Jeg har gjort en veldig dum ting, og det er at jeg har startet å se på Love Island igjen. Den britiske versjonen så klart, og fra 2017. Klarte ikke å dy meg, og når jeg først har startet en serie, klarer jeg omtrent ikke å stoppe. Sa det til Volla over facetime i dag, og hun kunne nesten ha facepalmet med den reaksjonen hun hadde. Hun vet ganske godt at jeg ikke akkurat har verdens tid til å bli ferdig med oppgaven min, så det var en svært unødvendig avgjørelse å begynne å se på en tv-serie som jeg vet at jeg ikke klarer å slutte å se på. Nevnte ovenfor Volla at det var tre sesonger jeg ikke hadde sett før, og da satte hun omtrent ned foten. Og ja, jeg innså jo det selv at jeg absolutt ikke kan se på såpass mange sesonger og samtidig bli ferdig. Men grunnene til at jeg har valgt å prokrastinere, er grunnet at jeg synes analyse er veldig utfordrende. Litteraturen sier omtrent at du skal tvile på alt du tror selv. Og det gjør det veldig vanskelig for meg å finne ut hvor jeg skal starte. I tillegg fikk jeg tilbakemelding av veilederen om at hun synes jeg bør gjøre det ekstra arbeidet jeg egentlig har lyst til å unngå. Jeg har nok vist motvilje, og hun viser kun pågang. Det er veldig frustrerende, og jeg kjenner at den følelsen er vedvarende. Jeg er ganske sikker på at det er PMS som er skyldig, men den kunnskapen nullstiller ikke emosjonene. Så ja, jeg drukner frustrasjonene i trash-tv, og blir heller frustrert over ulike "karakterer" i serien fremfor veilederen min, oppgaven og livet generelt. Og vet du hva? Jeg hadde ikke trodd det, men jeg har blitt like engasjert i disse "karakterene" som jeg ble med fjorårets deltakere. Om ikke mer, faktisk. Det var minus seksten i dag morges, så jeg dro frem dunjakka for første gang denne vinteren og pakket på meg skjerf, lue og votter før jeg forlot huset. Skulle nemlig kjøpe to hyller for Volla, og da kjørte heldigvis pappa meg ned til butikken slik at han kunne kjøre de hjem igjen. Mellom Volla og Lynx har jeg nå har kjøpt to barnevogner, to vognposer, og to hyller på deres vegne. Da jeg åpnet bildøra, klarte jeg å slå den i leggen. Så nå har jeg en kul på leggen som antakeligvis blir blå om noen dager. Det er i det minste en av de blåkulene jeg vet hvorfor eksisterer, fremfor de som bare plutselig dukker opp på kroppen, og jeg ikke husker årsaken til. Vi dro på matbutikken etter møbelforretningen i dag, så nå slipper jeg å dra i morgen som egentlig var planen min. Selv om jeg har sett på Love Island i dag, har jeg også jobbet med analysen. Og jeg tror jeg har bestemt meg for å bare gå med det jeg tror, også får jeg heller utfordre det jeg tror etter at jeg har skrevet det ned. For ellers tror jeg at det vil ta meg evigheter. Og ja, jeg er egentlig en person som går for kvalitet fremfor kvantitet, men akkurat nå tror jeg at jeg er nødt til å prøve meg på noe i midten. Nå må jeg bare virkelig komme meg skikkelig inni analysen og bare "bo" der litt. Synke ned i dokumentet mitt og glemme omverdenen. Bare jeg, pc'n og morgenkåpen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar