Jeg satt ute i bikinien i går, skyene begynte å bli mørke, og jeg mumlet til meg selv: "kom igjen regn". Og litt etterpå kjente jeg en dråpe falle. "Du kan vel gjøre bedre enn som så," mumlet jeg videre. Jeg hadde fortsatt ett kapittel igjen av boken jeg leste, og jeg fortsatte å lese ferdig mens det begynte å dale ned vanndråper. Magen spente seg i sjokk for hver kalde vanndråpe som traff huden min, og sidene i boka begynte å bli våte. Men regnet var kortvarig, og plutselig tittet sola frem igjennom skyene. Det hadde gledet meg om det plutselig hadde begynt å regne ordentlig, slik at jeg kunne stått og blitt søkkvåt. Skulle uansett dusje, så det hadde ikke gjort meg noe. Men det skulle helst ha skjedd etter jeg var ferdig å lese boka mi da. Istedet ble det sol igjen, så jeg leste meg ferdig og gikk inn for å ta en dusj. Jeg hadde sett på et par videoer på Youtube om sommergarderober, og jeg innså at jeg burde bytte ut resterende av vintergarderoben med min sommergarderobe. Hadde tross alt flere tjukke gensere som jeg begynte å svette av bare jeg rørte de. De fleste av sommerklærne mine er ganske gamle, i og med at det sjeldent er varmt nok til å gå i slike klær i dette landet. Derfor kjøpes det sjeldent nye ting til å legge til i sommergarderoben. Men da jeg prøvde på alle disse klærne, så viste det seg at nesten halvparten var for lite. Jeg har stortsett veid det samme så lenge jeg kan huske, men denne våren og starten på sommeren er antakeligvis min minst aktive. Jeg har ikke akkurat veid meg for å sjekke, men jeg veier mest sannsynligvis det samme. Det er bare at vekten fordeler seg annerledes når man vokser opp. Samtidig så har jeg i den seneste tid bestilt underdeler i en størrelse som tydeligvis ikke passer meg lenger, så det er kanskje på tide at jeg innser at jeg ikke kan gå for den størrelsen lenger. Jeg har beholdt alle deminshortsene mine, selv om de føltes litt trange ut. Tror det hovedsakelig skyldes at jeg vasket de etter fjorårets bruk, og deretter har jeg ikke brukt de etterpå. Og da har jeansmateriale tendens til å føles veldig stivt ut. Så jeg får se. Det var ganske trist å innse at jeg omtrent ikke fikk favoritt-shortsen over mine non-eksisterende hofter. Det positive er at jeg har en ny pose med klær som kan doneres, og garderoben har kvittet seg med flere plagg som ikke brukes. Jeg har jo også egentlig ønsket å legge på meg vekt, så hvis det faktisk stemmer, er det jo fint. Også er det en unnskyldning til å jobbe meg opp en ny sommergarderobe, nå som garderoben egentlig bare ser ut som om jeg har et par sommerlige klær innimellom vintergarderoben. Og ja, jeg er nødt til å slutte å kun gå for svartfargede klær nå som det er sommer. Gårsdagen gikk altfor fort i mine øyne, og selv om jeg har dratt ut alle de relevante pensumbøkene og åpnet mailen med tilbakemelding, så kjenner jeg meg ikke helt klar for å starte. Det skyldes at redigeringen føles ut som en stor jobb, og at det skal såpass mye til for at jeg skal få prosjektskissen godkjent. Jeg er så sikker på at det er noe jeg kommer til å glemme, eller har glemt. Men i går skrev jeg i mine ukentlige mål at jeg skal prøve å være fornøyd med prosjektskissen slik jeg leverer den, fordi det ikke er et ferdigprodukt. Det er jo faktisk utgangspunktet for masteroppgaven, og noe jeg bare kommer til å jobbe videre med. Tilbakemeldingene jeg får virker positive, og jeg må bare redigere litt. Men som sagt, så er jeg ikke så veldig motivert. Og jeg kommer antakeligvis til å kaste bort litt tid før jeg gidder å starte. Det betyr ikke at jeg ikke håper på en produktiv dag, for det gjør jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar