I'm too busy to dance, too busy to cry, too busy to die, too busy to see the chance

Jeg er litt irritert på meg selv for at jeg ikke klarer å være så produktiv som jeg ønsker, men så må jeg antakeligvis hakke ned på forventningene til meg selv. Det er jo en endeløs sirkel. Men jeg prøver alltid å regulere målene mine etterhvert som jeg ser hva som er realistisk, og jeg tror jeg bare må satse på at jeg blir ferdig med denne delen jeg jobber med innen lørdag. Skal stille som opponent neste uke, og jeg har antakeligvis fått en e-mail fra medstudenten min, men nå kjenner jeg at jeg ikke orker å logge inn før jeg er ferdig med det jeg jobber med nå. Forventer også en tilbakemelding fra veilederen min i morgen, men en ting om gangen liksom. I morgen skulle jeg i utgangspunktet kanskje henge med ekteparet og være barnepass i en liten stund, men jeg så at jeg faktisk er nødt til å ta den tiden til skolearbeidet. Det gikk litt inn på meg i stad at i dag er siste dag av januar, som egentlig var min personlige deadline til å være ferdig med analysen. I stedet er jeg ganske sikker på at jeg ikke er ferdig før slutten av februar. Kanskje senere hvis jeg er nødt til å gjøre ekstraarbeid. Og det minimerer tiden min til å skrive selve oppgaven min, noe som jeg er 100% sikker på vil ta lenger tid enn jeg forventer og ønsker. Jeg er allerede litt lei materialet mitt, så jeg ser for meg at jeg egentlig er klar til å brenne masteroppgaven min når jeg omsider er ferdig. Det er ganske lenge å jobbe med det prosjekt i et år. Heldigvis har jeg faktisk ikke vært så stresset over tid de siste månedene, og det er nok fordi det er såpass vagt. Jeg jobber med noe stortsett hver dag, som gjør at det er en gradvis prosess. Men når jeg tenker på ett helt års arbeid, og alt som er blitt gjort og skal gjøres, så blir det veldig overveldende. Mens jeg har sett på Love Island, har jeg også sett på et par reklamer. Det er ikke så ofte jeg egentlig ser på tv, så tv-reklamer er liksom en slags raritet. Uansett, har jeg sett reklame for Ole Brumm-filmen, og jeg vet ikke helt om det er nostalgien, men jeg fikk veldig lyst til å se den. Jeg kommer mest sannsynligvis ikke til å se den i nærmeste tid, men en dag kanskje. Jeg var ute og måket en liten sti i stad for å komme meg til et spesifikt sted i hagen. Det gav meg lyst til å lage en sånn labyrint som jeg også hadde lyst til å gjøre ifjor. Kanskje jeg skal tillate meg selv å gjøre det på søndag. What a treat. Har lyst til å bake også. Det er mye jeg har lyst til, men akkurat det skal jeg tillate meg selv til å gjøre.