torsdag 22. september 2022

even after all, it'd still wreck me to find out you'd know how to forget me

Da var jeg tilbake igjen. Jeg kunne tenkt meg et par dager til i solen, men dette var absolutt det jeg trengte. Avslapping og sol, tid for meg selv. Jeg har kost meg veldig, og jeg vil helst at dette skal være en årlig greie. Får se til neste år om det blir noe av, for jeg har kanskje litt andre prioriteringer da. Uansett. Det var fantastisk å dra til Mallorca akkurat nå. Temperaturene er ikke så gærne, og jeg følte ikke at jeg døde. Det er en av grunnene til at jeg elsker akkurat å dra dit til mitt favoritthotell som ligger en blokk unna stranden. Det ligger rett ved havet, og derfor er det alltid litt vind eller bris. Noe av det verste jeg vet om er å ligge å sole seg i skikkelig varm temperatur uten noe vind. Det som kanskje er det negative ved det jeg synes er optimale forhold, er at du ikke helt kjenner hvor sterk solen faktisk er. Så det er jo kanskje større fare for solbrenthet. Og jeg ble solbrent denne gangen også. Det var selvfølgelig ryggen. Jeg føler at jeg smører alle kroppsdeler like mye, men det er klart at ryggen min har nesten ikke sett solen i år, så den har et helt annet grunnlag enn magen som nesten ikke merker at den soles. Så det er kanskje ikke så rart. Må si at turen startet på en nokså dårlig måte. Jeg hadde matforgiftning andre dagen. Hadde liksom funnet meg plass på takterrassen og lagt ned håndkleet og boken min. Men så hadde jeg magesmerter som var litt atypiske. Jeg skjønte på en måte hva det var med en gang da jeg gikk tilbake på rommet. Satte meg på do og håpet vel mest på diarè (TMI), men jeg tenkte at det trolig heller ble oppkast. Så jeg satt klar med søppelbøtte i fanget. Og intuisjonen hadde riktig, jeg kastet opp frokosten som hadde ført til at jeg følte meg så dårlig. Etter hvert hadde jeg tilsynelatende tømt magesekken. Jeg gikk for å skylle munnen, også gikk jeg opp til takterrassen for å hente tingene mine. Jeg tok meg en dusj for å føle meg bedre men også for å fjerne solkremen. Deretter la jeg meg i sengen og satte på alarmen til kl 14. Jeg sov ikke så lenge, men jeg tok en nødvendig nap. Magen fikk roet seg og jeg følte meg nesten helt fin igjen. Så hele dagen ble faktisk ikke ødelagt! Jeg gikk opp igjen på takterrassen og fant meg plass. Leste It Ends With Us av Colleen Hoover. Jeg syntes det var ganske opplagt hva boken handlet om og hvordan den skulle ende ut ifra synopsien. Hadde helt rett også, men det som likevel var interessant var "reisen". Det var en bra bok, og jeg kommer definitivt til å lese den neste boken i serien. Jeg hadde egentlig tatt med meg tre bøker som jeg hadde planer om å lese på ferien min. Men så stoppet jeg innom Ark på Gardermoen og plukket med meg tre bøker til. Den første boken Convenience Store Woman av Sayaka Murata begynte jeg å lese på flyplassen og ble ferdig med den på flyet. Den kan nok tolkes på ganske mange måter, men det jeg fikk ut av den var en påminnelse om at man skal drite i andres forventninger. Det er noe jeg ble oppmerksom på for år tilbake, men det var nødvendig med en påminnelse. Den tredje boken heter The Wall av Marlen Haushofer. Det var ikke boken for meg. Kan hende det ikke var det riktige tidspunktet for meg å lese boken på, men jeg ble faktisk såpass irritert over boken at jeg lot den være igjen. Ellers leste jeg Angels av Marian Keyes på nytt. Jeg har faktisk aldri lest den på sitt originalspråk. Kopien jeg har hatt i mange år er til og med litt forkortet. Så det var gledelig å kunne lese litt irsk slang. Jeg har lest boken flere ganger (norske versjonen), og jeg har funnet ut jeg liksom får noe ulikt ut fra boken hver gang. For ti år siden syntes jeg eksempelvis at det var utenkelig at boken endte som den gjorde, mens jeg nå synes at det er helt perfekt. Og det er det jeg mener med The Wall -- kanskje om jeg leser den om tjue år så har jeg et helt annet syn på den. Jeg hadde en sånn nesten litt gåsehudopplevelse mens jeg spiste middag på restauranten på hotellet. Jeg satt og drakk rødvin og så ut mot stranden. På høyttalerne ble det spilt et cover av Knocking on Heavens Door. Det var visst Raign som sang, fant jeg ut i etterkant. Den traff meg liksom i sjelen, og jeg følte meg rørt. Jeg booket en massasjetime for nestsiste dagen, eller det som jeg anså som min siste ordentlige dag i Mallorca. Det var dagen hvor det var meldt nokså dårlig vær. Stod at det skulle regne og lyne, men at det skulle skje utover dagen. Jeg gikk likevel og la meg ute på takterrassen, for det skulle være litt sol og overskyet på morgenen. En tysk jentegjeng hadde også bestemt seg for det samme. Etter hvert tittet faktisk solen helt frem. Skyene bevegde seg bort, og solen stekte. Jeg som hadde lagt igjen solkremen på rommet fordi jeg tenkte at jeg ikke trengte å smøre meg flere ganger dersom det bare var overskyet. Jeg tok feil. Ble til og med solbrent på halsen. Men da skal det sies at jeg faktisk smurte med med faktor femti på halsen flere ganger, så vet ikke helt hva som skjedde der. Jeg hadde en sterk mistanke om at menstruasjonen min skulle dukke opp, noe jeg absolutt ikke ønsket. Men den ankom en time før massasjetimen min. Heldigvis var det snakk om en avslappende massasje, så det gikk helt fint. Og det var en god distraksjon for menstruasjonssmertene. Jeg fikk tenkt på de tingene jeg trengte å ta stilling til. Og jeg har tatt mine avgjørelser. Kollegaen min jeg snakket med forrige uke prøvde å motivere meg til å søke på ny jobb der hun skal starte. Og jeg var egentlig ganske overbevist om at jeg skulle gjøre det. Men jeg trengte å tenke på det. Det er flere kolleger som har spurt meg om jeg skal bytte jobb, både leger og sykepleiere. Noen har motivert meg og andre har bedt meg om å ikke gjøre det. Men dette har pågått i ganske lang tid, noe som trolig er en konsekvens av at flere andre har sluttet og valgt å gjøre nye ting. Kollegaen min som jeg snakket med forrige uke hadde mange gode poeng og malte den nye arbeidsplassen som et veldig bra sted. Og det har jeg all tro på. Men jeg innså at det er en retning som jeg er lite interessert i. Ja, jeg vet at det trolig ville ha bidratt til bedre arbeidsforhold og bedre muligheter. Etter hvert ville jeg ha fått tilbud om å videreutdannet meg. Men jeg har jo egentlig lenge visst at jeg ikke ønsket å følge den retningen. Og det var en av tingene jeg tenkte på under ferien min. Jeg har jo også opplevd alle disse spørsmålene fra kollegene som slags forventninger, og det føles jo ut som om desto mer de spør, desto større sjanse er det for at det blir en selvoppfyllende profeti. Men jeg har innsett at mange spør av redsel for å miste flere kolleger, og andre rett og slett projiserer. Ja, nei, soloreise er bra for sjelen min. Det føltes ut som en lang flyreise hjem i dag, men jeg satt ved en hyggelig person og det var ikke like mange barnefamilier på denne strekningen. Det var riktignok kanskje litt verre med skriking denne gangen da, men sånn er det. Jeg kom hjem og pakket ut alt så fort jeg kunne. Kofferten ligger nå klar til neste flytur som skjer om to uker. Etter det tror jeg kanskje at jeg ikke orker å reise noe mer resten av året. Jeg er i hvert fall veldig lei av flyplasser og å sitte på fly. Jeg har vært innom butikken for å kjøpe nødvendige ting som tamponger. Og nå har jeg nettopp gått igjennom forbruket for måneden hittil. Jeg har definitivt bestemt meg for å unngå å bruke mer penger resten av måneden. Unntaket er selvfølgelig mat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar