Det er så irriterende når jeg legger planer for dagen, men ikke orker å gjennomføre. Tenkte jeg skulle dra og endelig kjøpe det hersens putevaret i dag, fordi det er tilbake på lager. Det er ikke første eller tredje gangen jeg har tenkt det samme, men istedet valgt å la være. Også kommer det en dag hvor jeg faktisk har bestemt meg, og gjør meg klar, bare for å oppdage at den er utsolgt igjen. Men i dag har jeg valgt det samme. Har hatt hele dagen på meg, men jeg har bare ikke orket å gjøre det. Og det er ingen reell årsak bak det heller. Samtidig tror jeg at jeg er sliten av å skulle være så produktiv hele tiden. Av å alltid ha ting som jeg burde gjøre. Selv om jeg ikke dro for å kjøpe putevar i dag, burde jeg ha trent. Jeg burde absolutt ha lest pensum til eksamen. Likevel så klarer jeg ikke å tvinge meg selv til å gjøre noen av tingene. Eneste tingen jeg må gjøre i dag, som kommer til å gjøres, er å ta en dusj. Jeg trenger og vil ha pause, men i morgen starter eksamen. Og i et par dager kommer antakeligvis stressnivået til å ligge høyt. Kanskje det er derfor jeg har valgt å ta det helt med ro i dag? Kanskje jeg ubevisst faktisk hører på kroppen min. Ett av denne ukens mål er å unngå et nervøst sammenbrudd under eksamen. Jeg er veldig spent, fordi jeg ikke vet hva jeg skal forvente av eksamen. Det er en annen type eksamen enn det jeg har vært vant til, samtidig er tidsaspektet mye kortere. Kjenner bare på følelsen av at jeg ikke kan nok, at jeg skulle ha lest så mye mer. Alt kommer tilbake til den følelsen av å ikke gjøre nok, ikke gjøre alt som teoretisk skulle vært mulig. Det handler selvfølgelig om å ikke oppnå de urealistiske forventningene man har til seg selv. Men det er litt sånn som overgangen fra teori til praksis. Det er sjeldent at det skjer slik man har planlagt, sånn man har tenkt. Og det må være ok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar