begynne. Det er greit, jeg får begynne til neste uke. Forhåpentligvis blir det en mer produktiv uke, selv om jeg prøver å unngå å legge for mye press på meg selv disse ukene. De eldste søstrene og alle tantebarna kommer på besøk om veldig kort tid, og min yngste søster reiser hjem akkurat før det. Det er en stressor i form av logistikken av hvor alle skal sove, og av hvordan jeg skal få gjennomført arbeid på oppgaven min samtidig som jeg får brukt tid med familie. Det er alltid et dilemma for meg, men jeg tror at jeg denne gangen blir nødt til å bruke ukedagene mine på skolen for å jobbe. Jeg får se. Nå skal jeg spise litt mer sjokolade og slappe av, før jeg håper på å legge meg litt tidlig.