Jeg har kommet til konklusjonen at jeg er redd. Redd for livet. Jeg har så mange store drømmer, fantastiske drømmer. Men de gjør meg redde. Akkurat nå føles det ut som om jeg står på et veiskille. Enten velger jeg utdanning, også kan jeg forhåpentligvis reise i fremtiden. Ellers kan jeg ta et friår og jobbe til jeg tjener penger til å reise ut i verden. Jeg vil bli klok, jeg vil lære ting, jeg vil erfare. Jeg er klar over at jeg kan reise i fremtiden, men det er ikke det samme. Jeg trodde jeg hadde avsluttet denne diskusjonen med meg selv, da jeg plutselig kom over en persons erfaringer med et friår på Youtube. Det var som om hun rev av plasteret som holdt tankene mine i sjakk. Alle følelsene mine ligger på bordet som et pusslespill. Akkurat nå skulle det vært godt å sett en trist film og la tårene falle. Rart nok, gjør det meg alltid gladere. I stedet skal jeg gjøre skolearbeid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar