I get the feeling that you'll never need me again

Hadde egentlig et mål om å bli ferdig med julegavene denne uken, men det ble jeg ikke. Har liksom klødd meg i hodet og googlet alt som finnes for å finne ut av hva jeg skal kjøpe til foreldrene mine. Nå har jeg sånn og si bestemt meg for hva jeg skal gi de, og jeg orker ikke å tenke mer på det. Så jeg blir nok ferdig innen neste uke. Jeg våknet klokken åtte i dag, også tenkte jeg at jeg burde sove litt lenger. Først føltes det ut som om kroppen ikke ville, men så våknet jeg plutselig klokken tolv. Så det var kanskje litt senere enn jeg ønsket. Uansett har jeg fått ryddet og vasket. Det er nytt sengetøy på sengen og jeg skal få tatt meg en dusj. Jeg har printet ut en ny oversikt over de kommende ukene, og det er helt vilt at det er mindre enn tre uker igjen av året. Kjenner at jeg allerede har begynt å bli litt introspektiv, men jeg har samtidig prøvd å unngå å tenke for mye på livet. Litt redd for at det er en ny livskrise som venter på meg om jeg blir litt for tenksom. Neida, jeg tror jeg virkelig trenger å sette meg ned og tenke litt. Merker liksom at hverdagen blir såpass travel at livet bare flyr forbi uten at jeg rekker å reflektere. Det er nok mange ting jeg har lyst til å gjøre som jeg kommer på i ny og ne som bare blir glemt fordi at livet har en tendens til å være hektisk. Heldigvis begynner det å nærme seg et nytt år, og man får på en måte en ny start. Jeg har fortsatt ikke pyntet til jul, men jeg har begynt å småglede meg til å gjøre det. Så jeg venter nok med å få opp pynten til neste helg. Kanskje det er dette som skal bidra til julestemningen? 

What if I'm down? What if I'm out? What if I'm someone you won't talk about?

Jeg er alene hjemme, og jeg dro med meg strikketøyet mitt ned til stuen. Hadde lyst til å se på Queer Eye mens jeg strikket videre på babyteppet som tilsynelatende aldri ender. Men det er visst noen av episodene fra Queer Eye som ikke alltid treffer meg særlig, så jeg ender opp i en sånn endeløs søking etter hva jeg skal se på videre. Tror jeg endte opp på kategorien "dokumentarer" eller Netflix sine egne produksjoner. Netflix har en sånn funksjon at når du stopper opp på en film/dokumentar/serie, så begynner en automatisk trailer for det du har stoppet på. Og jeg hadde stoppet på en trailer for Tell Me Who I Am. Jeg fikk gåsehud av traileren, for det ligger på en måte et mysterium i bakgrunnen. Og jeg tror de fleste vil bli nysgjerrige på hva sannheten er. Jeg valgte å se på den, og det er en vakker dokumentar egentlig. Veldig fengslende. Cinematologien er med på å skape en ganske alvorlig og dyster tone, og det er veldig smart utført. Det er en veldig rystende fortelling, og jeg er ikke sikker på at jeg hadde valgt å se den om jeg hadde visst om hva den handlet om. Ikke fordi at jeg ikke synes temaet er viktig, men fordi det rører meg så dypt inn i sjelen at jeg vet det er noe jeg kommer til å tenke på lenge. Jeg endte opp med følelser som sorg og intens sinne. Det er ikke som når du er en tur på kinoen og ser en romantisk komedie som du glemmer om noen uker, men heller noe som setter spor. Og for den grunn er det jo også en veldig bra dokumentar. Jeg vil anbefale Tell Me Who I Am, for den er fantastisk. Bare vær var for at den kan gå inn på deg. Jeg har ikke strikket noe i dag, klarte ikke mens jeg så på dokumentaren. Og resten av dagen har blitt brukt til å rydde og støvsuge eget soverom. Rengjøringen har jeg utsatt til i morgen bare fordi jeg ikke orket tanken på det i dag. Jeg er også i en periode i livet hvor jeg søker jobb, så det har gått ganske mange timer til å bare se igjennom ulike stillinger i dag. Trodde jeg hadde sett alt som var på markedet, men det hadde jeg visst ikke gjort. Det er både en nervepirrende og spennende tid, for hvem vet hva jeg ender opp med å gjøre. Det er heller ikke noe garanti for at jeg får noe jobb på lenge heller, så jeg må vel bare være tålmodig. I går møtte jeg Ale for første gang siden sommer, også fikk jeg hilse på hennes kjæreste. Det var komisk nok på samme sted som jeg møtte Kiwi og hennes kjæreste for første gang. Det var veldig hyggelig, og som jeg kommenterte til Ale etterpå, så har kjæresten hennes litt sånn type dad jokes. Og jeg er typen person som synes sånn humor er artig. Jeg spiste en sjokolademousse med det jeg tror var kaffepulver i bunn. Syntes det var noe rart med det jeg i utgangspunktet trodde var kjeks! Da jeg kom hjem følte jeg meg nemlig veldig hyper og merkelig i kroppen. Siden jeg ikke drikker kaffe, så ble det veldig mye koffein på meg. Uansett, det var utrolig hyggelig å se Ale igjen, for selv om vi sist møttes i juli, så var vi vel sist ordentlig sammen i november tjueatten til bursdagshelgen hennes. Det er ihvertfall det jeg husker. Men nå er hun signifikant nærmere meg geografisk, så barrièren for å møtes er ikke så stor lenger. Nå skal jeg prøve å se på noe som er litt oppløftende så jeg kanskje kan klare å legge Tell Me Who I Am litt i bakhodet og strikke en eller to rekker. Det er vel alt jeg rekker før jeg blir nødt til å legge meg.  

it kills me, cause I know we've ran out of things we can say

Å, januar, du er for real. I går slo pc'en seg av automatisk, og jeg tenkte ikke så mye videre på det enn at det ikke var mer batteri. I dag har jeg derimot innsett at batteriet sannsynligvis må byttes. Problemet er at pc'en er fem år gammel, og modellen er sikkert eldre. Så vet ikke om noen av de eksisterende batteriene også passer min datamaskin. Det var veldig framtredende da jeg skulle prøve å fylle ut ett sånt nettskjema for å spørre om noen av nåværende batterier er kompatible. Jeg fant eksempelvis ikke modellen for pc'en i de alternativene som var tilgjengelige. Videre var det en haug ekstra spørsmål som var påkrevde, men ikke relevante for det jeg lurer på. Så da tenkte jeg at jeg bare skulle dra opp chatten, for å spørre det jeg synes er et ganske enkelt spørsmål. Men da hadde det visst blitt utenfor arbeidstiden, og chatten var ikke tilgjengelig. Så det får vente til mandag, kanskje. Eventuelt må jeg kjøpe meg en ny pc, hvilket høres veldig enkelt ut og deilig ut (med unntak av at jeg må bruke penger på det, selvfølgelig). Men hvis alt kan ordne seg med ett nytt batteri, så er vel det kanskje best. Får se. I går lagde jeg meg en ny offisiell timeplan for dette året, skrev ned mine mål for denne uken og bestilte meg time for å fornye passet. Dagen i dag startet både tidlig og sent; jeg stod opp tidlig for å si farvel til Monchita som reiste hjem igjen i dag. Det er alltid litt trist, fordi hun vanligvis er her i en lengre tidsperiode, hvilket gjør at jeg blir vant til at hun er i hus igjen. Siden jeg ventet på å stå opp for å si farvel (ja, våknet plutselig i fem-tiden), så var jeg ganske trøtt. Og som konsekvens av at jeg ikke satt på noe alarm etter at jeg gikk og la meg igjen etter å si hadet, våknet jeg ikke før i elleve-tiden. Dagens lørdag har blitt behandlet som en søndag. Så jeg har vasket og ryddet, det er nytt sengetøy på sengen og siste rest av julepynt på soverommet er pakket bort. Har også byttet bilder i bilderammene mine. Jeg skal nemlig jobbe kveldsvakt i morgen, så da går søndagen min egentlig bort. Nå skal jeg få i meg litt mat, hive meg i dusjen og slappe av med strikking og kanskje litt mer sjokolade. Oppfølgeren til Snøhvit-filmen var forresten desidert dårligere enn den første. Det var veldig kjærlighetsbasert og omtrent alt av filmen var veldig åpenbart. Det var kjipt, men det var uansett fint å endelig få sett oppfølgeren. 

What am I now? What if I'm someone I don't want around?

Endelig er 2020 her! Jeg fikk laget en suksessfull middag til nyttårsaften. Begynte å preparere gulrøtter og poteter et par timer før, bare fordi jeg helst ville holde tidsskjemaet mitt. Lynx facetimet meg mens jeg stod og skrelte gulrøtter, og hun stod og skrelte poteter. Det var litt komisk. Jeg drakk pærecider og mozell, litt som en tenåring kanskje. Broderen drakk øl, og resten drakk rødvin. Litt før midnatt gikk jeg og pappa ut for å se på fyrverkeriet. De pleier å fyre fra en lekeplass rett ovenfor naboen, så det er ganske nærme huset. Det blåste litt i vår retning, så fyrverkeriet føltes voldsomt nærme ut. Jada, jeg bevegde meg automatisk bakover for å få litt mer avstand, selv om det sannsynligvis var relativt langt unna. Men du vet, nei takk til brannskader og øyeskader. Jeg synes det hovedsakelig var ganske kontrollert fyring i år, og etter tjue minutter etter midnatt føltes det ut som om de fleste følte seg ferdige. Ellers har dagene gått til å se på Tour de Ski. Er veldig lenge siden jeg egentlig har fulgt med på langrenn, så det føltes ikke helt naturlig ut å forklare for pappa hva som skjedde der og da. Jeg og pappa har også fulgt intenst med på robotstøvsugeren som han og mamma fikk til jul. På en side synes jeg det er veldig irriterende at støvsugeren tilsynelatende ikke støvsuger systematisk. Jeg kan sitte og stirre på noe støv eller rusk som støvsugeren akkurat ikke støvsuger, før han (ja, det er en han) begynner på en annen retning. På den andre siden tror jeg at robotstøvsugeren nesten opptrer litt som ett sånn halvveis dumt kjæledyr. Så ja, jeg tror kanskje både min og pappa sin oppfatning av robotstøvsugeren, er at den er husets merkelige kjæledyr som kan skrus av og på. Enten har all spisingen fra jul eller nyttår ført til kviser, ellers er det bare hormoner. Jeg som endelig hadde fått kvisefri hud for engangsskyld. Jeg har fått kviser rundt munnen, og det er selvfølgelig sånne som sitter under huden og er smertefulle. I tillegg er munnen kanskje den delen av ansiktet som er mest i bevegelse. Plagsomt, men overlever. Gleder meg bare til de omsider blir borte siden det tar en stund. I går reiste mamma, Monchita og jeg inn til byen samtidig. Jeg skulle møte Kiwi og kjæresten hennes, og deretter dra på shopping med mamsen og søsteren. Jeg ble riktignok kanskje litt lenger med Kiwi og kjæresten hennes enn jeg hadde tenkt, men noen ganger tenker jeg at man bare må gjøre det som føles riktig ut i nuet. Og der og da føltes det mest riktig ut å bli litt lenger. Vi spiste på en vegansk restaurant, og jeg spiste en veldig god lasagne. Snakket en blanding av engelsk og norsk, og jeg kjente det var lenge siden jeg hadde snakket engelsk. Det var uansett et veldig hyggelig møte, og det er alltid veldig hjertevarmende når jeg ser at vennene mine er glade. Jeg sa adjø for andre gang til Kiwi og kjæresten utenfor H&M, hvor jeg gikk etter leting etter en spesifikk tøy-BH. Fant den ikke, men fant søsteren og mamma. De var ganske ferdige, og vi gikk derfor opp til slottet på vei hjemover. Jeg gikk egentlig i retur siden det var der jeg kom ifra, siden jeg, Kiwi og kjæresten hennes hadde gått for å se lysene som er blitt tent for Ari Behn. Tenkte nemlig at mamma også ville ha glede av å se det, ettersom hun omtrent konstant har snakket om Ari Behn siden han tok selvmord. Vi rakk akkurat toget hjem, og vi avsluttet kvelden med å se på Snow White and The Huntsman. Jeg sov ganske lenge i dag, så dagen startet litt senere enn jeg hadde tenkt. Vi reiste til kjøpesenteret, og jeg fikk levert og hentet pakke. Jeg fant også den tøy-BH'en jeg lette etter i byen. Sånn i ny og ne, typ. hvert syvende år kanskje, finner jeg en skikkelig behagelig BH fra H&M, og de forblir favoritter så lenge de varer. Jeg har fortsatt favorittene, men den ene har virkelig begynt å se sine siste dager. Den jeg har oppdaget nå er svært behagelig, og jeg tror faktisk at jeg må kjøpe den i flere farger. Det var en ganske suksessfull shoppingtur for meg, for jeg fant videre en bukse og blazer. Blazeren går til en av dressbuksene mine, så nå eier jeg offisielt en komplett dress. Veldig fornøyd med det! Nå skal vi se oppfølgeren til Snow white -filmen.