is she the one that I couldn't be for you?

Helgen var veldig fin! Det var en del turbulens på flyet, og det føltes litt ut som å sitte på en karusell. Hun som satt på den andre siden av midtgangen satt klar med en spypose, mens jeg nesten lo. Jeg tok toget for første gang i Trondheim, og det var en utrolig fin togtur inn til sentrum. Mamma og jeg møtte Volla i en parkeringsplass på et kjøpesenter for å legge fra oss sekkene våre i bilen. Deretter gikk vi til min favoritt vietnamesiske restaurant, og jeg fikk spist min favorittrett. De ansatte, eller eierne, kom for å hilse på den nye niesen min. Det begynner å bli et par år siden nå, men da min eldste nevø var baby, spiste vi på denne restauranten. Og en av de ansatte fikk holde ham, og gikk faktisk rundt med han inn på kjøkkenet. Lynx var liksom litt sånn: "hvor er ungen min?". Niesen er faktisk mindre enn jeg hadde forventet. Samtidig tror jeg at det er vanskelig å huske størrelsen på en nyfødt baby. Hun er sykt chill, og sover utrolig mye. Ja, hun skriker naturligvis hvis hun kjenner på sult, og hvis det er noe som plager henne. Men som regel sover hun, og det var faktisk ikke så mange timer vi fikk sett henne våken. Jeg synes egentlig at det er ekkelt å holde nyfødte fordi de er såpass små, men det er nesten så jeg glemmer at jeg har holdt et par babyer i mitt liv hittil. Når jeg først får en baby i armene, så går det litt på automatikk. Hittil har niesen sovnet i armene mine (ja takk, det er greit med babyer når de sovner i armene), gulpet på meg, "smilt" til meg, og sett skeptisk på meg. Gleder meg til å se hvordan personligheten hennes blir. Volla og Mog var akkurat flyttet tilbake til det nyoppussede huset sitt før niesen min kom. Huset er virkelig blitt fint altså. Jeg og Volla deler en forkjærlighet for Kevin McCloud, og har noe lik interiørsmak. Det gjorde jo at omtrent alt falt i smak. De er ikke helt ferdige ennå, så det blir spennende å se sluttproduktet. Kattene var artige som vanlig. De er svært sosiale og prater en del til deg, elsker å stjele kroppsvarme og røyte over hele deg. Nå er det en måke som herjer i hagen til Volla og Mog, og den ene katten er spesielt redd for den. Det er virkelig forståelig, for måken jager faktisk kattene når de er ute. Det er riktignok et artig syn å se katten springe inn døra og skli langs stuegolvet grunnet sin hastighet, for å komme seg vekk fra måken. Forhåpentligvis flytter den måken til et annet sted. Vi spiste middag med foreldrene til Mog, og vi reiste til åpen dag på botanisk hage for å se etter planter på plantesalget. Det var dessverre omtrent utsolgt da vi kom dit, og jeg fikk inntrykk av at trøndere er glade i å stelle hagen sin. Jeg antar at det er en ganske skjør hypotese, men likevel. Flyet hjem ble forsinket, slik at vi var hjemme litt før midnatt. Jeg sovnet kanskje halv ett, og sov i fem timer før alarmen min gikk. Gårsdagen var første dag i sommerturnusen min, og første dag tilbake på jobb på tre måneder. Det er ganske mye nytt, og det er ikke bare bare å sette seg inni det. Jeg følte meg veldig overveldet i går, da jeg innså at det var såpass mye nytt fra dokumentasjonssystem til fast premedikasjon. Jeg var dessuten veldig sliten, så da jeg kom hjem i går, var jeg helt kjørt. Du vet når du er såpass sliten at du føler deg helt tom. Jeg holdt på å duppe av rundt kl. 18.00, og jeg vurderte å legge meg. Satt liksom og filte neglene mens jeg så på en Youtube-video, også plutselig våknet jeg av at hodet falt nedover idet jeg holdt på å sovne. Dette skjedde ganske så mange ganger, før jeg bestemte meg for å ta meg en kroppsdusj for å kvikne litt til. Jeg la meg tidlig nok til at jeg fikk bra med søvn, og det trengte jeg virkelig. Selv om det har vært like travelt i dag på jobb, og jeg faktisk gikk lenger overtid i dag enn i går, så kjennes det ut som en langt mer håndterbar vakt. Det handler jo også om at jeg i større grad kjenner pasientene. Min første uke tilbake på jobb er en ren dagvakts-uke, og det er ganske slitsomt. Men jeg kunne ikke ha hatt noe annet nå som alt er såpass nytt. Ale er back in town, og i morgen skal jeg møte henne og Marble etter jobb. Jeg håper på at jeg slipper overtid i morgen, og at det blir en mer avslappet vakt. Imidlertid er jeg veldig sikker på at håpet mitt ikke går i oppfyllelse.  

Does she make you feel wanted? Is she all you wanted? Cause I wanna know

Hittil har jeg hatt en veldig fin friuke, og jeg synes at jeg har utnyttet den ganske bra. Treningsøkten på mandag gjorde sveisen, og svetten rant. Jeg kjenner godt at jeg ikke har trent på lenge når jeg blir støl dagen etter. Som regel kjenner jeg det ikke før dag to. Tirsdag gjorde jeg de ærendene jeg hadde utsatt på mandagen. I tillegg fikk jeg shoppet litt, til min store glede. Det var veldig etterlengtet, og jeg føler at garderoben er blitt litt mer sommerlig. Jeg har liksom forsøkt å lage meg en liste over plagg jeg synes jeg mangler i garderoben, og deretter shoppe utifra det. Da jeg kom hjem, var Monchita kommet hjem. Hun kom hjem for å legge fra seg alle tingene sine før hun reiser tilbake for en siste eksamen. Det var ganske fint vær på tirsdag, så jeg satte meg ute i sola i ti minutter i og med at jeg visste at været skulle være relativt dårlig resten av uken. Spådommen min angående været er sann. Det er selvfølgelig dårlig vær når jeg har fri. Som nevnt tidligere har jeg egentlig vært ganske inaktiv i nærmest en måned, så jeg kjenner aktiviteten jeg har gjort i etterkant av eksamen og prosjektskissen ganske godt på kroppen. Gårsdagen var jeg litt produktiv ved å gjøre et par obligatoriske e-læringskurs. Det er kanskje ikke akkurat fri, men jeg innså at det kunne hjelpe litt med angsten for å begynne å jobbe igjen. Det er tross alt en stund siden siste vakt, og lenger siden jeg opplever at jeg har jobbet ordentlig. Med ordentlig mener jeg å ha hovedansvar, og bare det å jobbe en uke i strekk slik at man blir kjent med pasientene. Jeg har jo stortsett bare jobbet en vakt her og der. Så når man føler seg litt utrygg på egen kompetanse, er det faktisk beroligende å utføre e-læringskurs. Etter middag bestemte Monchita og jeg oss for å dra til Oyster og Mars. Det var i hovedsak for å gratulere Oyster som offisielt var ferdig med masteren i går. Så vi stoppet innom matbutikken for å kjøpe kake. Siden broderen bor såpass nærme de, så bestemte vi oss for å stoppe innom der også. Han kjøpte vi kokosboller til, og vi dro dit først fordi vi visste at vi antakeligvis ikke kom til å bli der så lenge. Og det stemte. Vi var der lenge nok til at jeg fikk snappet et bilde til resten av søskenflokken som også gjerne skulle vært tilstede. Disse besøkene var spontane, og ikke avtalt. Vi tenkte vi skulle gjøre det litt sånn gammeldags, hvor man bare ringer på døren for å høre om folk er hjemme. Og det var heldigvis alle. Det var ikke før vi var like utenfor inngangsporten til Oyster og Mars at jeg kom på at det er Ramadan. Og der stod jeg med kake liksom, når de skal faste. Heldigvis fastet de ikke igår, så de fikk smakt på kake. Vi ble der ganske mye lenger enn jeg hadde planlagt, for jeg skulle jo egentlig dusje igår. Men vi ble sittende å se på en svært underholdende episode av Hotell Hell mens vi spiste pizza. Det var nesten som om vi skulle spolt tilbake ti år. Vi var hjemme rundt midnatt, og jeg bestemte meg for å ta en dusj. Det skal sies at det kjennes veldig bråkete ut å føne håret halv to på natta. Jeg vil si det at jeg ikke kan klage på søvnkvaliteten min i det siste. Det går som regel opp og ned, men i det siste har det vært veldig bra søvn. Og det er egentlig en fordel med dette mer kjølige været. Jeg ble riktignok vekket av at pappa banket på døra, og deretter kastet penger i ansiktet mitt. I dag har jeg pakket til morgendagen. Denne gangen skal jeg kun ha med ryggsekken min, og det føles litt trangere ut enn vanlig. Imidlertid er det en såpass kort tur, at jeg egentlig ikke trenger noe særlig. Det som tar opp mye plass er vel egentlig kameraet mitt. Etter jeg omsider fant ut hva jeg skulle ha på meg i dagens regnvær (kan jeg ha på min vanlige jakke, eller må jeg ha regnjakke? Skal jeg bare ha på regnavstøtende jakke, eller bør jeg ha med paraply?), reiste jeg inn til byen for å møte kilo-gjengen. Jeg dro litt tidlig for å se etter Birkenstocks i en spesifikk farge. Jeg så etter skoene på tirsdagen, og jeg gikk innom omtrent alle skobutikkene på storsenteret. Men det var ingen som hadde de. Så jeg var egentlig sikker på at jeg ikke ville finne de i dag heller, men jeg fant de i den andre skobutikken jeg var innom. Jeg innså liksom for en stund siden at jeg hadde behov for et par sko som var lyse, og jeg tenkte automatisk tøysko, for det er standarden for meg. Det er også det jeg kanskje føler meg mest komfortabel i. Så jeg har liksom sett litt rundt, og jeg prøvde noen sko som jeg hadde sett for meg kunne bli fine. Men så innså jeg at jeg egentlig ikke har behov for tøysko, men heller mer åpne sko til sommervarme. Jeg har kjøpt et par sandaler de siste årene, men det er sandaler som jeg ikke synes sitter godt nok på foten. Og dermed bruker jeg de egentlig ikke utenfor hagen eller lengre enn bassenget fra hotellrommet. Jeg har et sånt merkelig eksklusjonskriterie for sko: hvis jeg ikke klarer å løpe i de, så bruker jeg de sjeldent. Så nå er jeg faktisk veldig fornøyd med skokjøpet mitt. Apropos løping, så måtte jeg løpe for å rekke toget inn til byen. Det var flere av oss som løp side om side opp trappene, og i det øyeblikket, så kjente jeg at jeg faktisk hadde det veldig moro. Det var en slik merkelig observasjon jeg gjorde for meg selv i det øyeblikket. I dag er første gangen kilo-gjengen har vært samlet siden julebordet i desember. Det er helt utrolig at det faktisk har gått et halvt år, men dette synes jeg er et tegn på at man blir voksen. Vi spiste først et måltid på en slags restaurant. Jeg spiste en burger som tilsynelatende lignet på burgeren jeg har hatt lyst på siden november, men den kunne virkelig ikke måle seg. Vi forflyttet oss etterhvert, og vi fikk et veldig koselig bord på en restaurant, hvor vi kjøpte oss dessert og drikke. Der ble vi sittende i et par timer og pratet om livet. Jeg har jo sett Marble og Sugar forrige uke, men sist jeg så min belieber friend var til babyshoweren i april. Og Kiwi har jeg ikke sett siden desember, så da er det mye å prate om. Det var veldig koselig, og jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette oftere. Samtidig så blir det nok ennå koseligere når det er såpass sjeldent vi møtes hele gjengen. Nå føler jeg meg ganske trøtt, så jeg tror jeg skal gjøre meg klar for sengs. Flyet mitt går på formiddagen i morgen, så det er heldigvis ikke grytidlig. Men jeg skal nok ta meg en dusj før jeg reiser, så det blir jo en relativt tidlig morgen uansett. Og jeg har på følelsen av at det blir ganske mye dårligere søvn i helgen og neste uke, så jeg har lyst til å nyte søvnen i minst en natt til. 

I'm tired of staying up all night with you on my mind, still I'm laying here

Sukkulenten min vokser og dør på samme tid. Herregud, nå innså jeg at det samme gjelder meg. Jeg vokser for hver dag, men jeg dør også litt hver dag. Uansett, sukkulenten min ser ut til å vokse veldig i høyden. Jeg er veldig glad for urtevasen den står i, fordi sannsynligheten for å drukne planten blir mindre. Problemet med vasen er at den er litt for liten i omkrets, slik at "bladene" som er helt nederst vokser til det ikke lenger er plass, og deretter visner de. Jeg brukte pinsetten min til å dra ut de visne "bladene" i dag, også har jeg vannet sukkulenten. På fredag kom mamma syklende hjem med to pakker friskis til meg. Uten at jeg hadde sagt ifra, skjønte hun at jeg omsider var ferdig med skole. Det passet helt utmerket, ettersom jeg lå ute i sola, og det var tomt for is i fryseren. Lørdag med Sugar og Marble ble mer heftig enn jeg hadde planlagt. Jeg dro til byen litt tidlig for å kikke i butikkene jeg har hatt lyst til å se i. Problemet var at det var svært varmt, det var lørdag og på et tidspunkt hvor omtrent hele befolkningen befant seg i sentrum. Jeg fant dessverre ingenting jeg falt helt for, og de tingene jeg hadde lyst på, men var usikre på, forlot jeg. Etter mange år med shoppingserfaring, så har jeg jo lært at jeg skal unngå å kjøpe ting jeg er usikker på. Faller likevel i den fallgruven ganske ofte, men på lørdag gikk jeg kun ut èn butikk med et kjøp. Og det var bursdagsgave til Sugar. Jeg møtte Marble på sentralstasjonen, så vi kunne gå til Sørenga sammen. Hun kommenterte at det var E6 på vei dit, for det var så sykt mange mennesker som gikk i den retningen. Vi satte oss på den bestemte restauranten og ventet på Sugar. Jeg satt med fleisen i solskinnet uten solbriller, og det føltes ut som om jeg skulle smelte til en sølepytt. Etter misforståelser fikk jeg endelig bestilt meg en aperol spritz, hvilket er favoritt sommerdrink (og sangria da, men i min erfaring er det svært få som serverer det). Sugar kom gående etterhvert, til vår servitørs lettelse. Vi bestilte flere småretter som vi delte mellom oss. Servitøren måtte rette på antall retter, da vi kanskje overestimerte vår evne til å spise. Det var nok best. Etter en hyggelig middag, dro vi for å kjøpe is. Satte oss ned på et trappetrinn og så ut mot solnedgangen. Sugar hadde sett en slags festival, så vi gikk i den retningen, som viste seg å være en filmfestival. Det virket litt stille, så vi gikk videre til Aker Brygge, hvor vi kjøpte oss en flaske prosecco og nøt den. Vi ble sittende ved en ganske merkelig gruppe mennesker, og hadde samtale med en kar som virket litt sprø, men veldig godhjertet. Vi ble enige om at han var veldig forfriskende. Klokken ble rundt 23, og vi gikk videre i retning et utested som jeg assosierer med avvisning. Det føles ut som om jeg har prøvd å komme meg inn utallige ganger, men i realiteten er det kanskje to ganger. Jeg har alltid vært for ung, så jeg var sikker på at jeg ikke kom inn denne gangen heller. Men det gikk visst helt fint, og det var ikke så lang kø heller. I tillegg var musikken mye bedre enn forventet, og vi fant sittested. Vi startet å spandere runder på hverandre, og det er en veldig fin gest, men i min erfaring betyr det at jeg inntar ganske mye mer alkohol enn jeg normalt gjør. Det er ikke like fint, og det er klart at jeg kjente det på kroppen, da jeg først innså at jeg hadde satt meg på vesken til hun som satt ved siden av meg ved at hun måtte dra den ut. Jeg synes jeg faktisk har blitt dårligere med alkohol etter jeg har blitt eldre, men det har noe med at jeg drikker mindre disse dager-- og da drikker jeg nesten litt ekstra for hver gang jeg faktisk drar ut. Vi danset innimellom, og jeg måtte ta meg en luftepause, for det blir naturligvis ganske varmt når man danser. Jeg lurer veldig på hvordan jeg faktisk ser ut når jeg er såpass beruset og prøver å late som jeg ikke er beruset for vaktene. Jeg fikk i hvertfall komme meg inn igjen, etter at jeg hadde gått meg en tur ut. Måtte først stå og se på at vaktene kastet ut en kar som truet med slagsmål. Det var litt underholdende, for han gav seg virkelig ikke. Vi danset til lysene ble skrudd på, og deretter gikk vi i retning sentralstasjonen. Jeg kjøpte en pølse på Narvesen, leverte den til Sugar, sa hadet til henne, også vinket jeg og Marble til forloveden til Sugar som satt på bussen. Jeg er tydeligvis livredd for å bli tissetrengt på nattbussen etter London 2016, så jeg gikk og forsøkte å tisse under en trapp. Men jeg klarte ikke å slappe av nok, og jeg er ganske sikker på at jeg så noen i en restaurant. Da jeg annonserte til Marble at jeg ikke klarte å tisse, begynte vi å gå til busstoppet. Og da så jeg selvfølgelig et skilt som pekte mot en politistasjon like ved der jeg hadde forsøkt å tisse. Altså, går det an. På bussen hjem kom vi i samtale med ei som hadde vært og badet med en vennegjeng på natta. Hun tilbød oss tomater som hun hadde i en plastikkpose, og vi båndet over å være hønemødre. Jeg hadde fått gnagesår, så det var vondt å gå hjem. Men det var faktisk tre andre som gikk av på busstoppet før jeg gikk av. Men de skulle gå i samme retning som meg. Også stod det tre karer på et annet busstopp vi gikk forbi, så det føltes ut som om det var veldig mange ute klokken 4.23 på morgenen. Jeg sovnet i sju timer, lå i sengen en time til, og deretter tok jeg meg en dusj. Gårsdagen gikk hovedsakelig til avslapning i og med at jeg følte meg litt worse for wear. Jeg skiftet sengesett på sengen, men resten av ryddingen utsatte jeg til i dag. Så det har vært dagens oppgave. Printet ut timeplan for uke 25-31, fordi det er deilig å kunne krysse av hver uke som går av sommerturnusen. Det er ganske deprimerende å se antall vakter jeg er satt opp på, men jeg pleier å tenke på sommerturnus som praksis. Og da går det litt bedre. Jeg har jo gjort dette ganske mange ganger nå, så jeg vet at det går greit. Måtte skrive mine ukentlige mål i dag, siden jeg glemte det i går. Og ukens mål er å kose meg med en friuke. I dag var egentlig planen å gjøre en haug mer ærend, og deretter grillings med klassen. Men det har jo øst ned regn i dag, så jeg orket ikke å gjøre verken. Istedet er jeg fornøyd med all ryddingen og vaskingen jeg har gjort. Nå tror jeg faktisk at jeg skal trene på første gang på over en måned, så det blir bra!