the change in the wind took you down to your knees

Vel, det går an å håpe på ting, men det er ikke alltid at håp(ene) går i oppfyllelse. Jeg ble oppringt av sjefen på morgenkvisten. Det ble vekkeralarmen min, og jeg innså med en gang at jeg hadde testet positivt. Har mest dårlig samvittighet ovenfor jobben fordi jeg vet at vi egentlig ikke har mer bemanning å ta av nå, og fordi jeg naturligvis ikke ønsker å være en smittekilde selv. Men sånn er no livet, og jeg tror vi klarer oss denne gang også. Så er det jo også foreldrene mine da, som begge måtte dra for å teste seg i dag. Jeg håper jo at de er negative, og at de forblir det. Men det er innmari vanskelig når man bor i samme hus og deler rom som kjøkken og bad. Uansett, det føles ut som om jeg har sittet i telefon hele formiddagen; søsken, smittesporing, sjef, fastlege, o.l. Jeg har i hvert fall orden på ting. Og mer orden skulle jeg visst ha, for jeg har styrt på med overføring av sparepenger. Jeg oppdaterte oversikten i notatblokken min, har ordnet skattekortet mitt og brukte ganske lang tid på å prøve å regne ut hvor mye jeg burde spare i pensjon. Det er liksom så vanskelig når jeg ikke aner hvor mye penger jeg vil ha bruk for i fremtiden. Jeg googlet faktisk priser på dagsenter for et par timer siden, og jeg har tenkt på hvor mye det koster for buksebleier. Men ja, jeg skal ta meg en videosamtale med søsknene mine i morgen for å høre litt med deres tanker. De fleste er jo eldre enn meg og er boligeiere, så da vil jeg anta at pensjonssparing er ennå mer relevant for de enn for meg akkurat nå. Dessuten går det bare mer og mer opp for meg hvor viktig og lurt det er å snakke om økonomi. Altså, at det blir et vanlig samtaleemne. Mens jeg har oppdatert oversikt over sparing i notatblokken min har jeg begynt å se på sesong 12 av Mesternes mester. Jeg er jo isolert i ganske mange dager nå, så noe må jeg ha å gjøre. Det er flere av utøverne jeg kjenner igjen, men ikke så mange jeg har fulgt med på. Nå skal det sies at jeg ikke akkurat er en som følger med på sport heller. Nå skal jeg se den siste episoden som er lagt ut mens jeg strikker. Ja, kanskje målet for disse dagene med isolasjon er å se om jeg klarer å strikke ferdig det siste garnnøstet. 

Just stop your crying, it'll be alright. They told me that the end is near

Herregud for en rollercoaster av en helg da. Lørdag var fin, tenkte kanskje jeg skulle komme i gang med matlaging for uken, men bestemte meg for å avvente til søndag. Ville bare bruke lørdagen til å nyte fri uten å "måtte" gjøre noe som helst. Søndag våknet jeg kanskje i 10-tiden? Kanskje før faktisk, men jeg hadde i hvert fall sovet igjennom natten. Jeg hadde fått litt sår hals på lørdagskvelden, men tenkte ikke så mye mer på det. På søndag hadde jeg begynt å hoste litt, og jeg måtte motivere meg til å støvsuge fordi jeg følte meg så svak i kroppen. Som om jeg ikke hadde krefter til å gjøre noe som helst. Så jeg brukte faktisk mesteparten av gårsdagen til å ligge flatt ut i sengen. Drakk varmt vann og tok et par halsdrops i håp om at det bare var noe forbigående. Men for å være ærlig kjentes hele kroppen ganske shitty ut. Det føltes litt ut som en skikkelig dårlig hang-over. Mitt siste håp var at en varm dusj ville gjøre susen, men jeg var fortsatt sliten etterpå. Var heldigvis ikke lenger kaldsvett da, så det var fint. Endte opp med å ringe jobb, for jeg skulle egentlig på vakt i dag. I stedet har jeg vært å testet meg igjen. Jeg er fortsatt sår i halsen og hoster innimellom, men kroppen føles mye bedre ut i dag. Og det er til tross for at jeg ikke har sovet noe særlig. Jeg er litt sånn svimmel, som når du har døgnet og balansen blir litt påvirket. Men ja, håpet mitt er naturligvis at jeg bare er forkjølet og kan dra på jobb i morgen igjen. Jeg er i det minste glad for at jeg utsatte å møte Oyster til helgen. I dag er planen egentlig bare å strikke mens jeg venter på prøvesvar. Jeg har ett garnnøste igjen, også har jeg bestemt meg for at teppet er ferdig da. Gidder ikke å strikke mer på det. Tror kanskje mitt neste kreative prosjekt blir noe som involverer sysaker, men får se. I morgen kommer endelig lønning. Jeg gleder fordi jeg har sinking funds som jeg ønsker å overføre penger til, samt til sparing. Jeg kunne egentlig allerede ha overført mine månedlige sparebeløp til mine sinking funds, men det gir mest mening å gjøre det når jeg får lønning og jeg uansett skal overføre penger til sparing. Jeg må jo le av meg selv at jeg synes dette er så gøy, men heldigvis er det mye bedre å synes det å spare er gøy enn å bruke hele lønna mi på unødvendige ting. 

if I get too drunk, I'm gonna pretend everything will be okay in the end

Jeg skippet å dra på butikken på onsdag rett og slett fordi det var så innmari kaldt. Det var liksom det minst fristende jeg kunne tenke meg å gjøre. Utsatte det til i går og i dag etter jobb. Det har vært noen skikkelig travle og nærmest fæle vakter. Masse arbeid med de pasientene vi har, samt at ganske mange er blitt satt i karantene. Vi er ikke så mange å ta av fra før av, så resultatet er jo egentlig at vi er underbemannet. Mer arbeid på færre, så da er det kanskje ikke så rart at jeg føler meg ganske gåen. Går dessuten med munnbind nesten 90% av vakten min nå, så jeg kjenner at jeg begynner å bli sår bak ørene. Videre har kinnene mine fått mer farge i seg; nesten som om jeg har på blush. Men det kommer vel at kinnene mine har blitt litt irritert av munnbind. Nå skal jeg jobbe litt ekstra til uken, men har heldigvis fri i helgen (foreløpig). Planen var egentlig å møte Oyster til helgen (vi måtte utsette det fra onsdagen), men jeg måtte teste meg for covid-19 i går. Var heldigvis negativ, men jeg jobber jo på en plass hvor jeg er ganske utsatt for smitte av alt som er smittsomt. Og selv om jeg fikk negativ test, føles det fortsatt ut som om jeg er en litt skummel person å omgås. Jeg ønsker absolutt ikke covid-19, men jeg synes kanskje at det er verre hvis jeg smitter noen andre. Så ja, jeg har avlyst møtet med Oyster denne helgen. Med alt som har skjedd disse dagene føles det nesten ut som om det ikke var meant to be at vi skulle henge sammen nå uansett. Selv om jeg har vært sliten etter jobb, så har jeg fått gjort alle ærender jeg skulle gjøre. Bare delte de opp over to dager, for jeg innså at jeg absolutt ikke klarte å bære alt jeg hadde planer om å kjøpe. Har handlet mat i dag, som vanligvis krever sekken min og muligens to handlenett. I går handlet jeg ting som ny barberhøvel, sminkefjerner, kroppssåpe, avfallsposer, o.l. Så ja, nå tror jeg ikke at jeg trenger å dra på butikken neste uke. Og det er en veldig fin følelse. På vei hjem fra matbutikken i dag, så ble jeg nesten løpt på av en 1-2 åring. Skulle trodd at han ble litt skremt av at jeg gikk med munnbind, men da han så meg kom han plutselig løpende. Aner ikke hvorfor, men det var veldig morsomt. Han var utrolig skjønn, også er det så søtt når sånne små er ikledd såpass mye klær at de nærmest må vakle for å bevege seg. Jeg har spist melkesjokolade-is og tatt meg et fotbad som premie for harde vakter. Nå gleder jeg meg til å legge meg. 

hadn’t known you for long, but it felt like years

Altså, sovemønsteret mitt er helt ødelagt nå. Står ikke opp før tolv liksom, og det er unormalt for meg. Kroppen er kanskje mer sliten enn jeg var klar over. Forhåpentligvis vil mine kommende dagvakter gjøre at jeg får litt bedre døgnrytme igjen. Tja, har jo netter igjen like etter det, så det blir trolig ikke bedre. Det var fantastisk med indisk i går, og det gir bare mersmak egentlig. Monchita reiste i dag, og jeg kjenner allerede at det tar litt tid å venne meg til det. Hun har tross alt vært her i to og 1/2 uke. I dag har jeg fått ryddet og vasket. Føles ut som om jeg har fått ordentlig orden på livet igjen. Nå er jeg nydusjet og gleder meg til å legge meg i en seng med nytt sengetøy. Har gledet meg til å bruke det nye sengesettet jeg fikk av Monchita til jul. Det er sateng i en off white farge og minner meg litt om å sove på hotell. Mens jeg ryddet i dag, skiftet jeg bilder i bilderammene mine. Jeg bladde naturligvis igjennom flere album, og kjente at jeg savnet litt å reise og å oppleve nye steder. Så faktisk på en vlog (Youtube) fra Paris, og jeg kjente at jeg kunne tenkt meg å dra tilbake. Dét er et tegn, for jeg føler meg egentlig ferdig med Paris (utenom de fantastiske empanadas'ene). Tror egentlig ikke at det blir noen utenlandsreiser på meg i år, men hvem vet? Det er vanskelig å forutse fremtiden når det er så mye som er usikkert. Jeg håper på å stå opp litt tidligere i morgen for å utnytte dagen bedre. Skulle vel egentlig møte Oyster i morgen, men det er blitt utsatt til helgen. Det passer bedre uansett, siden jeg er nødt til å handle mat og gjøre et par ærender i morgen. Må bare skrive liste over alt jeg skal gjøre slik at jeg faktisk husker det. 

Put your arm round her shoulder. Now I’m getting colder

Har endelig fri og litt tid til å fordøye at det er blitt et nytt år. Følte meg litt som The Grinch da jeg ryddet bort alt av julepynten i går, men jeg har vært klar for å starte et nytt år en stund nå. Det har ikke vært så mye søvn på meg den forrige uken med nattevakter og arbeidshelg. Jeg klarer aldri å sovne med en gang etter en kveldsvakt selv om jeg skal på dagvakt dagen etter og trenger søvn desperately. Det ble ikke akkurat bedre av at jeg våknet av at Monchita synkoperte da hun skulle på do kl 5. Våknet og tenkte "er det en oksygenkolbe eller en pasient" før jeg innså at jeg var hjemme og ikke på jobb. Så jeg startet dagen ganske stresset over om Monchita bare hadde en liten illebefinnende eller om det var noe underliggende årsak som var skumlere. Da var det faktisk fint å kunne dra på jobb og gjøre noe, fordi jeg innså at jeg trolig ikke hadde klart å sovne igjen etterpå uten å måtte se til at søsteren faktisk lever. Arbeidshelgen har egentlig vært fin selv om det har vært mye å gjøre. Men det ble skaffet ekstra bemanning, og derfor ordnet det seg. Men ja, jeg hadde kun sovet i 3 og en halv time natt til i går. Så da jeg kom hjem i går holdt jeg på å sovne flere ganger. Resultatet var at jeg ikke stod opp før halv ett i dag, og nå føler jeg meg nesten fyllesjuk. Det er kjipt, men forhåpentligvis føler jeg meg bedre i morgen. Jeg har brukt litt tid på den nye notatblokken min i går og i dag, og jeg elsker det. Den gir meg en unnskyldning til å være kreativ på en mindre offisiell måte? I dag malte jeg litt liksom, uten at jeg nødvendigvis skulle produsere noe. I kveld skal jeg spise indisk med Monchita. Hun reiser i morgen, så da skal jeg nok rydde og vaske. Onsdag skal jeg forhåpentligvis handle litt og deretter møte Oyster. Det er i hvert fall mine tentative planer for mine fridager.