I don't want you, all you want is someone. Going home together to forget we're alone

Er det noen andre som får dekoreringsrelaterte skader? Jeg slo tommelen min så hardt i går mens jeg satte opp ei julestjerne i vinduet, at jeg nesten begynte å grine. Jeg stod faktisk opp relativt tidlig for å begynne å pynte, men det tok uansett lenger tid enn jeg hadde forventet. Juletreet ble satt opp til slutt, for jeg er av den typen som venter med det beste til slutt. Det er som om jeg glemmer av hvor irriterende det er å sette alt opp, og da mener jeg hovedsakelig lys. Heldigvis innså jeg at siden jeg har hatt omtrent den samme rutinen de siste to årene, så vet jeg akkurat hva som er den beste metoden. Og det gjorde det enklere, og mindre irriterende. Uansett, er det julekulene som jeg alltids gleder meg til. Magien ved å åpne opp alle de innpakkede kulene, og gjenoppdage alle de fine kulene jeg eier. Hørte på julemusikk, drakk te mens jeg vurderte sammensetningen av farger. Jeg stod med et par julekuler i hånden og lurte på hvor jeg skulle plassere de, da jeg snudde meg mot vinduet og fikk øyekontakt med en kar som stod og ventet på bussen. Virket ut som om han så på at jeg pyntet treet, og jeg snudde meg litt raskt og bestemte meg for å late som om vi ikke hadde sett hverandre. Jeg er visst ikke sånn kjempeflink til å ta et ordentlig bilde av juletreet hvert år, så jeg har dårlige sammenligningsbilder. Men, når det er sagt, så har jeg noen bilder som kan sammenlignes, og jeg tror at årets tre er mitt fineste verk. Dessuten så har de siste årene lidd av den gangen pappa kastet julepynten, så de trærne har alltid vært litt for nakne for min smak. I år så har jeg faktisk nok pynt, i motsetning til de forrige årene. I hodet mitt så består min estetiske smak av hvit, sølv og naturfarger på treet. Og det er utrolig fint, men jeg låser meg litt i at det ser litt for perfekt ut. I realiteten liker jeg sentimentalitet, også den stygge pynten som lillesøster lagde da hun var fem. Hva er det som gjør treet ditt liksom, og ikke at det er såpass fint at det kan rivalisere med trærne som presenteres i interiørmagasiner? I stedet for de nøytrale fargene, har jeg et rødt tema, med sølv innimellom. Jeg tror ikke jeg noengang kommer meg foruten rødfargen, fordi det gir meg såpass varme følelser. "Åh, så fint," sa mamma da hun kom hjem fra jobb. Det var fint å få en anerkjennelse, ettersom det faktisk er en jobb jeg tillegger flere timer til hvert år. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å dra på IKEA, men grunnet at det var blitt såpass sent, og fordi jeg ikke orket, dro jeg heller til senteret og hentet pakker. Kjøpte blant annet peppermyntestenger til å henge på treet, og innpakkingspapir. Til min store skuffelse, hadde de to alternativ, der verken fristet. Jeg endte på det ene, men det kan hende at jeg drar innen en annen butikk for å sjekke utvalg. Det er visst en stund siden jeg har sendt en norgespakke på posten, for de hadde visst ikke den emballasjen jeg husket. Sending av gaver får jeg prioritere til uken, for i dag skal jeg lese ferdig siste kapittel i vitenskapsfilosofi (ENDELIG). Det er heldigvis et relativt kort kapittel, og det føler jeg absolutt et behov for nå. Selv om det ikke var like tørt som jeg hadde sett for meg, så har det vært slitsomt å komme meg igjennom stoffet. Innimellom føles det litt som om å ha en samtale med en person som aldri kommer til saken, og du sitter og tenker på hvor mye tid du kunne spart om de bare var helt konkrete. Uansett, i går kveld satt jeg og lyttet til Sigrid, og selv om jeg ikke er så glad i studioversjonen av hennes nye singel, så gjør hun en fantastisk live versjon på P3 Live.