like strangers, perfect pretenders-- we're falling head over heels for something that ain't real

Så ut av vinduet på kjøkkenet i går, også fikk jeg litt sånn hakeslepp grunnet den svære månen. Den var også overraskende i dag tidlig, der jeg trodde det var litt ekstra julepynt på slottet. I stedet var det bare den store månen som skinte. Fikk ikke med meg at det skulle være supermåne, så det var litt av en overraskelse. Håret mitt er ikke akkurat langt, men det føles veldig langt ut siden jeg klipte meg så kort i sommer. Tror faktisk at jeg kanskje ikke klarer å ha langt hår lenger. Jeg var litt tidlig ute på skolen i dag, fordi jeg glemte når jeg egentlig pleier å dra innover. Så jeg satt faktisk inne i klasserommet helt alene, og dobbeltsjekket at det ikke var avlyst forelesning i dag. Det var det ikke. Det var sju og en halv time med forelesninger i dag, og jeg kjenner det virkelig i hodet nå. Vi var så heldige at vi sluttet midt i det verste rushet. Samtidig var det forsinkelser, så det var hyggelig. I utgangspunktet skulle jeg hente en rekke pakker og dra på matbutikken, men etter å ha ventet på den bestemte bussen i lang tid, så orket jeg ikke mer. Tok min vanlige buss hjem og satte meg ned for å spise. Pappa har visst kjøpt brød, og det var det viktigste for meg å få unnagjort i dag. Så det å hente pakker er utsatt til morgendagen, om jeg orker det da. Har omtrent like lang dag i morgen også, så jeg har litt lyst til å grine. Jeg hadde bestilt en bok fra biblioteket som jeg hadde sett for meg at jeg ikke kom til å få før eksamen, men så fikk jeg den i dag. Hadde liksom satt meg inn i å slippe å lese mer pensum før eksamen neste uke. Det er en ganske klassisk metodebok, og den virker faktisk ganske relevant. Relevans gir motivasjon. Jeg leste også forordet, hvilket jeg aldri gjør, men det fikk meg nesten til å gråte (kanskje en kombo av at jeg er så trøtt og sliten). Jeg tror at jeg skal lese litt i boken, men antakeligvis ikke alt som står på pensum. Jeg har verken tid eller ork til å gjennomføre det. Dessuten trenger jeg egentlig en pause. Men når det er sagt, så er det èn uke igjen til eksamen, og elleve dager igjen til juleferie. Jeg må si det å lese pensum etter lange dager med forelesninger er noe av det verste jeg vet om, og det har blitt mye av det disse siste månedene. MEN jeg har jo faktisk lest hinsides masse, så det må jeg jo klappe meg på skulderen for. Akkurat nå har jeg veldig lyst til å gå og legge meg, men jeg skal øve litt til fremføring.