For en uke. Den andre nye verdensborgeren jeg har ventet på ble født på tirsdag, og vi bestilte omsider flybilletter for å besøke min nye niese. Ifølge mamma er hun prikk lik Volla i utseende og væremåte. Hun er visst et matvrak, og jeg kommenterte at hun antakeligvis kommer til å bli like stor som meg som baby. Det er verken en løgn eller underdrivelse at jeg var litt vel stor som baby. Uansett, jeg gleder meg til å dra på besøk. På mandag begynte jeg ikke å redigere oppgaven før halv ett på natta. Jeg måtte avslutte klokken to fordi jeg ikke klarte å se klart lenger, og la meg en halvtime før Volla faktisk dro på sykehuset. Jeg hadde sittet hele dagen og tenkt at "nå må jeg starte" og jeg nektet å legge meg uten å gjøre noe. Og det var bare den kneiken jeg trengte å komme meg over for å virkelig starte. Redigeringsjobben av innholdet var svært omfattende. Jeg begynte å nærme meg to tusen ord over grensen, og heldigvis var det mye jeg kunne kutte og eventuelt reformulere. Det har virkelig gått i å fjerne alt fra flere hundre ord til to ord i de ulike delene av prosjektskissen. Jeg hadde liksom ventet litt til siste liten til å sende veilederen spørsmål angående en ting som jeg antok at jeg slapp å ha med. Men det trengte jeg visst. Når du liksom allerede er sliten og sitter med siste redigering og innser at du er nødt til å legge til noe nytt-- det er veldig nedslående. Det har vært noen intense arbeidsdager, og i går satt jeg og tenkte på hvorvidt jeg har bevegd meg utenfor huset siden søndag. Det var jeg usikker på. Jeg var ganske bestemt for å bli ferdig i går kveld, fordi jeg ikke aktet å stå opp grytidlig for å redigere i dag. Så selv om det føltes ut som om jeg skulle utvikle en hodepine ved bevegelse på hodet, så gjorde jeg meg ferdig og leverte uten at jeg gadd å gjøre en siste finpuss. Og da mener jeg at det antakeligvis er flere skrivefeil og feil setningsoppbygning. Men jeg klarte ikke å bry meg. Sendte mail med prosjektbeskrivelsen, også skrudde jeg av pc'en. Ryddet tilbake alle bøkene i hylla mi, sorterte ut de som jeg skal levere på biblioteket, og de som ikke pleier å være på soverommet mitt. Også satte jeg meg ned og spiste kveldsmat 20.30 mens jeg så på en video av CatCreature på Youtube. Og det var først da jeg innså hvor sliten jeg var, og jeg ble veldig overveldet av alle emosjoner i kroppen. Det kjentes ut som om hver emosjon tok såpass stor plass i brystet at innpustene ble kortere enn utpustene. Rundt 9min og 50sek inn i videoen, er det en acapella-gruppe som gjør et cover av Smile av Nat King Cole, og da kjente jeg at tårene var på vei. Men har du noengang grått mens du spiser? Jeg hadde ikke lyst til det, så jeg snufset litt, og spiste videre med tårevåte øyne. Tok meg min andre friskis for dagen, og satte meg ute i varmen. For det var tross alt fortsatt varmt i 21-tiden. Det jeg ikke hadde innsett etter å ha vært inne på soverommet 24/7 de siste dagene, er at myggen har kommet. Og nå har jeg et myggestikk på haken som bevis. Jeg er veldig stolt at meg selv for de siste ukene. Prosjektbeskrivelsen var faktisk hakket vanskeligere enn antatt, og det var ikke før på slutten at jeg leste om alle regler, programvarer og egentlig alt som forskning innebærer. Det gav meg veldig stor respekt for forskning. Og selv om jeg til tider satt og nistirret på dokumentet mitt i redigeringen og kunne identifisere at noe måtte endres, men ikke klarte å omformulere meg, og helst ville slå noe-- så hadde jeg faktisk øyeblikk hvor jeg nærmest forelsket meg i emnet mitt. På mandag var jeg fast bestemt på at jeg aldri skal ta en master til, og på tirsdag satt jeg og så på en rekke ulike masterutdanninger. Det har vært en sånn rollercoaster, men jeg har klart meg. Har holdt ut ett skoleår med masse utfordringer, så jeg er sykt stolt av meg selv. Og akkurat nå er det så nærme innlevering av prosjektskissen og hjemmeeksamen, at jeg ikke klarer å bry meg om resultat. Hvis jeg får godkjent skissen, så skal jeg starte på søknad til personvern. Med skole har du egentlig aldri fri, men spesielt når man skal utføre en forskning. Da er du egentlig ikke ferdig inntil oppgaven er levert. MEN, det føles ut som om jeg er ferdig, og for nå er jeg ferdig. I morgen skal jeg møte Marble og Sugar, og jeg skal ta meg den drinken jeg nærmest har drømt om de siste ukene. Jeg har rundt en uke fri før jeg starter sommerturnusen min, så den har jeg planlagt å utnytte til det fulle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar