torsdag 19. november 2020

We never learn, we been here before. Why are we always stuck and running from the bullets?


Jeg har falt pladask for fotbad. Kan ikke tro at jeg ikke har gitt føttene mine såpass mye oppmerksomhet før, når føttene mine brukes hver eneste bidige dag. Vil kanskje ikke kalle det jeg har gjort for fotbad, men heller bare å soak my feet. I dag har jeg fri, og det var etterlengtet. Det ble litt travelt på vakt i går, og vi måtte essensielt flytte på halve avdelingen for å få ting til å gå opp. Masse overbelegg, og det er nok trolig slik på hele huset. Så ja, jeg er evig takknemlig for å ha fri i dag, og gleder meg ikke akkurat til nattevaktshelg i morgen. Anyway, jeg ble ferdig med å strikke og hekle kant på dukketeppene mine i helgen, så nå er det tilbake til dette grønne teppet som trolig kommer til å ta tusen timer å bli ferdig med. Ellers vurderte jeg å dra for å hente pakkene mine som har ankommet posten/butikker i dag, men jeg orker ikke tanken å slite ut bena mine noe mer. Det får vente til neste uke. Nå har Monchita bestemt seg for å avlyse turen sin hit neste uke, og Volla er usikker på om de skal komme eller ei. Så det kan godt hende at de neste to ukene mine fremover blir langt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Mindre stressende i hvertfall. Men får se. I dag har jeg vært så heldig at jeg har fått mensen. Det var ikke akkurat uforventet, men jeg kunne godt ha fått den smertefrie versjonen av mensen som jeg til tider får. Men det er vel slik livet er når man eier en livmor. Forhåpentligvis varer bare smertene ut dagen. Har absolutt ingen planer om å gjøre noe som helst produktivt ut dagen, nei i dag skal jeg bare være lat.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar