Gårsdagen var en suksess. Vel, annet enn at jeg brukte for lang tid på å finne ut hva jeg skulle ha på meg, slik at jeg ikke fikk tid til å levere bøker på skolen. Vi spiste som vanlig ikke julemat på julebordet, men heller pizza på Teatro i år. Det var veldig koselig belysning og fin atmosfære, samt utsikt over julegata. Kudos til Sugar, som selvfølgelig valgte spisested. Vi tok et glass vin, de av oss som drikker i hvertfall. Det var komisk nok kun fire vinglass, og min belieber friend passerte glasset sitt til den personen som ikke hadde vinglass. Det var komisk fordi hun er gravid. Satt og ventet på at hun skulle kunngjøre det, og det skuffet virkelig ikke. Skulle bare ønske jeg hadde filmet reaksjonene. Jeg fikk kun med meg Sugar og Kiwi's reaksjoner fordi de satt ovenfor meg, men det var mer enn nok. Det var nesten så de hoppet litt i stolene sine idet de skjønte hva min belieber friend sa. Det er i hvertfall veldig deilig at alle vet det, og at jeg ikke trenger å passe på hva jeg sier. Vi spiste is og sorbet til dessert, og jeg helte i meg de siste sippene rødvin, også dro vi for å gå igjennom julegata. Jeg har ventet med å gjøre det til denne kvelden, fordi jeg ville at det skulle føles litt spesielt. Og det gjorde det, men mest fordi jeg ble overrasket over de nye tilskuddene. Kiwi dro med seg håndbagasjen sin nedover Karl Johan, jeg diltet litt etter, og vi endte opp på Olivia for drinker. Prøvde meg på Aperol spritzen igjen, selv om jeg ble dårlig forrige gangen jeg drakk drinken. Også fikk min belieber friend velge min andre drink. Sugar har bestemt seg for at jeg er Kourtney Kardashian, og la frem argumentene hennes. Jeg kan ikke si at jeg følger nok med på The Kardashians, til at jeg kan avkrefte eller bekrefte, men jeg deler nok enkelte egenskaper. Min edrue belieber friend bestemte seg for å påpeke at jeg var beruset i alle tilfeller det var mulig, og jeg sutret. Kiwi skulle ta atter et langt tog, så hun forlot oss for å rekke toget. Vi ble sittende en stund til, snakket og sippet til drinker. Omsider skulle Sugar ta toget, og vi skulle i utgangspunktet også det, men så sa Marble at hun ikke ville dra hjem ennå. Jeg hang meg på henne, så vi sa hadet til Sugar, og deretter min belieber friend som ble hentet av Darren. Marble og jeg dro til Kulturhuset, som jeg føler at jeg har forsøkt å komme meg inn på i flere år. Første gang jeg prøvde var jeg riktignok ikke gammel nok, så. "Eneste gangene jeg egentlig føler meg ung er når vi står i sånne køer," kommenterte jeg. Det er nesten som om den angsten for å ikke komme seg inn fordi man er for ung forblir i sjelen inntil man passerer en viss alder. Det var heldigvis ikke noe særlig kø, så vi kom oss inn på null komma niks, og Marble viste frem de ulike etasjene. Synes absolutt at det er et veldig bra konsept! Vi kjøpte oss øl, og ble stående i et hjørne på "dansegulvet". Det er hovedsakelig jeg og Marble som pleier å ende opp å gå ut på utesteder sånn spontant, og det er jo faktisk kvalitetstid med henne, for ofte ender vi opp i dype samtaler. Vi forflyttet oss fra den høye musikken på dansegulvet, og fant oss sitteplasser ved en av barene. Der ble vi altså sittende resten av kvelden. Planen var i utgangspunktet å ta nattbussen halv to, men så ble vi sittende og prate med en bergenser. Etter han gikk på en dopause, spurte karene på min høyreside om vi kjente han fra før av. "Nei, men vi synes liksom litt synd på han," sa jeg. Jeg tror jeg er ganske ekspressiv i ansiktsuttrykket når jeg hører på folk prate. Altså i situasjoner hvor jeg ikke skal være profesjonell og det er en ting jeg aktivt er bevisst på. Så jeg følte jeg hadde et ganske dømmende uttrykk i flere tilfeller (dette er kanskje en Kourtney-greie?), og han kommenterte at han kunne se på ansiktet mitt om han sa noe dumt eller ei. "Føler du at jeg dømmer deg?" måtte jeg spørre da, men han avkreftet dette. Vet ikke helt om jeg tror på det. Han gjettet jo også at jeg kom fra et "rikt" område i Oslo, så jeg er ikke sikker på om jeg hadde stolt på dømmekraften hans uansett. Det var hovedsakelig Marble som snakket med bergenseren. Jeg blir veldig stille når jeg er sliten, men jeg må virkelig si at jeg hadde perfekt plass til "people-watching". Omtrent 80% av folket hadde kommet fra julebord, så det gikk i noe glitter, julegensere og dresser. Altså hadde jeg ikke noe problem med å observere folk. Vi satt på en plass slik at jeg kunne se folk gå inn, uten at de egentlig trengte å legge merke til meg. Men jeg la merke til i går, at karene i myyyyyyye større grad observerer omgivelsene sine. Kvinnene går nesten med tunellsyn, går bestemt til sin destinasjon. Det vil si at jeg møtte blikket til veldig mange flere karer enn jeg hadde tenkt, og de som kjenner meg vet vel kanskje at jeg ikke nødvendigvis liker å stirre på folk sånn åpenbart. Men jeg følte det ble litt sånn når "oops, han ser at jeg ser på han". En kar stoppet og stirret, og jeg stirret tilbake med sånt spørsmålstegn i ansiktet. Jeg gjorde dette mens jeg halvveis hørte på bergenseren og brukte nonverbal kommunikasjon for å vise at jeg fulgte noenlunde med. Bergenseren ble borte en stund, og ikke ett minutt senere kom det en ny kar og satte seg ved Marble, rakk bort hånden for å hilse på oss. Jeg kan ha himlet med øynene, og jeg tror kanskje han oppfattet meg som litt fiendtlig, men det er jeg antakeligvis også. Det skal sies at han var en mye bedre samtalepartner enn bergenseren, og vi ble sittende og prate med ham til vi ble sparket ut. Han var en tilsynelatende hyggelig fyr. Vi sa omsider hadet, og vi gikk mot bussen. Verken Marble eller jeg hadde gått på do før hjemreisen, så vi forsøkte å komme oss inn på bussterminalen. Men den var selvfølgelig stengt, og jeg bare så for meg fjorårets uhell i London. Det gikk heldigvis fint, og jeg kjente ikke så mye til trangen. Det var komisk nok nesten som å sitte på bussen hjem fra videregående anno 2011, for det var ganske mange klassekamerater på bussen. Det var riktignok flere som vi egentlig ikke hadde særlig forhold til, så jeg unnlot å møte øyekontakt med noen av de for å slippe en sånn awkward situasjon. Jeg var hjemme klokken fem på morgenen. Det er så lenge siden jeg har vært ute så sent, at det var litt sånn sjokk, for jeg var jo ikke i seng før klokken seks. Og da vurderte jeg egentlig å bare være våken. Men innså at siden jeg sov dårlig forrige natten, så ville jeg ikke klart meg uten å ødelegge hele dagen. Så jeg sov i underkant av seks timer, og hurra; følte meg ikke dårlig foruten mangel på søvn. Men det betyr at det var sojuen som gjorde meg dårlig den gangen i september. Jeg har ryddet rommet, vasket klær, lagd nye mål til neste uke. Også har jeg lest temaboken fra Sykepleien, og den traff meg rett i hjertet. Det er riktignok et tema jeg brenner for, så det var ikke så merkelig, men jeg har virkelig satt pris på temabøkene. Det er èn uke igjen til juleaften, og et par dager til søstrene og Mog kommer. Det er mulig at jeg får møtt Oyster til uken, og det er jo fint for det er visst veldig lenge siden jeg har sett henne også. Nå skal jeg se på Youtube-videoer og slappe av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar