"Jeg stoler ikke på folk som ikke liker saus," sier Marble til meg med en øl i hånden. Jeg lo, for om det er kriteriet til å stole på/ikke stole på folk, så kan hun stole på meg. I dag lagde jeg en liter fløtesaus til kjøttbollene mine. Dagen har gått til å leke husmor, der jeg har stått og ryddet og laget mat. Videre øvde jeg på borddekning, hvilket muligens var dagens høydepunkt. Tror jeg synes det er tilfredsstillende å dekke opp et bord på grunn av at det er en form for organisering. Også er det selvfølgelig estetikken. Serviettene til julaften er i hvertfall ferdigbrettet, og jeg er klar for å dekke på! I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg på senteret for å kjøpe siste julegave i dag, men siden jeg ikke ryddet og ordnet i går, så ble det forskjøvet til i dag. Gårsdagen føltes litt ut som om jeg var statisk, og at jeg hadde tenkt meg inn i en dvale, for jeg lå i sengen med nattlyset på omtrent hele dagen, inntil jeg holdt på å sovne på ettermiddagen. Når jeg først bestemte meg for å forlate sengen, så var det for å lese nyheter og deretter se på en dokumentar om barn som glemmes i bilen. Det var en liten øyeåpner, for det deles som regel artikler om dette temaet på sommeren, når faren for overoppheting er størst. Men jeg tror ikke at det er noe som skjer i like stor grad i Skandinavia. I følge dokumentaren glemmes et barn i bilen i USA hver 9. dag. Heldigvis er det ikke så mange som dør, men det viser jo litt hvor alvorlig det er. Det er et problem som har økt i tråd med at barnebilseter skal være i baksetet grunnet sikkerhet. Og grunnen til at det er såpass mye av det i USA, er trolig grunnet større befolkning og mer bilisme. Jeg tror at det å miste et barn er noe av det vondeste som kan hende, og når du da har en skyld i dèt, da skjønner jeg ikke helt hvordan man overlever. Det er ikke ofte jeg setter meg inn i nyhetene, men da må du ikke tro at jeg ikke får med meg noe, for her i huset er det nyhetskanalen som står på 90% av tiden. Det er nemlig favorittkanalen til foreldrene, og det er som om de kan se på de samme nyhetene igjen og igjen. De har riktignok søsken og foreldre rundt omkring i verden, så de føler kanskje et større behov for å følge med. Ale sender meg alltids postkort fra hvorenn hun er på reise, og det er utrolig hyggelig. Har riktignok sett på snappene, der hun har seilt rundt i Karibien, så jeg visste hun hadde vært ute og reist. Jeg kjenner jeg blir glad på hennes vegne, fordi det virker som om hun gjør det hun vil. Høres ut som om hun lever sitt beste liv. Jeg håper på at jeg prøver meg på en liten treningsøkt i kveld, fordi det er så lenge siden. Dessuten så er det jo veldig tilfredsstillende å trene. Kanskje det vil forbedre søvnen også, som er litt som så for tiden. Me får sjå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar