torsdag 14. juni 2018

Does she make you feel wanted? Is she all you wanted? Cause I wanna know

Hittil har jeg hatt en veldig fin friuke, og jeg synes at jeg har utnyttet den ganske bra. Treningsøkten på mandag gjorde sveisen, og svetten rant. Jeg kjenner godt at jeg ikke har trent på lenge når jeg blir støl dagen etter. Som regel kjenner jeg det ikke før dag to. Tirsdag gjorde jeg de ærendene jeg hadde utsatt på mandagen. I tillegg fikk jeg shoppet litt, til min store glede. Det var veldig etterlengtet, og jeg føler at garderoben er blitt litt mer sommerlig. Jeg har liksom forsøkt å lage meg en liste over plagg jeg synes jeg mangler i garderoben, og deretter shoppe utifra det. Da jeg kom hjem, var Monchita kommet hjem. Hun kom hjem for å legge fra seg alle tingene sine før hun reiser tilbake for en siste eksamen. Det var ganske fint vær på tirsdag, så jeg satte meg ute i sola i ti minutter i og med at jeg visste at været skulle være relativt dårlig resten av uken. Spådommen min angående været er sann. Det er selvfølgelig dårlig vær når jeg har fri. Som nevnt tidligere har jeg egentlig vært ganske inaktiv i nærmest en måned, så jeg kjenner aktiviteten jeg har gjort i etterkant av eksamen og prosjektskissen ganske godt på kroppen. Gårsdagen var jeg litt produktiv ved å gjøre et par obligatoriske e-læringskurs. Det er kanskje ikke akkurat fri, men jeg innså at det kunne hjelpe litt med angsten for å begynne å jobbe igjen. Det er tross alt en stund siden siste vakt, og lenger siden jeg opplever at jeg har jobbet ordentlig. Med ordentlig mener jeg å ha hovedansvar, og bare det å jobbe en uke i strekk slik at man blir kjent med pasientene. Jeg har jo stortsett bare jobbet en vakt her og der. Så når man føler seg litt utrygg på egen kompetanse, er det faktisk beroligende å utføre e-læringskurs. Etter middag bestemte Monchita og jeg oss for å dra til Oyster og Mars. Det var i hovedsak for å gratulere Oyster som offisielt var ferdig med masteren i går. Så vi stoppet innom matbutikken for å kjøpe kake. Siden broderen bor såpass nærme de, så bestemte vi oss for å stoppe innom der også. Han kjøpte vi kokosboller til, og vi dro dit først fordi vi visste at vi antakeligvis ikke kom til å bli der så lenge. Og det stemte. Vi var der lenge nok til at jeg fikk snappet et bilde til resten av søskenflokken som også gjerne skulle vært tilstede. Disse besøkene var spontane, og ikke avtalt. Vi tenkte vi skulle gjøre det litt sånn gammeldags, hvor man bare ringer på døren for å høre om folk er hjemme. Og det var heldigvis alle. Det var ikke før vi var like utenfor inngangsporten til Oyster og Mars at jeg kom på at det er Ramadan. Og der stod jeg med kake liksom, når de skal faste. Heldigvis fastet de ikke igår, så de fikk smakt på kake. Vi ble der ganske mye lenger enn jeg hadde planlagt, for jeg skulle jo egentlig dusje igår. Men vi ble sittende å se på en svært underholdende episode av Hotell Hell mens vi spiste pizza. Det var nesten som om vi skulle spolt tilbake ti år. Vi var hjemme rundt midnatt, og jeg bestemte meg for å ta en dusj. Det skal sies at det kjennes veldig bråkete ut å føne håret halv to på natta. Jeg vil si det at jeg ikke kan klage på søvnkvaliteten min i det siste. Det går som regel opp og ned, men i det siste har det vært veldig bra søvn. Og det er egentlig en fordel med dette mer kjølige været. Jeg ble riktignok vekket av at pappa banket på døra, og deretter kastet penger i ansiktet mitt. I dag har jeg pakket til morgendagen. Denne gangen skal jeg kun ha med ryggsekken min, og det føles litt trangere ut enn vanlig. Imidlertid er det en såpass kort tur, at jeg egentlig ikke trenger noe særlig. Det som tar opp mye plass er vel egentlig kameraet mitt. Etter jeg omsider fant ut hva jeg skulle ha på meg i dagens regnvær (kan jeg ha på min vanlige jakke, eller må jeg ha regnjakke? Skal jeg bare ha på regnavstøtende jakke, eller bør jeg ha med paraply?), reiste jeg inn til byen for å møte kilo-gjengen. Jeg dro litt tidlig for å se etter Birkenstocks i en spesifikk farge. Jeg så etter skoene på tirsdagen, og jeg gikk innom omtrent alle skobutikkene på storsenteret. Men det var ingen som hadde de. Så jeg var egentlig sikker på at jeg ikke ville finne de i dag heller, men jeg fant de i den andre skobutikken jeg var innom. Jeg innså liksom for en stund siden at jeg hadde behov for et par sko som var lyse, og jeg tenkte automatisk tøysko, for det er standarden for meg. Det er også det jeg kanskje føler meg mest komfortabel i. Så jeg har liksom sett litt rundt, og jeg prøvde noen sko som jeg hadde sett for meg kunne bli fine. Men så innså jeg at jeg egentlig ikke har behov for tøysko, men heller mer åpne sko til sommervarme. Jeg har kjøpt et par sandaler de siste årene, men det er sandaler som jeg ikke synes sitter godt nok på foten. Og dermed bruker jeg de egentlig ikke utenfor hagen eller lengre enn bassenget fra hotellrommet. Jeg har et sånt merkelig eksklusjonskriterie for sko: hvis jeg ikke klarer å løpe i de, så bruker jeg de sjeldent. Så nå er jeg faktisk veldig fornøyd med skokjøpet mitt. Apropos løping, så måtte jeg løpe for å rekke toget inn til byen. Det var flere av oss som løp side om side opp trappene, og i det øyeblikket, så kjente jeg at jeg faktisk hadde det veldig moro. Det var en slik merkelig observasjon jeg gjorde for meg selv i det øyeblikket. I dag er første gangen kilo-gjengen har vært samlet siden julebordet i desember. Det er helt utrolig at det faktisk har gått et halvt år, men dette synes jeg er et tegn på at man blir voksen. Vi spiste først et måltid på en slags restaurant. Jeg spiste en burger som tilsynelatende lignet på burgeren jeg har hatt lyst på siden november, men den kunne virkelig ikke måle seg. Vi forflyttet oss etterhvert, og vi fikk et veldig koselig bord på en restaurant, hvor vi kjøpte oss dessert og drikke. Der ble vi sittende i et par timer og pratet om livet. Jeg har jo sett Marble og Sugar forrige uke, men sist jeg så min belieber friend var til babyshoweren i april. Og Kiwi har jeg ikke sett siden desember, så da er det mye å prate om. Det var veldig koselig, og jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette oftere. Samtidig så blir det nok ennå koseligere når det er såpass sjeldent vi møtes hele gjengen. Nå føler jeg meg ganske trøtt, så jeg tror jeg skal gjøre meg klar for sengs. Flyet mitt går på formiddagen i morgen, så det er heldigvis ikke grytidlig. Men jeg skal nok ta meg en dusj før jeg reiser, så det blir jo en relativt tidlig morgen uansett. Og jeg har på følelsen av at det blir ganske mye dårligere søvn i helgen og neste uke, så jeg har lyst til å nyte søvnen i minst en natt til. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar