Den siste uken har vært ganske tøff. Ikke fordi det har skjedd noe stort, men fordi det har vært så mange små ting som har surret oppe i hodet. Siden jeg er den eneste som bor hjemme per dags dato, så er jeg også den som hjelper foreldrene mine med alt de ikke forstår. Jeg er som regel den de går til uansett om enkelte av søsknene mine er hjemme. Men det blir veldig vanskelig når de trenger hjelp til noe jeg ikke har kunnskaper om selv. Hvis det er små ting, så går det greit for meg å lese meg opp på det, og deretter forklare det. Men i dette tilfelle har det vært i hensyn til boligkjøp, og det har jeg jo virkelig ingen peiling på. Tilslutt så har jeg egentlig bare sagt at de skal forhøre seg med de andre søsknene mine, der tre av de faktisk har erfaring med boligkjøp. I et brev fra Volla for noen år tilbake, skrev hun at jeg antakeligvis fikk mer ansvar enn jeg fortjener, og det var ikke før nå det virkelig slo meg hva hun mente. Heldigvis så tror jeg mamma forstod at hun måtte ta kontakt med de andre i stedet for å komme til meg med alt. Jeg satte meg inn i visumsøknad til Kina i tillegg, for foreldrene mine planlegger å reise dit. Jeg har ikke skrevet kjempe mange visumsøknader, men av de jeg har skrevet, så er Kina det vanskeligste. Heldigvis så har jeg spart på noen gamle søknader, og selv om det er laget nyere skjema de siste årene, så har jeg noe å ta utgangspunkt i. Ellers har jeg også handlet mye vogn-relaterte greier til Volla, og siste tingen senest for tre timer siden. Også er det kusinen som kommer i morgen, som jeg også har noe ansvar for å underholde. Med andre ord har det vært mye familie-relaterte greier som har kommet i tillegg til eksamenslesing og gjennomgang av forskning for å finne problemstilling til masteroppgaven. Også gikk jeg selvfølgelig og gruet meg til kveldsvakt på søndagen, så skuldrene mine har vært oppi halsen. Og i går kjente jeg plutselig at jeg var stiv i nakken, og øm i høyre side av bakhodelappen. Føles litt ut som om jeg har fått et slag der, og at jeg er hoven etterpå. Så jeg lå og Googlet meg til døden i går kveld, som man gjør. Selv om jeg har vært svært emosjonell den siste uken, så følte jeg meg veldig grei, og jeg sloknet som en bjørn som går i dvale. Jada, jeg har vært veldig emosjonell, og har hatt to dager hvor jeg har grått litt. Det var vel egentlig fint, tror kroppen trengte det. En annen ting jeg kjenner at kroppen trenger, er mosjon. Nå har jeg faktisk ikke trent på en måned (i hvertfall), og jeg kjenner hvor dumt det er for min fysiske og psykiske helse. Omtrent all forskning på det området vil også være enig i den påstanden. Jeg tok gårsdagen fri, siden jeg ikke hadde noen fridager forrige uke. Brukte tid på å rydde og vaske. Monchita sitt rom blir som regel brukt som gjesterom nå som hun studerer utenbys, men det er fortsatt rommet hennes. Hun har fortsatt en haug med ting som ligger ute og samler støv. Jeg har f.eks funnet ut at jeg ikke liker å ha bøkene mine på hylle dersom det ikke er dør på, fordi støvet som samler seg gjør meg gæren. Hun har en hel bokhylle med bøker som står og samler støv, og oppå skrivebordet har hun en haug med småting som vises frem. I motsetning til meg, så er ikke Monchita så nøye med støvtørking, så det samles ganske mye. I går prøvde jeg å gjøre noe med det, og jeg gjorde så godt jeg orket. Jeg vannet også sukkulentene mine, og forhåpentligvis så overvanner jeg ikke den nyeste sukkulenten. I dag skulle vannforsyningen skrus av mellom en viss tidsperiode på grunn av noe arbeid, og det gav virkelig perspektiv på livet syntes jeg. For jeg stod der på morgenen og tenkte blant annet at "nå kan jeg ikke vaske hendene mine" og "jeg må være sparsom med hvor mye jeg drikker". En av pasientene mine i helgen snakket om vannmangel, og jeg satt og tenkte på "tenk om de hadde skrudd av vannforsyningen til sykehuset, hvordan skal det gå?". Og dette er sånne hypotetiske spørsmål for meg, men som er reelt for andre. I dag har jeg begynt på å samle alle notater til den første eksamenen min, slik at jeg kan lage et puggeark. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med den innen morgendagen, slik at jeg kan lese på den ut uka. Når det er sagt, så kommer jo kusina i morgen (til sprengkulden) og vi skal antakeligvis være litt turister. Og på fredag reiser vi til Bergen. Jeg har tre uker igjen til eksamen, og jeg begynner å lese ordentlig nå. Det føles ut som jeg er sent ute, og at jeg alltid er på etterskudd. Det er slitsomt altså. Om det er en positiv ting ved denne uken, så er det at jeg fikk vite at Sam Smith skal ha med seg Lewis Capaldi på turne. I oktober skrev jeg faktisk at drømmen hadde vært om Niall dro med seg Lewis Capaldi på turne, ettersom han skrøt såpass mye av han på sosiale medier. Det kjipe er at konserten skal foregå i Telenor Arena, og jeg er ganske innstilt på dårlig lyd. Men det er utrolig trist når det er to artister man virkelig liker stemmen til. Ja, nei, førstemann ut i konsertrekken, er Harry Styles om tre uker. To dager før denne eksamenen jeg stresser så mye til. Jada, blir BRA.
