onsdag 31. juli 2019

I don't know why you're dancing in my mind, from the breaking of the day to the middle of the night

Jeg bestilte meg ny øyekrem for et par uker tilbake, og jeg gikk for den jeg begynte å prøve i april. Jeg vet ikke akkurat om jeg synes den har noe effekt ut ifra det den skal gjøre, men så har jeg ikke akkurat gjort noe dokumentasjon på eventuell progresjon heller. Men jeg likte den godt nok til å kjøpe en ny påfyll, og det er en relativt drøy øyekrem samtidig som at den inneholder mer ml enn en øyekrem du kjøper her i vesten. Ja, dette er asiatiske hudprodukter altså. De fleste vestlige produkter er ofte en dårligere versjon av asiatiske, spesielt nå som det har blitt så populært de siste årene. Jeg bestilte meg også en øyekrem av innisfree, fordi jeg tenkte jeg også skulle prøve noe nytt. Har egentlig ikke gjort så mye research på verken, utenom å lese reviews på nettsiden jeg har kjøpt de ifra. Sammen med øyekremene, bestilte jeg meg også Muji-penner, for det viser seg at nettsiden selger en haug av ulike ting. Dessverre var den ene pennen utilgjengelig, så jeg gikk for en Muji gelpenn i "yellowish green". Det gjorde ikke så mye uansett, fordi Monchita kom hjem med gaver fra Laos, som inkluderte tre gelpenner. Må nå si at jeg synes Muji trumfer i kvalitet, men jeg er mer enn nok glad for å ha litt mer fargevariasjon i gelpennene mine. I går hadde jeg min siste vakt denne sommeren, og det var litt sånn trist. Jeg tror jeg har fått satt mer pris på jobben i år siden det innebar fri fra oppgaven min, og fordi jeg jobbet 80% fremfor 100%. Har egentlig tenkt lenge at jeg ikke kan se for meg å jobbe på sykehus i lengden fordi det er såpass slitsomt. Men jeg har skjønt at det sannsynligvis har noe med arbeidsmengden på avdelingen og at jeg vanligvis har jobbet 100%. Så nå har jeg oppdaget nye ting, og må sikkert revurdere livet fremover. Men det får vente til jeg har levert oppgaven min. Det har vært spesielt hyggelig på jobb med alle kollegene og pasientene jeg har jobbet med de siste ukene. Noen av pasientene har jeg hatt såpass lenge, at de tilslutt begynner å føle ut som en nabo jeg hilser på. Jeg fikk ikke tatt pause på mandag, og i går gikk jeg litt overtid. Det er nesten litt morsomt, fordi det blir litt sånn full circle, fordi det var jo også slik sommerturnusen startet: med overtid og ingen pauser. Det skal sies at jeg gikk overtid i går fordi min kollega hadde behov for hjelp. Det er vanskelig å være ny og oppleve fravær av kontroll. Prøvde å fortelle kollegaen at hun ikke måtte være for hard mot seg selv, og jeg tror og håper at hun hørte litt på det. Selv om jeg føler meg sliten, så klarer kroppen tydeligvis ikke å sove lenger en syv timer disse dager. Håper det ikke er vedvarende, fordi kroppen min har det best når jeg har sovet i åtte timer. I dag håper jeg på en produktiv dag med oppgaven min. Jeg var liksom ikke særlig produktiv i helgen, og det er selvfølgelig ikke særlig bra med tanke på at jeg har igjen litt over seks uker på å bli ferdig. Men på søndag fikk jeg skrevet litt før og etter jeg var på besøk hos Oyster og løp igjennom vannspreder på plenen i håp om avkjøling. Ganske lenge siden jeg har følt meg som et barn, men der og da, så gjorde jeg definitivt det. Er liksom noe befriende å være barfot på en plen. Jeg og Oyster spiste en haug med frukt, også satt vi vel egentlig bare og pratet. Jeg fikk også sett noen av slektningene hennes som jeg tror jeg ikke har sett på et tiår. Antar at bryllupet hennes blir en sånn gjettelek med å prøve å gjenkjenne hvem som er hvem. Men ja, jeg skal prøve mitt beste på å være produktiv med oppgaven min fremover, også er jeg takknemlig for det mildere været vi fikk i hvertfall i ett døgn. Er liksom en lettelse å ikke begynne å svette så fort jeg har gått femti meter ute i sola. Nå ser det riktignok ut som om det skal bli varmt i et par dager igjen, men det er vel greit. Så lenge værgudene husker å inkludere noen regndager slik at det er pauser fra varmen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar