Your touch, your skin, where do I begin? No words can explain, the way I'm missing you

Nå har jeg hatt et problemområde for kviser i snart en måned. De bare vil ikke forsvinne, og jeg har forsøkt å tørke de ut med krem. Men det fungerer visst ikke. Så nå prøver jeg å drepe de med fuktighet, og det virker som om det fungerer. Heldigvis plager de meg ikke særlig nå, for ingen av de er sånne underjordiske kviser som er vonde. I natt drømte jeg om at vi pusset opp vårt gamle rekkehus, som var mye større enn jeg husket det. Og det er fordi det plutselig dukket opp flere soverom enn det faktisk er i det huset. Men jeg stod og malte som bare det. Det ene soverommet hadde et falskt vindu med bilder av en utsikt ut av vindu. Har husket merkelige drømmer de siste nettene, og tror det er i forbindelse med litt dårligere søvn. Trodde liksom at jeg hadde kommer meg tilbake inn i en god søvnrutine etter nattevaktene, men det tar meg visst litt lenger tid. Og det er greit, men det er også hvorfor jeg takket nei til å ta flere netter denne uken enn de jeg allerede har til helgen. Jeg har kost meg med fri denne helgen, og i dag sitter jeg her og har fått orden på et par ting, deriblant timeplan for de neste ukene. Det er overveldende å se på planen jeg satte for meg selv for et par uker tilbake, og se at jeg allerede begynner å henge etter. Hele erfaringen med masteroppgaven er at jeg har hengt etter timeplanen, og det er så frustrerende. Nå er det sånn at jeg faktisk har begynt å bekymre meg for at jeg ikke rekker å levere i september, og det føles så teit ut. Hvor blir det av tiden liksom? Hvorfor går alt så sakte? Altså, livet er ikke over dersom jeg må utsette igjen. På en måte er det enklere å utsette igjen, etter å allerede ha gjort det en gang. Men fy søren så surt det blir isåfall. Jeg er så ferdig med oppgaven min, at jeg er redd alle mine følelser mot den vil være forakt. I fremtiden så vil jeg nok kunne se tilbake med et mer positivt blikk enn akkurat nå. Jeg har hatt et håp om at det å være borte fra oppgaven, og å ha fokus på jobb i stedet, vil tillate annen type stimulering av hjernen slik at jeg faktisk blir mer produktiv med oppgaven. Jeg har en plan med drøftingen, og jeg skriver først og fremst drøfting opp mot forskning, og deretter skal jeg inkludere hovedteorien min og flette alt sammen. Klarer bare ikke å ha alt i hodet på en gang. Dagen min er dedikert til drøftingen, så jeg håper at jeg kan komme meg et stykke bare i dag. Også får jeg fortsette på torsdag når jeg har min neste fridag. Jeg kjenner meg noenlunde positiv, og det er ganske fint på en mandag.