It can't be said I'm an early bird. It's ten o'clock before I say a word

Det har vært en litt tøff uke. Har vært litt sinna hele uken egentlig, noe som kollegene mine nå vet. Det er rett og slett litt frustrerende på jobb for tiden, og jeg har på ordentlig kjent på lysten til å bytte jobb. Det er noe jeg kommer til å vurdere fortløpende dersom ikke situasjonen endrer seg. Kjempeleit å si når jeg egentlig er veldig glad i arbeidsplassen, men den siste tiden har jeg virkelig kjent på at jeg ikke strekker til. Jeg som egentlig anser meg som flink og dyktig i det jeg gjør, har følt meg helt elendig. Helst skulle jeg vært på to plasser samtidig, og det viser at det rett og slett ikke er mulig. Så da blir det liksom dårlig kvalitet i alt jeg gjør i håp om å rekke å gjøre alt. Og det handler ikke om at jeg skal prøve å være flink. Altså, det handler ikke om mine egne tanker om meg selv og de kravene jeg har til meg selv. Men heller at det ikke er nok ressurser, og at gapet blir for stort for meg å dekke. Jeg tror kanskje ikke det blir jobbbytte med det første, for nå ligger vel for det meste sommervikariater ute. Men hvis jeg ser noe spennende, så tror jeg at jeg skal søke for å holde mulighetene åpne. Jeg har kjørt litt tøft denne uken med flere vakter som har vart i rundt elleve timer. På fredag jobbet jeg en dagvakt og kom tilbake på nattevakt. Jeg gikk hjem fra jobb i går etter nattevakten selv om jeg følte meg ganske kjørt. Men jeg tror det gjorde veldig godt for helsen. Har nettopp sett på en episode av "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu", hvor personen var veldig opptatt av å la seg undre av naturen. Og det hadde jeg i tankene mens jeg gikk hjem i sola i går. Jeg fikk summet meg over uken som har gått, også fikk jeg nyte alle gledene naturen bringer. Det var sol, og de eneste jeg møtte på veien var hundeeiere. I og med at jeg egentlig nettopp har blitt frisk av omgangssyke, så var kanskje ikke immunforsvaret mitt på sitt beste. Det har ført til at jeg nå sitter med en kraftig forkjølelse, så jeg kjenner at jeg føler meg veldig ferdig med april. Det positive med denne uken er at jeg virkelig har jobbet aktivt med strikkingen, og jeg har imponert meg selv med progresjonen. Jeg må fortsatt jobbe på, men nå har jeg litt mer troa på at det skal komme i boks til jeg skal levere gaven. Jeg hadde egentlig planlagt en kondisjonsøkt i dag, men med tanke på formen min, tror jeg kanskje at det ikke er så lurt. Jeg får se an, kanskje jeg føler meg litt bedre etterpå? Nå skal jeg i hvert fall fortsette å se på "Stjernekamp" mens jeg strikker for harde livet! Jeg starter på et nytt nøste i dag, og det gir overraskende stor glede.