There is a swelling storm and I'm caught up in the middle of it all. And it takes control of the person that I thought I was

Det er alltids inspirerende for meg å lese gamle nyttårsinnlegg, for det viser hvor jeg var for ett år siden. Alt virker så annerledes, så fjernt, men samtidig er det så nærme. Du endrer deg for hver dag som går, men samtidig så mister du ikke helt taket i personen du har vært. Året som har gått har vært utfordrende, og på en måte føles det ut som om årene bare blir mer og mer vanskelig. Vet ikke om det skyldes at man vokser opp og får nye perspektiver på livet som gjør at man forstår mer. Eller kanskje det faktisk bare har vært et utfordrende år. Jeg husker ikke når, for jeg har ikke dokumentert dato ovenfor meg selv, men tror at jeg bestemte meg en dag i fjor om å starte på skole igjen. Nyåret ble brukt på å venne meg til tanken, og ikke minst begynne å tenke på hva jeg skulle studere videre. Jeg har et ambivalent forhold til yrket mitt, og det oppdaget jeg ganske tidlig. Etter Kiwi og jeg diskuterte livene våre i Bali, så virket det feil å gå tilbake i de samme sporene. Hjertet sa nei, men jeg ville ikke gi helt slipp heller. Jeg tror at uansett hvilke veier jeg velger å følge, så kommer jeg alltids til å være sykepleier i bånn, og det har jeg ikke noe imot. Jeg endte opp med å søke på èn linje, det som føltes mest riktig utifra den lille informasjonen jeg hadde. Også bestemte jeg meg for å prøve å glemme at jeg hadde gjort et større livsvalg, nevnte det ikke for noen. Eneste grunnene til at jeg faktisk annonserte det, var at folk dro det ut av meg. Mens jeg ventet på svar, fortsatte livet videre og jeg jobbet og tenkte over livet. Det føles ut som om det har vært ganske mange vanskelige vakter i år— mange situasjoner sitter fortsatt igjen i hodet. Mange vonde, noen gode, og noen som er både vonde og gode på samme gang. Følelsen av å ikke strekke til er et fenomen som ikke mangler hos sykepleiere, og i år så følte jeg virkelig på det. Avdelingen har riktignok endret litt pasientgruppe, og det er en gruppe som krever mer enn bare medisin. Kollegaene er utslitte, og det gjør vondt i hjertet å se de fallere. Om jeg skal sammenligne året med fjoråret, så føles det ikke ut som om jeg har vært på reisefot i det hele tatt. Men når jeg ser på Norwegian-profilen min, så er det kun fire måneder av året jeg ikke har vært på et fly. I år fikk jeg en niese som begynte å hyle enhver gang moren ikke var tilstede. Jeg fikk en ny svoger. Min nest eldste søster ble gravid, men så mistet hun barnet. Også ble hun gravid på nytt, og er straks halvveis i svangerskapet. Sugar hadde forlovelsesfest, og min belieber friend er gravid. Jeg startet faktisk på skole igjen, og jeg trives med det. Det er straks et nytt år, hvor jeg skal fylle tjuefem år. Da jeg var tjue, så betød tjuefem år det samme som å være voksen. Akkurat som at jeg som tiåring var overbevist om at attenåringer var voksne, og slik som jeg tror vi alltids kommer til å tro at mennesker som er et par år eldre enn oss har peiling. De siste årene har jeg vært ganske redd for betydningen av å bli voksen, hva det innebærer. Men nå føles det ut som om jeg begynner å bli klar, at jeg synes det er greit. Det er som om jeg har begynt å venne meg til tanken, og jeg tenker på fremtiden med reelle mål. Det føles ut som starten på at jeg faktisk vokser opp. Denne følelsen kommer ikke ut av ingensteds– det har vært en prosess, og jeg tror at jeg kan si at årets utfordringer har brakt meg hit. Jeg har tatt nyttårsforsettet mitt alvorlig, og jeg tror at det å være snillere mot seg selv, ikke ha så høye forventninger til seg selv kan være godt for mange. Det er i hvert fall et kontinuerlig nyttårsforsett på min liste. På verdensbasis har året vært ganske kjipt, men jeg har ikke sett så mange være politisk aktive heller. Jeg har møtt nye mennesker med kunnskaper, meninger og holdninger som har utfordret mine, og gjort at jeg har vokst som menneske. Aldri har jeg vært så glad for søskenflokken min, og satt pris på de simple ting. Til slutt vil jeg si at jeg er veldig stolt av meg selv, for å ha kommet meg på det punktet jeg befinner meg i livet akkurat nå. Og for at jeg har overlevd ett år til. Tenk at så mye kan forandre seg på ett år, at man kan vokse så mye. Synes vi fortjener en klapp på skulderen alle sammen. 

Moments of magic and wonder; It seems so hard to find. Is it ever coming back again?

I går stod jeg og måkte snø mens Volla, Monchita og Lumba stod og ventet på busstoppet et par meter unna. Når bussen omsider kom, gikk Volla ombord, mens Monchita og Lumba tok følge i retning mot leiligheten til Lumba. Monchita skulle på fest, Lumba skulle hjem, og Volla skulle til flyplassen. Jeg vinket hadet, og det føltes litt ut som om å bli forlatt av egen søskenflokk. Da jeg ble ferdig med å måke snø var jeg svett og klar for å hoppe i dusjen, men før det, flyttet jeg tingene mine inn på mitt eget rom igjen. Det har vært en veldig fin uke, borte på pc'en og all ting som omhandler skole. Tror Mog feiret jul med oss for første gang i fjor, og det var utrolig hyggelig å ha han her i år også. Vi har spilt brettspill på brettspill, og jeg har vunnet det ene brettspillet flere ganger. Det andre klarer jeg tydeligvis aldri å vinne - ikke sterk nok strategist. Juleaften kom raskt, uten at vi egentlig tenkte på at det var juleaften. Vi stod selvfølgelig opp i tide til å se på Tre nøtter til Askepott. Jeg dekket på bordet, insisterte på ulike typer photoshoots ved juletreet. Julegavene har vært ganske overraskende i år, da jeg stortsett ikke har nevnt noen ønsker. Lumba outstaget alle søskene med gaven til foreldrene våre. Det viser seg også at han foretrakk den første jakka jeg hadde kjøpt. Mest grunnet størrelse tror jeg, fordi den andre var dessverre for liten. Men også fordi at designet på den første antakeligvis passet han bedre. Mog dro første juledag, etter å ha opplevd hvor kaotisk det er å ha et familieselskap med over tjue personer i dette huset. Monchita og jeg lagde oss en stasjon ved peisen med unnskyldning om å passe på at barna ikke skulle komme nær peisen. Der drakk vi cider og skrelte klementiner. Dagen etter dro vi på nytt familieselskap, spiste vietnamesiske vårruller, hvilket var forfriskende i en periode med tung julemat. Noen av oss så på videoer av steder i Thailand på tv'en, og jeg kunne nesten grine med hvor mye jeg har lyst til å befinne meg på et varmt sted i nærmeste tid. Den tjuesyvende feiret vi mamma's bursdag hos Lumba, hvor vi lagde moussaka og en sunn dessert. Den sunne desserten ble dessverre ikke så bra, og det var synlig på ansiktene våre. Uansett hadde vi en veldig hyggelig kveld og spilte to runder med brettspill, der jeg vant begge! Det var svært overraskende fordi den siste runden spilte vi i hastverk, og jeg klarte ikke å tenke strategisk i stresset. Foruten Monchita har søsknene forlatt huset, og i dag har jeg ryddet i mange timer. Det føles litt sånn avsluttende, og det er som om juleferien er over, og at jeg har lukket den kapselen. I stedet har jeg åpnet kapselen som heter "skole og resten av livet" igjen. Det skal sies at jeg antakeligvis trengte det, for jeg har hatt noe stressende drømmer de siste to døgnene, som jeg tror er i forbindelse med at jeg er stresset over oppstart av skole, og hva det innebærer. Jeg har arbeidskrav som skal gjennomføres, samt lesing frem mot kommende eksamener. Også er det jo oppstart med å faktisk tenke på master, og sende inn prosjektbeskrivelse. Noen ganger når jeg ikke tenker ordentlig igjennom ting, når jeg ikke prosesserer ting, så blir de så store og umulige. Så på en måte har det vært fint å kunne sette seg litt inn i det i dag. Og for min egen helse er det nok fint at jeg spiste siste dounut i dag og kan begynne å trene igjen. Tja, med nyttårsaften venter nok enda et måltid som ikke er det beste for helsen. Jeg startet å se på Broadchurch mens jeg strikket med Monchita i dag, og gjett om jeg er "hooked" da? Vet hva jeg skal gjøre resten av ferien i hvertfall. Neida, jeg skal jo faktisk jobbe litt, så reellt sett slutter ferien min med nyttårsaften, og jeg klarer ikke å se ferdig serien i løpet av to dager. 

hang a shining star upon the highest place

Min største bekymring for tiden er at snøen skal smelte med plussgradene i morgen. Det er nesten litt sånn at jeg er blitt paranoid angående været, for jeg følger med på hverenn lyd som kan minne om regn. Gikk hjem sent i går, og det var nesten så jeg var irritert for at jeg ikke var kaldere, for det må jo bety at det er "varmt". I går stod jeg opp sent, ryddet i ca. tre timer før jeg hoppet inn i dusjen. Og mens jeg dusjet kom både Monchita og Lumba hjem. "Perfect timing," kommenterte jeg, fordi jeg hadde ryddet og gjort klart på rommene til begge. Jeg dro for å kjøpe pute og putevar, før jeg gikk til Oyster's hus. Hun bakte kanelboller mens jeg så på, også snakket vi selvfølgelig. Hun er straks ferdig med sisteåret på studiet og skriver på masteren sin, og jeg skal snart begynne. Så det er ganske interessant å høre på hva hun driver med for tiden. Moren til Oyster kom hjem, og de begynte å småkrangle som om de var søsken. Det er egentlig ganske komisk fordi det minner meg om Oyster og Mars i sine yngre dager. Vi satte oss i sofaen, så på reality tv og atter mer reality tv. Det er typisk sånn som man gjør med sine gode venner, der man bare kan sitte i sofaen og chille. Det gikk plutselig ganske mange timer, og det var snart natt, så jeg gikk hjem, hvor familien satt i sofaen og leste bøker. Jeg ble sittende til halv ett, men sovnet i to-tiden, og våknet ikke før tolv. Det skal sies at jeg var våken på natta, hvilket begynner å bli en vanlig rutine nå. Jeg våkner omtrent alltid fire timer etter jeg har lagt meg, og det har jeg gjort hele uka nå. Hittil har jeg spist frokost, lagt til egen seng på rommet til Monchita, og redd opp sengen til Volla og Mog. Mangler bare å tørke støv og støvsuge, men jeg tenkte at jeg skulle nyte mitt eget rom så lenge som mulig. Aner ikke hvor lenge Volla og Mog skal bli, eller hvor lenge Lumba skal bli heller. Så hvem vet når jeg får et eget rom igjen. Monchita liker å ha det varmt, mens jeg er mer vant til et kaldere miljø. Så jeg ser for meg varme og ubehagelige netter. Nå skal jeg forhåpentligvis spise litt, også rydde ferdig. 

through the years we all will be together if the fates allow

Det er fire dager igjen til julaften. Ideelt sett skulle jeg hatt skikkelig julestemning og telt ned dager. I det reelle liv så har jeg ikke lagt merke til datoene inntil i dag, og julestemningen er som vanlig ikke tilstede. Men det blir jul likevel, og forhåpentligvis snø. Om snøen ikke smelter da (det ser jo ut som om det skal det), for det er jo typisk at snøen forsvinner akkurat til julaften. I dag kjøpte jeg ferdig siste gave, og gaven til Volla dukket opp i posten. Gikk omtrent rundt senteret om igjen og om igjen i dag, da jeg så etter gave til pappa. Tilslutt endte jeg opp på en sportsbutikk, hvor ei gammel venninne tydeligvis jobber, og vi har tydeligvis ganske like fedre. Jeg fikk hennes bekreftelse på valget av gave, så jeg er så fornøyd som jeg tror jeg kommer til å bli. Det er vanskelig å kjøpe gave til pappa dersom det ikke er noe spesifikt han trenger, for han er den typen som ikke bruker det som han ikke egentlig trenger. Uansett, jeg er ferdig! Det skal sies at jeg glemte å gå innom en butikk da, noe som jeg ikke innså før jeg så reklame for den spesifikke butikken før en Youtube-video. Jeg får gjøre det i morgen, kanskje. Jeg stod og så etter poser til støvsugere, fordi jeg ikke fant noen flere hjemme. Det er jeg som har hovedansvaret for støvsugingen i huset, men det går såpass lang tid mellom de gangene posen fyller seg opp og må byttes, at jeg glemmer hvordan det gjøres. Satt der i over fem minutter, så etter videoer på Youtube for å skjønne det. Fant ingen videoer som forklarte for støvsugermodellen, så jeg satt og klødde meg i hodet. Det er jo klart at det er mulig å bare rive ut hele posen med kraft og være ferdig med det, men du risikerer liksom å ødelegge støvsugeren og få støv overalt. Det gikk heldigvis tilslutt, og jeg tenkte "åja, det var sånn ja, det var jo enkelt". Men så kommer det til å gå måneder til neste gang jeg må gjøre det, og da er det glemt igjen, og jeg må igjennom den samme kampen. De gode nyhetene er jo at jeg faktisk fant nye poser til støvsugeren, for det finnes faktisk utallige typer poser. Men det finnes jo også utallige støvsugermodeller. I går klarte jeg faktisk å gjennomføre en treningsøkt, selv om jeg tok en liten pause i midten slik at jeg skulle klare å fullføre. Vanligvis kjenner jeg stølheten to dager etterpå, men siden det er såpass lenge siden jeg har trent sist, så har jeg kjent på det i dag. Klager ikke, for jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å gjennomføre en treningsøkt. I morgen kommer Monchita hjem, og jeg skal innom Oyster for å gi henne gaven og muligens henge litt. Morgenen blir antakeligvis brukt på rydding og vasking, for jeg aner egentlig ikke når broderen kommer til å dukke opp, så det kan jo være greit å ordne ferdig rommet for han også. Det er nesten så jeg skulle hatt sånne små sjokolader som jeg kunne lagt på putene deres. Kanskje det er det jeg skal gjøre når jeg "blir stor", starte egen B'n'B. 

I'll find my way back home and light up every tree. We will hang our stockings for you and one for me

"Jeg stoler ikke på folk som ikke liker saus," sier Marble til meg med en øl i hånden. Jeg lo, for om det er kriteriet til å stole på/ikke stole på folk, så kan hun stole på meg. I dag lagde jeg en liter fløtesaus til kjøttbollene mine. Dagen har gått til å leke husmor, der jeg har stått og ryddet og laget mat. Videre øvde jeg på borddekning, hvilket muligens var dagens høydepunkt. Tror jeg synes det er tilfredsstillende å dekke opp et bord på grunn av at det er en form for organisering. Også er det selvfølgelig estetikken. Serviettene til julaften er i hvertfall ferdigbrettet, og jeg er klar for å dekke på! I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg på senteret for å kjøpe siste julegave i dag, men siden jeg ikke ryddet og ordnet i går, så ble det forskjøvet til i dag. Gårsdagen føltes litt ut som om jeg var statisk, og at jeg hadde tenkt meg inn i en dvale, for jeg lå i sengen med nattlyset på omtrent hele dagen, inntil jeg holdt på å sovne på ettermiddagen. Når jeg først bestemte meg for å forlate sengen, så var det for å lese nyheter og deretter se på en dokumentar om barn som glemmes i bilen. Det var en liten øyeåpner, for det deles som regel artikler om dette temaet på sommeren, når faren for overoppheting er størst. Men jeg tror ikke at det er noe som skjer i like stor grad i Skandinavia. I følge dokumentaren glemmes et barn i bilen i USA hver 9. dag. Heldigvis er det ikke så mange som dør, men det viser jo litt hvor alvorlig det er. Det er et problem som har økt i tråd med at barnebilseter skal være i baksetet grunnet sikkerhet. Og grunnen til at det er såpass mye av det i USA, er trolig grunnet større befolkning og mer bilisme. Jeg tror at det å miste et barn er noe av det vondeste som kan hende, og når du da har en skyld i dèt, da skjønner jeg ikke helt hvordan man overlever. Det er ikke ofte jeg setter meg inn i nyhetene, men da må du ikke tro at jeg ikke får med meg noe, for her i huset er det nyhetskanalen som står på 90% av tiden. Det er nemlig favorittkanalen til foreldrene, og det er som om de kan se på de samme nyhetene igjen og igjen. De har riktignok søsken og foreldre rundt omkring i verden, så de føler kanskje et større behov for å følge med. Ale sender meg alltids postkort fra hvorenn hun er på reise, og det er utrolig hyggelig. Har riktignok sett på snappene, der hun har seilt rundt i Karibien, så jeg visste hun hadde vært ute og reist. Jeg kjenner jeg blir glad på hennes vegne, fordi det virker som om hun gjør det hun vil. Høres ut som om hun lever sitt beste liv. Jeg håper på at jeg prøver meg på en liten treningsøkt i kveld, fordi det er så lenge siden. Dessuten så er det jo veldig tilfredsstillende å trene. Kanskje det vil forbedre søvnen også, som er litt som så for tiden. Me får sjå.  

faithful friends who are dear to us, gather near to us once more

Gårsdagen var en suksess. Vel, annet enn at jeg brukte for lang tid på å finne ut hva jeg skulle ha på meg, slik at jeg ikke fikk tid til å levere bøker på skolen. Vi spiste som vanlig ikke julemat på julebordet, men heller pizza på Teatro i år. Det var veldig koselig belysning og fin atmosfære, samt utsikt over julegata. Kudos til Sugar, som selvfølgelig valgte spisested. Vi tok et glass vin, de av oss som drikker i hvertfall. Det var komisk nok kun fire vinglass, og min belieber friend passerte glasset sitt til den personen som ikke hadde vinglass. Det var komisk fordi hun er gravid. Satt og ventet på at hun skulle kunngjøre det, og det skuffet virkelig ikke. Skulle bare ønske jeg hadde filmet reaksjonene. Jeg fikk kun med meg Sugar og Kiwi's reaksjoner fordi de satt ovenfor meg, men det var mer enn nok. Det var nesten så de hoppet litt i stolene sine idet de skjønte hva min belieber friend sa. Det er i hvertfall veldig deilig at alle vet det, og at jeg ikke trenger å passe på hva jeg sier. Vi spiste is og sorbet til dessert, og jeg helte i meg de siste sippene rødvin, også dro vi for å gå igjennom julegata. Jeg har ventet med å gjøre det til denne kvelden, fordi jeg ville at det skulle føles litt spesielt. Og det gjorde det, men mest fordi jeg ble overrasket over de nye tilskuddene. Kiwi dro med seg håndbagasjen sin nedover Karl Johan, jeg diltet litt etter, og vi endte opp på Olivia for drinker. Prøvde meg på Aperol spritzen igjen, selv om jeg ble dårlig forrige gangen jeg drakk drinken. Også fikk min belieber friend velge min andre drink. Sugar har bestemt seg for at jeg er Kourtney Kardashian, og la frem argumentene hennes. Jeg kan ikke si at jeg følger nok med på The Kardashians, til at jeg kan avkrefte eller bekrefte, men jeg deler nok enkelte egenskaper. Min edrue belieber friend bestemte seg for å påpeke at jeg var beruset i alle tilfeller det var mulig, og jeg sutret. Kiwi skulle ta atter et langt tog, så hun forlot oss for å rekke toget. Vi ble sittende en stund til, snakket og sippet til drinker. Omsider skulle Sugar ta toget, og vi skulle i utgangspunktet også det, men så sa Marble at hun ikke ville dra hjem ennå. Jeg hang meg på henne, så vi sa hadet til Sugar, og deretter min belieber friend som ble hentet av Darren. Marble og jeg dro til Kulturhuset, som jeg føler at jeg har forsøkt å komme meg inn på i flere år. Første gang jeg prøvde var jeg riktignok ikke gammel nok, så. "Eneste gangene jeg egentlig føler meg ung er når vi står i sånne køer," kommenterte jeg. Det er nesten som om den angsten for å ikke komme seg inn fordi man er for ung forblir i sjelen inntil man passerer en viss alder. Det var heldigvis ikke noe særlig kø, så vi kom oss inn på null komma niks, og Marble viste frem de ulike etasjene. Synes absolutt at det er et veldig bra konsept! Vi kjøpte oss øl, og ble stående i et hjørne på "dansegulvet". Det er hovedsakelig jeg og Marble som pleier å ende opp å gå ut på utesteder sånn spontant, og det er jo faktisk kvalitetstid med henne, for ofte ender vi opp i dype samtaler. Vi forflyttet oss fra den høye musikken på dansegulvet, og fant oss sitteplasser ved en av barene. Der ble vi altså sittende resten av kvelden. Planen var i utgangspunktet å ta nattbussen halv to, men så ble vi sittende og prate med en bergenser. Etter han gikk på en dopause, spurte karene på min høyreside om vi kjente han fra før av. "Nei, men vi synes liksom litt synd på han," sa jeg. Jeg tror jeg er ganske ekspressiv i ansiktsuttrykket når jeg hører på folk prate. Altså i situasjoner hvor jeg ikke skal være profesjonell og det er en ting jeg aktivt er bevisst på. Så jeg følte jeg hadde et ganske dømmende uttrykk i flere tilfeller (dette er kanskje en Kourtney-greie?), og han kommenterte at han kunne se på ansiktet mitt om han sa noe dumt eller ei. "Føler du at jeg dømmer deg?" måtte jeg spørre da, men han avkreftet dette. Vet ikke helt om jeg tror på det. Han gjettet jo også at jeg kom fra et "rikt" område i Oslo, så jeg er ikke sikker på om jeg hadde stolt på dømmekraften hans uansett. Det var hovedsakelig Marble som snakket med bergenseren. Jeg blir veldig stille når jeg er sliten, men jeg må virkelig si at jeg hadde perfekt plass til "people-watching". Omtrent 80% av folket hadde kommet fra julebord, så det gikk i noe glitter, julegensere og dresser. Altså hadde jeg ikke noe problem med å observere folk. Vi satt på en plass slik at jeg kunne se folk gå inn, uten at de egentlig trengte å legge merke til meg. Men jeg la merke til i går, at karene i myyyyyyye større grad observerer omgivelsene sine. Kvinnene går nesten med tunellsyn, går bestemt til sin destinasjon. Det vil si at jeg møtte blikket til veldig mange flere karer enn jeg hadde tenkt, og de som kjenner meg vet vel kanskje at jeg ikke nødvendigvis liker å stirre på folk sånn åpenbart. Men jeg følte det ble litt sånn når "oops, han ser at jeg ser på han". En kar stoppet og stirret, og jeg stirret tilbake med sånt spørsmålstegn i ansiktet. Jeg gjorde dette mens jeg halvveis hørte på bergenseren og brukte nonverbal kommunikasjon for å vise at jeg fulgte noenlunde med. Bergenseren ble borte en stund, og ikke ett minutt senere kom det en ny kar og satte seg ved Marble, rakk bort hånden for å hilse på oss. Jeg kan ha himlet med øynene, og jeg tror kanskje han oppfattet meg som litt fiendtlig, men det er jeg antakeligvis også. Det skal sies at han var en mye bedre samtalepartner enn bergenseren, og vi ble sittende og prate med ham til vi ble sparket ut. Han var en tilsynelatende hyggelig fyr. Vi sa omsider hadet, og vi gikk mot bussen. Verken Marble eller jeg hadde gått på do før hjemreisen, så vi forsøkte å komme oss inn på bussterminalen. Men den var selvfølgelig stengt, og jeg bare så for meg fjorårets uhell i London. Det gikk heldigvis fint, og jeg kjente ikke så mye til trangen. Det var komisk nok nesten som å sitte på bussen hjem fra videregående anno 2011, for det var ganske mange klassekamerater på bussen. Det var riktignok flere som vi egentlig ikke hadde særlig forhold til, så jeg unnlot å møte øyekontakt med noen av de for å slippe en sånn awkward situasjon. Jeg var hjemme klokken fem på morgenen. Det er så lenge siden jeg har vært ute så sent, at det var litt sånn sjokk, for jeg var jo ikke i seng før klokken seks. Og da vurderte jeg egentlig å bare være våken. Men innså at siden jeg sov dårlig forrige natten, så ville jeg ikke klart meg uten å ødelegge hele dagen. Så jeg sov i underkant av seks timer, og hurra; følte meg ikke dårlig foruten mangel på søvn. Men det betyr at det var sojuen som gjorde meg dårlig den gangen i september. Jeg har ryddet rommet, vasket klær, lagd nye mål til neste uke. Også har jeg lest temaboken fra Sykepleien, og den traff meg rett i hjertet. Det er riktignok et tema jeg brenner for, så det var ikke så merkelig, men jeg har virkelig satt pris på temabøkene. Det er èn uke igjen til juleaften, og et par dager til søstrene og Mog kommer. Det er mulig at jeg får møtt Oyster til uken, og det er jo fint for det er visst veldig lenge siden jeg har sett henne også. Nå skal jeg se på Youtube-videoer og slappe av.  

take a hand like an ocean takes the dirty sand

Jeg var omtrent ferdig med eksamen i går kveld, trengte bare å gå over en siste gang for å sjekke skrivefeil. Men kjente at det ble litt for sent til å gjøre det da, så jeg satte alarmen klokken sju i morges, og det er første gang på en uke at jeg faktisk stod opp da alarmen gikk. Det ble ikke så mange timer med søvn, men jeg gjorde meg ferdig og leverte eksamen med 40 minutter til gode. Egentlig tror jeg ikke at jeg har gjort det sånn kjempebra, men jeg er uansett veldig fornøyd. Egeninnsatsen har vært god, for jeg har beholdt roen og jobbet ganske bra igjennom de tre dagene. Takk lov for at mobilen dør av mangel på batteri, slik at jeg omsider bestemmer meg for å jobbe, ha. I morges måtte jeg åpne en ny krukke med ansiktskrem, men innså at jeg hadde kjøpt feil da jeg kjente konsistensen. Hovedgrunnen til at Origins GinZing Energy-boosting gel moisturiser er favoritten min er nettopp konsistensen. Den er så utrolig lett og trekker inn i huden utrolig raskt. Ansiktskremen jeg tok på meg ved et uhell er GinZing Ultra-hydrating energy-boosting cream. Tidligere var det kun èn GinZing ansiktskrem, og i tillegg har Origins endret litt på forpakningen, så det er kanskje ikke så merkelig at jeg har jeg kjøpt feil. Heldigvis så jeg at min andre backup (jada, når du elsker et produkt, så elsker du det) var min vanlige ansiktskrem. Den andre kremen er ikke dårlig, men den er definitivt mer av en kveldskrem for meg fordi den er tykkere og tar lenger tid på å trekke inn i huden. Hadde på meg sminke for første gang på en uke også. Kvesset øyenbrynspennen, så øyenbrynene ble plutselig mye mer framtredende. Følte rett og slett ut som om jeg hadde på meg mye mer sminke enn vanlig. Dro og hentet pakke som omsider har kommet, også stoppet jeg innom biblioteket. Plukket med meg to romaner hjem fra favoritt-hjørnene mine. Når jeg ikke leser pensum hver dag, da leser jeg andre bøker. Etter bibliotek-besøket dro jeg og kjøpte endelig putevaret! Det har vært på to-do lista mi siden slutten av september, så jeg er egentlig ganske ekstatisk. Dro innom matbutikken på veien hjem, og der kjøpte jeg selvfølgelig med meg mer gavepapir (og pølsebrød. Noen må ta det fra meg). Det er nesten litt irriterende fordi jeg synes det gavepapiret er finere enn de andre jeg har kjøpt i år, men jeg har omtrent gjort ferdig all gaveinnpakningen. Nesten så jeg vurderte å re-pakke et par gaver, men det er unødvendig sløsing. Heldigvis fikk jeg pakket inn to gaver med pakkepapiret, så det er jeg fornøyd med. Mer fornøyd er jeg kanskje med at jeg kun mangler èn gave igjen, dog til den vanskeligste i familien da. Hva kjøper jeg til pappa liksom? "Du trenger ikke å kjøpe noe gave til meg," sier han, og jeg prøver å argumentere at han kommer til å få gave uansett, så da er det bedre å bare nevne ting han ønsker. Men nei, det er kanskje der jeg får staheten fra. Jeg er tilbake i litt sånt "hva skal jeg gjøre nå" -humør, som har blitt så kjent for meg post-eksamen. Egentlig må jeg jo innom posten, men jeg får se. Fikk en melding av en medelev angående tips til eksamensskriving, så nå sitter jeg egentlig og tilbyr tips. I morgen er det julebord med kilo-gjengen, og det har jeg gledet meg til lenge. Om alle dukker opp, så er det første gang alle er samlet siden februar. Jeg er ganske sikker på det, i hvertfall. Foruten min belieber friend, så har jeg ikke sett Marble eller Sugar siden starten-midten av oktober. Og Kiwi har jeg vel ikke sett siden sommer. Så det blir gledelig å se folket igjen! 

take my pain like an empty bottle takes the rain

Det har snødd omtrent i hele dag, og jeg har sett på snap av at yngste nevøen bygger snøhule med en liten spade (åh jeg ler). Det varmer hjertet, og håpet om at det skal være snø til jul er stort. Både for en to-åring og en 24-åring. Dagen startet senere enn jeg i utgangspunktet ønsket, da jeg ikke akkurat kom meg så langt med eksamen i går. Det er litt som om hjernen ikke tror på at det er en 3-dagers fremfor to-ukers eksamen, sitter og slapper av og ser på Youtube videoer til tider. I hodet forventer jeg å presentere like god oppgave som når jeg har nesten fem ganger så mye tid. Urealistisk? Ja. Synes i hvertfall at jeg har vært ganske flink i dag. Startet tidligere enn gårsdagen, og om jeg får det som jeg vil, så blir jeg nesten ferdig med 2/3 i dag. Jeg tror ikke på det, men det må da være lov til å håpe. Det skal sies at de oppgavene jeg har jobbet med hittil er de vanskeligste. Det er også de som antakeligvis kommer til å legges mest vekt på. Uansett virker det som om det blir masse jobb til innspurten. I går avsluttet jeg relativt tidlig fordi jeg ble så trøtt. Jeg vil vel egentlig jobbe litt lenger i kveld, men jeg innser også at jeg har behov for å ha pause fra arbeidet og gjøre ting jeg liker også. Å sitte med arbeidet på natta kan jeg ta i morgen i stedet. 

When the curtain drops, our touch is just a touch. Not like in the movies

Annet enn å dusje, så gjorde jeg i hvertfall ferdig julekortene i går. Stod opp relativt tidlig i dag, ettersom hjemmeeksamen startet. Nå er det under 69 timer igjen, og jeg har ikke startet ordentlig. Jeg er ikke en av de som har satt seg inn i tidligere eksamensoppgaver, men heldigvis var oppgaven og presentasjonen vi hadde til emnet lagt opp veldig nært selve eksamenen. Så annet enn å lese pensum, føler jeg en viss "dette klarer jeg". Uansett er det en rekke oppgaver, og det føles litt overveldende. Samtidig tror jeg det skal gå greit. Hvorvidt bra det går, er avhengig av det jeg har lært av lesingen og forelesninger. For mye av oppgavene går ut på å kunne gjenkjenne. Og for å gjenkjenne, er du avhengig av å ha forkunnskaper. Printeren min sluttet å fungere med pc'en min etter jeg oppdaterte den forrige uke. Testet ut om den fungerte via pc'en til pappa, og det gjorde den, så jeg kunne utelukke at printeren ikke fungerte. Det hele skyldes USB-koblinger, så jeg får se om broderen kan forklare det til meg, slik at jeg kan vurdere om jeg er nødt til å kjøpe ny printer. Uansett betyr det at i skrivende stund kan jeg ikke printe ut forskningsartikler. Og det er litt hemmende for starten av eksamen, fordi det er de jeg skal ta utgangspunkt i. Tror ikke jeg er den eneste som liker å ha artiklene i papirform slik at man kan streke under viktige poeng. Det er ikke verdens undergang, men det er ikke motivasjon for å starte. Kjenner jeg meg rett, så vil jeg antakeligvis ikke starte før senere i kveld. For å kaste bort tid, det er jeg meget flink til. Gode nyheter er at det har snødd igjen, og jeg er en dag nærmere juleferie, ikke minst jul!   

so tired of misconceiving what else this could've been

Det er så irriterende når jeg legger planer for dagen, men ikke orker å gjennomføre. Tenkte jeg skulle dra og endelig kjøpe det hersens putevaret i dag, fordi det er tilbake på lager. Det er ikke første eller tredje gangen jeg har tenkt det samme, men istedet valgt å la være. Også kommer det en dag hvor jeg faktisk har bestemt meg, og gjør meg klar, bare for å oppdage at den er utsolgt igjen. Men i dag har jeg valgt det samme. Har hatt hele dagen på meg, men jeg har bare ikke orket å gjøre det. Og det er ingen reell årsak bak det heller. Samtidig tror jeg at jeg er sliten av å skulle være så produktiv hele tiden. Av å alltid ha ting som jeg burde gjøre. Selv om jeg ikke dro for å kjøpe putevar i dag, burde jeg ha trent. Jeg burde absolutt ha lest pensum til eksamen. Likevel så klarer jeg ikke å tvinge meg selv til å gjøre noen av tingene. Eneste tingen jeg må gjøre i dag, som kommer til å gjøres, er å ta en dusj. Jeg trenger og vil ha pause, men i morgen starter eksamen. Og i et par dager kommer antakeligvis stressnivået til å ligge høyt. Kanskje det er derfor jeg har valgt å ta det helt med ro i dag? Kanskje jeg ubevisst faktisk hører på kroppen min. Ett av denne ukens mål er å unngå et nervøst sammenbrudd under eksamen. Jeg er veldig spent, fordi jeg ikke vet hva jeg skal forvente av eksamen. Det er en annen type eksamen enn det jeg har vært vant til, samtidig er tidsaspektet mye kortere. Kjenner bare på følelsen av at jeg ikke kan nok, at jeg skulle ha lest så mye mer. Alt kommer tilbake til den følelsen av å ikke gjøre nok, ikke gjøre alt som teoretisk skulle vært mulig. Det handler selvfølgelig om å ikke oppnå de urealistiske forventningene man har til seg selv. Men det er litt sånn som overgangen fra teori til praksis. Det er sjeldent at det skjer slik man har planlagt, sånn man har tenkt. Og det må være ok. 

I felt you slip away so slowly, I lost my grip a little more each time we touched

Thursday evening I felt really overwhelmed with nerves and whatnot, so I watched a bunch of sad videos and cried for an hour. It was hard stopping the tears, so they continued in the shower. By the time I was going to bed, I felt so exhausted. Even more so the next day, because the sleep had gone poorly. I pretty much looked like I had been crying for long hours of the night, which is a great look when you're supposed to hold a presentation. My group ended up being the last, a great way to build up the nerves really. Could barely eat with how anxious I felt. It's so ridiculous as well, because there was no way we were failing. Furthermore it was only an "approved" or "not approved" -presentation. But it's been years since I've done something similar, and even when I have done these regularly, I've still always felt hella nervous. My hands were shaking, my voice as well. At least that's what I heard, whereas Carmila reassured me later on that I hadn't been shaking in my voice. It's not first or even tenth time I've heard that, and so many have said "you're so calm!". In a way, it's a blessing, because it means I've mostly always come across as calm and collected. However, it can be a bit of a bother trying to explain that yes, I get fucking nervous. Anywho, it went very well. Despite being last, I kinda felt a bit reassured by listening to the others, reminded me that we all were in the same situation. As cliche as it sounds, a weight truly was lifted off my shoulders. On my way home, I picked up a parcel. And then I pretty much collapsed into bed after eating. As a consequence of feeling anxious and nervous, my body felt exhausted. Also, if I didn't have an app telling me that I'm supposed to start my period in a few days, I would've thought I'd stressed so much my back aches had been prompted. I was on the brink of taking a nap, but after an hour or two, I finally got out of bed and back into my outerwear. After having planned to send off the Christmas presents to Lynx and co this week, I finally did it. Afterwards I went on a bit of a shopping spree at the mall, before I got back in around 7 pm. Wrapped presents, and didn't eat dinner until it was too late. Saturday I didn't get out of bed until late, jumped in the shower and went to the city. It was prime time on Saturday during Christmas-time. Needless to say, there were people everywhere. I don't think I've ever seen so many people in those streets before. I'm sure it looked super cosy from above, but walking in the crowd with big bags was a nightmare. Popped into Zara, and it was genuinely so stuffed, I kinda felt like I was in a concert crowd. I mentioned last week that I'd bought a jacket for my brother, in which I wasn't too sure of. So I went ahead and bought another jacket. Just trying to maximise the possibility of him being pleased with whatever jacket he'll choose. I mean, it could be that he'll like them both, or even hate them both. We shall see. I am actually done with all of the presents apart from my dad's. That being said, a few of the presents have been ordered online, and I'm slightly worried they won't arrive on time. One of them are a bit time sensitive, but it'll just have to be. On my way to my belieber friend's house, I managed to jump on the wrong metroline. Ended up somewhere I've never been, which is great when you're hungry and need a wee. Both Darren and my belieber friend got to feel my freezing hands upon my arrival. I basically went for a wee, then we ordered some take-away whilst chatting. The couple has bought themselves a ridiculously expensive car, which we took for a ride. Although I can't ever say I'll want to invest that much money in a car (that being said, they could've gone a lot more expensive too, and it's not actually a completely irrational investment), it was deffo a fun ride. It reminded me of sitting on a fast roller coaster, and the butterflies you feel in your tummy. We watched the final of the Voice, and the winner sang Tom Odell, which was lovely. After collecting a slightly tipsy Darren, my belieber friend drove me to the bus station, and I took the bus home. It's become a favourite drive of late, as I do the trek pretty regularly now. Today has gone by so quickly. I did a load of washing, then I cleaned my bedroom. New sheets adorn my bed. I vacuumed the bedroom, hallway and bathroom. Afterwards I wrapped the presents I got yesterday, and then I sat down to start making new Christmas cards. Since the sun disappears so quickly these winter days, I pretty much ended up painting in the dark. It's a good thing they're not supposed to be especially pretty or perfect. Just realised I haven't written my weekly goals, so that'll be the last thing I have to do today. It's been a productive day. 

and love is not a victory march; it's a cold and it's a broken hallelujah

Jeg trodde jeg hørte en isbil, men så var musikken annerledes, det var julemusikk i stedet. Fikk ikke sett bilen, men så kjørte den forbi igjen, og det så jo ut som en isbil? Ble veldig forvirret, men barnet i meg fikk veldig lyst til å løpe etter for å se hva det var. Det er en reklame som går på Youtube for tiden, der bakgrunnslyden er kattemaling. Første gang jeg så på den, så kjente jeg at skuldrene sank ned automatisk. Det er merkelig hvor mye et dyr kan gjøre. For tiden så savner jeg hunden til Lynx og co, og om jeg hadde hatt penger til det, så ville jeg dratt for å besøke han. Synes absolutt at han kan komme og bo litt hos oss. Jeg hadde som vanlig store planer for dagen, og det var en grunn til at jeg ikke dro på forelesninger i dag. Men utenfor huset var min minst likte kombinasjon; regn og vind, så jeg bestemte meg for å bli inne istedet. Jeg har ryddet og vasket, som også var en del av alle planene for dagen. Deretter satte jeg meg ned for å pakke gaver i gavepapiret som jeg ikke er kjempestor fan av. Egentlig bør jeg like det, fordi det er geometrisk. Men jeg synes det gjør det lite festlig, hvilket jeg synes er trist. Uansett, har det vokst på meg. Det jeg ønsket med dagen var å sende gaver på posten, hente pakke og kjøpe julegaver. Listen over julegaver ble lengre enn forventet, og jeg har innsett at jeg faktisk blir nødt til å lage flere julekort. Akkurat det er jeg glad for, selv om jeg egentlig ikke har tid til det før jeg er ferdig med eksamen. Men noe i meg sier at jeg antakeligvis kommer til å lage kort før den tid er kommet. Tiden jeg har hatt til overs i dag skulle vært brukt på lesing, eventuelt trening. Pensumboka ligger klar-- men uåpnet, og treningstøy har ikke forlatt sin plass i skapet. Jeg har derimot øvd på fremføring som skal gjennomføres i morgen, og jeg tror det er det som stopper meg fra å lese. Ønsker liksom å bruke hjerneaktiviteten min til å huske det jeg skal si i morgen, unngå å stamme så mye, ikke få hjertebank. Og da klarer jeg ikke å fokusere på andre ting. Det blir så utrolig deilig når jeg omsider er ferdig med det, når jeg er ferdig med det siste jeg skal si og jeg kan begynne å slappe av igjen. Også er det eksamen neste uke som gjenstår. Åtte dager igjen til juleferie-- jeg kjenner på det. Det blir godt å kunne sitte og kjenne på at jeg ikke må lese pensum en liten stund. Å kunne virkelig glede meg til jul også. 

like strangers, perfect pretenders-- we're falling head over heels for something that ain't real

Så ut av vinduet på kjøkkenet i går, også fikk jeg litt sånn hakeslepp grunnet den svære månen. Den var også overraskende i dag tidlig, der jeg trodde det var litt ekstra julepynt på slottet. I stedet var det bare den store månen som skinte. Fikk ikke med meg at det skulle være supermåne, så det var litt av en overraskelse. Håret mitt er ikke akkurat langt, men det føles veldig langt ut siden jeg klipte meg så kort i sommer. Tror faktisk at jeg kanskje ikke klarer å ha langt hår lenger. Jeg var litt tidlig ute på skolen i dag, fordi jeg glemte når jeg egentlig pleier å dra innover. Så jeg satt faktisk inne i klasserommet helt alene, og dobbeltsjekket at det ikke var avlyst forelesning i dag. Det var det ikke. Det var sju og en halv time med forelesninger i dag, og jeg kjenner det virkelig i hodet nå. Vi var så heldige at vi sluttet midt i det verste rushet. Samtidig var det forsinkelser, så det var hyggelig. I utgangspunktet skulle jeg hente en rekke pakker og dra på matbutikken, men etter å ha ventet på den bestemte bussen i lang tid, så orket jeg ikke mer. Tok min vanlige buss hjem og satte meg ned for å spise. Pappa har visst kjøpt brød, og det var det viktigste for meg å få unnagjort i dag. Så det å hente pakker er utsatt til morgendagen, om jeg orker det da. Har omtrent like lang dag i morgen også, så jeg har litt lyst til å grine. Jeg hadde bestilt en bok fra biblioteket som jeg hadde sett for meg at jeg ikke kom til å få før eksamen, men så fikk jeg den i dag. Hadde liksom satt meg inn i å slippe å lese mer pensum før eksamen neste uke. Det er en ganske klassisk metodebok, og den virker faktisk ganske relevant. Relevans gir motivasjon. Jeg leste også forordet, hvilket jeg aldri gjør, men det fikk meg nesten til å gråte (kanskje en kombo av at jeg er så trøtt og sliten). Jeg tror at jeg skal lese litt i boken, men antakeligvis ikke alt som står på pensum. Jeg har verken tid eller ork til å gjennomføre det. Dessuten trenger jeg egentlig en pause. Men når det er sagt, så er det èn uke igjen til eksamen, og elleve dager igjen til juleferie. Jeg må si det å lese pensum etter lange dager med forelesninger er noe av det verste jeg vet om, og det har blitt mye av det disse siste månedene. MEN jeg har jo faktisk lest hinsides masse, så det må jeg jo klappe meg på skulderen for. Akkurat nå har jeg veldig lyst til å gå og legge meg, men jeg skal øve litt til fremføring. 

when the curtain drops, our touch is just a touch

Dagen har gått så fort at jeg nesten har glemt hva jeg egentlig har gjort i dag. Jeg har jo ryddet, som vanlig. Også ville jeg egentlig se på Cinderella, men Netflix hadde selvfølgelig ikke filmen. De har som regel aldri det jeg har lyst til å se på, hvilket gjør det ganske teit at jeg fortsatt betaler for abonnementet. I stedet så jeg på Youtube-videoer mens jeg leste fan fiction. Det jeg har gjort i dag, er at jeg faktisk har trent. Jeg har ikke trent på omtrent to uker, og alt jeg har gjort av trening de siste seks ukene har vært ganske patetisk. I dag, derimot, gjorde jeg et forsøk på en full rutine. Men jeg måtte stoppe på slutten, for når det går lange stunder mellom treningsøkter, så har jeg tendens til å bli litt svimmel. Så, jeg endte faktisk opp med å sitte på stolen min i tjue minutter før jeg følte meg grei nok til å ta en dusj. Uansett er jeg fornøyd med innsatsen, og jeg har kjent på at jeg faktisk trenger å trene. Jeg får flere "vondter" i kroppen av å la være, så det å trene er faktisk deilig for kroppen. Etterpå, da. Det må understrekes, for det er ikke så deilig der og da mens jeg peser. De siste dagene har startet sent for meg, ligget i sengen alt for lenge. Det blir det ikke noe særlig av denne uken-- lange dager med forelesninger, og på fredag venter det en fremføring fra min side. Så jeg skal ærlig innrømme at jeg godt kunne ha vært ferdig med uken allerede. Samtidig synes jeg det går skremmende fort nå som jeg er student igjen. Jeg sitter liksom og leser i bøkene mine, og når jeg omsider ser opp fra teksten, så er det plutselig en ny årstid. Jeg glemmer jo hvor gammel jeg er også, tror hovedsakelig at jeg er eldre enn jeg er, men det er tider jeg plutselig tenker at jeg er yngre også. Sånn går no dagan.  

I don't want you, all you want is someone. Going home together to forget we're alone

Er det noen andre som får dekoreringsrelaterte skader? Jeg slo tommelen min så hardt i går mens jeg satte opp ei julestjerne i vinduet, at jeg nesten begynte å grine. Jeg stod faktisk opp relativt tidlig for å begynne å pynte, men det tok uansett lenger tid enn jeg hadde forventet. Juletreet ble satt opp til slutt, for jeg er av den typen som venter med det beste til slutt. Det er som om jeg glemmer av hvor irriterende det er å sette alt opp, og da mener jeg hovedsakelig lys. Heldigvis innså jeg at siden jeg har hatt omtrent den samme rutinen de siste to årene, så vet jeg akkurat hva som er den beste metoden. Og det gjorde det enklere, og mindre irriterende. Uansett, er det julekulene som jeg alltids gleder meg til. Magien ved å åpne opp alle de innpakkede kulene, og gjenoppdage alle de fine kulene jeg eier. Hørte på julemusikk, drakk te mens jeg vurderte sammensetningen av farger. Jeg stod med et par julekuler i hånden og lurte på hvor jeg skulle plassere de, da jeg snudde meg mot vinduet og fikk øyekontakt med en kar som stod og ventet på bussen. Virket ut som om han så på at jeg pyntet treet, og jeg snudde meg litt raskt og bestemte meg for å late som om vi ikke hadde sett hverandre. Jeg er visst ikke sånn kjempeflink til å ta et ordentlig bilde av juletreet hvert år, så jeg har dårlige sammenligningsbilder. Men, når det er sagt, så har jeg noen bilder som kan sammenlignes, og jeg tror at årets tre er mitt fineste verk. Dessuten så har de siste årene lidd av den gangen pappa kastet julepynten, så de trærne har alltid vært litt for nakne for min smak. I år så har jeg faktisk nok pynt, i motsetning til de forrige årene. I hodet mitt så består min estetiske smak av hvit, sølv og naturfarger på treet. Og det er utrolig fint, men jeg låser meg litt i at det ser litt for perfekt ut. I realiteten liker jeg sentimentalitet, også den stygge pynten som lillesøster lagde da hun var fem. Hva er det som gjør treet ditt liksom, og ikke at det er såpass fint at det kan rivalisere med trærne som presenteres i interiørmagasiner? I stedet for de nøytrale fargene, har jeg et rødt tema, med sølv innimellom. Jeg tror ikke jeg noengang kommer meg foruten rødfargen, fordi det gir meg såpass varme følelser. "Åh, så fint," sa mamma da hun kom hjem fra jobb. Det var fint å få en anerkjennelse, ettersom det faktisk er en jobb jeg tillegger flere timer til hvert år. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å dra på IKEA, men grunnet at det var blitt såpass sent, og fordi jeg ikke orket, dro jeg heller til senteret og hentet pakker. Kjøpte blant annet peppermyntestenger til å henge på treet, og innpakkingspapir. Til min store skuffelse, hadde de to alternativ, der verken fristet. Jeg endte på det ene, men det kan hende at jeg drar innen en annen butikk for å sjekke utvalg. Det er visst en stund siden jeg har sendt en norgespakke på posten, for de hadde visst ikke den emballasjen jeg husket. Sending av gaver får jeg prioritere til uken, for i dag skal jeg lese ferdig siste kapittel i vitenskapsfilosofi (ENDELIG). Det er heldigvis et relativt kort kapittel, og det føler jeg absolutt et behov for nå. Selv om det ikke var like tørt som jeg hadde sett for meg, så har det vært slitsomt å komme meg igjennom stoffet. Innimellom føles det litt som om å ha en samtale med en person som aldri kommer til saken, og du sitter og tenker på hvor mye tid du kunne spart om de bare var helt konkrete. Uansett, i går kveld satt jeg og lyttet til Sigrid, og selv om jeg ikke er så glad i studioversjonen av hennes nye singel, så gjør hun en fantastisk live versjon på P3 Live.