Helgen var veldig fin! Det var en del turbulens på flyet, og det føltes litt ut som å sitte på en karusell. Hun som satt på den andre siden av midtgangen satt klar med en spypose, mens jeg nesten lo. Jeg tok toget for første gang i Trondheim, og det var en utrolig fin togtur inn til sentrum. Mamma og jeg møtte Volla i en parkeringsplass på et kjøpesenter for å legge fra oss sekkene våre i bilen. Deretter gikk vi til min favoritt vietnamesiske restaurant, og jeg fikk spist min favorittrett. De ansatte, eller eierne, kom for å hilse på den nye niesen min. Det begynner å bli et par år siden nå, men da min eldste nevø var baby, spiste vi på denne restauranten. Og en av de ansatte fikk holde ham, og gikk faktisk rundt med han inn på kjøkkenet. Lynx var liksom litt sånn: "hvor er ungen min?". Niesen er faktisk mindre enn jeg hadde forventet. Samtidig tror jeg at det er vanskelig å huske størrelsen på en nyfødt baby. Hun er sykt chill, og sover utrolig mye. Ja, hun skriker naturligvis hvis hun kjenner på sult, og hvis det er noe som plager henne. Men som regel sover hun, og det var faktisk ikke så mange timer vi fikk sett henne våken. Jeg synes egentlig at det er ekkelt å holde nyfødte fordi de er såpass små, men det er nesten så jeg glemmer at jeg har holdt et par babyer i mitt liv hittil. Når jeg først får en baby i armene, så går det litt på automatikk. Hittil har niesen sovnet i armene mine (ja takk, det er greit med babyer når de sovner i armene), gulpet på meg, "smilt" til meg, og sett skeptisk på meg. Gleder meg til å se hvordan personligheten hennes blir. Volla og Mog var akkurat flyttet tilbake til det nyoppussede huset sitt før niesen min kom. Huset er virkelig blitt fint altså. Jeg og Volla deler en forkjærlighet for Kevin McCloud, og har noe lik interiørsmak. Det gjorde jo at omtrent alt falt i smak. De er ikke helt ferdige ennå, så det blir spennende å se sluttproduktet. Kattene var artige som vanlig. De er svært sosiale og prater en del til deg, elsker å stjele kroppsvarme og røyte over hele deg. Nå er det en måke som herjer i hagen til Volla og Mog, og den ene katten er spesielt redd for den. Det er virkelig forståelig, for måken jager faktisk kattene når de er ute. Det er riktignok et artig syn å se katten springe inn døra og skli langs stuegolvet grunnet sin hastighet, for å komme seg vekk fra måken. Forhåpentligvis flytter den måken til et annet sted. Vi spiste middag med foreldrene til Mog, og vi reiste til åpen dag på botanisk hage for å se etter planter på plantesalget. Det var dessverre omtrent utsolgt da vi kom dit, og jeg fikk inntrykk av at trøndere er glade i å stelle hagen sin. Jeg antar at det er en ganske skjør hypotese, men likevel. Flyet hjem ble forsinket, slik at vi var hjemme litt før midnatt. Jeg sovnet kanskje halv ett, og sov i fem timer før alarmen min gikk. Gårsdagen var første dag i sommerturnusen min, og første dag tilbake på jobb på tre måneder. Det er ganske mye nytt, og det er ikke bare bare å sette seg inni det. Jeg følte meg veldig overveldet i går, da jeg innså at det var såpass mye nytt fra dokumentasjonssystem til fast premedikasjon. Jeg var dessuten veldig sliten, så da jeg kom hjem i går, var jeg helt kjørt. Du vet når du er såpass sliten at du føler deg helt tom. Jeg holdt på å duppe av rundt kl. 18.00, og jeg vurderte å legge meg. Satt liksom og filte neglene mens jeg så på en Youtube-video, også plutselig våknet jeg av at hodet falt nedover idet jeg holdt på å sovne. Dette skjedde ganske så mange ganger, før jeg bestemte meg for å ta meg en kroppsdusj for å kvikne litt til. Jeg la meg tidlig nok til at jeg fikk bra med søvn, og det trengte jeg virkelig. Selv om det har vært like travelt i dag på jobb, og jeg faktisk gikk lenger overtid i dag enn i går, så kjennes det ut som en langt mer håndterbar vakt. Det handler jo også om at jeg i større grad kjenner pasientene. Min første uke tilbake på jobb er en ren dagvakts-uke, og det er ganske slitsomt. Men jeg kunne ikke ha hatt noe annet nå som alt er såpass nytt. Ale er back in town, og i morgen skal jeg møte henne og Marble etter jobb. Jeg håper på at jeg slipper overtid i morgen, og at det blir en mer avslappet vakt. Imidlertid er jeg veldig sikker på at håpet mitt ikke går i oppfyllelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar