No one ever taught me the protocol. What do you do when the good guys change their mind?

Her er matdagboken for den siste uken. Før jeg reiste til Volla og Mog, bestemte jeg meg for å lage en burrata-nektarin salat som jeg så på Pinterest. Jeg har vært hekta på nektarin i sommer, og jeg er nok stort sett det hver sommer. Det er bare at jeg kanskje ikke var klar over hvor mye nektarin jeg spiser før jeg gikk rundt i Italia og kjøpte nektarin til hver dag. Nesten som om det er blitt en daglig rutine som med min skogsbær-te som jeg drikker hver dag. Nå skal det sies at sesongen for nektariner nærmer seg slutten. Uansett, jeg så en oppskrift på Pinterest som bare "snakket til meg". Så da var det bare å skrive en handleliste, og dagen etter dro jeg for å handle alt jeg trengte. Jeg hadde ikke sett på hvor mange porsjoner oppskriften lagde, og tanken slo meg ikke før jeg satt der og skulle spise. Det viser seg at det skulle være 4 porsjoner. Jeg spiste halvparten, så ja; det var veldig godt! Som regel forventer jeg gode matopplevelser når jeg er på besøk hos Volla og Mog. Og det er nok fordi at de er så opptatte av maten de spiser (i form av at de sanker sopp i skogen og dyrker egne grønnsaker i hagen). Og jada, det var masse god mat denne gangen også. En av mine favorittaktiviteter når jeg er der, er egentlig bare å stå og lage mat sammen. Det ble naturligvis flere soppturer. Dessverre virker det ut som om det ikke er et år for steinsoppen, men det var mye kantarell og traktkantarell! Den ene dagen syklet vi til området i skogen vi skulle gå på sopptur. For det første har jeg ikke syklet på veldig lenge (år), for det andre er jeg ikke vant til elsykkel, for det tredje syklet vi også offroad i skogen. Har funnet ut at 30km i timen egentlig er den høyeste hastigheten jeg er noenlunde komfortabel med når jeg sitter på en sykkel. Også føltes det ut som om jeg hadde fått et svært blåmerke i rumpa etter å ha sittet på et sykkelsete for første gang på år. Det skal også sies at selv om elsykkel gjør det betydelig enklere å sykle, så er det fortsatt trening. Jeg kjente det i hvert fall i lårene. Niesene er skjønne og samtidig små manipulerende vesener. I det minste vet man at man blir manipulert fordi de er lett gjennomskuelige, men jeg blir litt sånn at jeg lurer på hvordan de blir når de blir eldre. Det har vært mange gode klemmer og kos, og det er alltid litt trist å reise fra Volla og Mog. Kom hjem i går etter en ganske plettfri reise. Eneste som var dritt var at jeg klarte å få en tråd i hjulet på kofferten. Så hjulet låste seg fullstendig, og jeg tenkte allerede på at jeg kanskje måtte kjøpe meg ny koffert. Det er litt irriterende siden jeg skal reise igjen neste uke. Men så bestemte jeg meg for å hente litt redskaper og forsøke å klippe bort tråden. Var heldig at jeg hadde redskaper fra syskrin tilgjengelig, for jeg hadde nok ikke klart å fått ut all tråden uten. Så yay, jeg slipper å ordne ny koffert for nå. Jeg våknet i dag i halvveis panikk fordi jeg hadde hatt en veldig realistisk drøm om at jeg hadde forsovet meg til jobb. Heldigvis er det første dag tilbake på jobb i morgen. Jeg har vært litt ute i solen og lest bok, ellers så jeg på en dokumentar på Netflix. Planen var egentlig å ta en treningsøkt, men jeg hadde en spontan grinesession. Altså, det er nok ganske lenge siden jeg sist grein, for nå føltes det ut som om det aldri skulle slutte. Jeg leste en trist fan fiction liksom, og tårene bare rant. Det er sikkert bra, men nå føles hodet mitt litt ut som om når jeg er skikkelig forkjølet. Hodet er tett liksom, og det føles ut som om noen bare har stjålet alt jeg hadde av energi. Så treningsøkten får bli en annen dag i stedet.