Da var de nye jobbskoene på plass, og selv om jeg ikke har noen planlagte vakter i fremtiden, er det godt å vite at jeg har et par sko desidert til jobb når den tiden kommer. Det er ikke slik at jeg ikke eier andre joggesko, men da må jeg bruke enten hverdagsskoene, turskoene eller inneskoene. Og det vil jeg naturligvis unngå, da alle har ulik funksjon, og alle er ulike modeller som passer til de ulike funksjonene. Jeg og Monchita dro for å hente hver våre pakker på posten (jeg hentet disse jobbskoene), og deretter dro vi på den asiatiske butikken for å kjøpe ferdiglagde nedfryste dim sum. Planen var egentlig å dra på butikken i går for å kjøpe dette, men i går ble det en liten storm. Det kom veldig uforventet for meg som sjelden følger med på nyhetene. Plutselig begynte det å blåse ganske iherdig, og jeg ble nødt til å gå ut og sikre blomstrene til mamma. Det var heldigvis ikke sterk nok vind i området her, til at det ble noe særlige skader. Men da jeg og Monchita gikk til sentrum, så observerte vi mer skader i form av knekte trær og løse gjenstander som hadde flydd avgårde. Sist jeg egentlig har vært tilstede i en storm var Dagmar som herjet for sju år siden. Vi var i dåp til eldste nevøen, og lokalet lå rett ved sjøen. Så vi ble faktisk nødt til å evakuere lokalet, og godt var det, for dagen etter var flere av de store vinduene knust. Hos Lynx og Grepper lå det en fremmed trampoline i hagen som hadde flydd fra et annet sted, og deres hagemøbler var ikke til å finne. I disse dager er de ganske vant til stormer på høsten. På østlandet, derimot, er vi ikke like vant til slikt vær. Monchita mistenkte også tørken som årsak til at trær har knekt så "lett". Været har vært ganske skiftende denne uken, og det går som regel i regn den ene dagen, og sol den andre. Siden vi ikke hadde lyst til å gå ut i går, fikk vi bestilt hjem pizza på døren fra Oyster's pappa. Og da fikk jeg selvfølgelig ikke betalt. Jeg åpnet døren, og trodde egentlig at det var noen som kom med en pakke på døren. Men så innså jeg at det var pizzaen. Så jeg sa: "åja, pizza," også snudde jeg meg for å hente penger. "Skal du betale?" spurte han i døråpningen. "Ja," svarte jeg i det han gav meg esken med pizzaen. Men da holdt jeg esken med to hender, og pengene lå i den ene hånden min. "Nei, den er gratis," sa han, og begynte å gå tilbake til bilen. Og jeg ropte etter at han skulle få penger. Men det var ikke så enkelt å kaste penger til en kar når du ikke har en ledig hånd, og når han beveger seg bort fra deg, og det blåser iherdig. Så jada, i typisk Oyster's familie sin stil, så er de veldig generøse. Og det setter jeg stor pris på. På torsdag dro jeg endelig på IKEA, og jeg endte opp med en ganske rask tur, hvor jeg bare fulgte handlelisten min. Syntes det var såpass mange mennesker der, at jeg ikke orket å gå rundt å titte. Men jeg fikk kjøpt det jeg hadde på handlelista mi, og det er jeg godt fornøyd med. Tillot meg selv å kjøpe det bordet jeg har sett på i månedsvis nå, selv om det blir liggende i pakken bakerst i skapet. I det siste har jeg blitt svært glad i en fargepalett fra safari-inspirerte klær, og det speiles egentlig i interiør også. På tirsdag skal jeg henge med min belieber friend og kid'en hennes, og før det håper jeg på å kjøpe meg en lin-skjorte som kan utfylle min "safari-look". I mine øyne har høsten allerede kommet, og det betyr at høstmoten begynner å komme seg inn i butikk. Det er favoritt-sesongen min (og mange andres) grunnet at jeg kan gå med mer klær, og jeg kan begynne å dra ut kåpene mine. Også er det langt koseligere å drikke te, og alle høstmåltider virker så mye mer koselig. Når det er sagt, så gruer jeg meg til mørkere kvelder og mindre sol. Jeg kan egentlig se for meg at det blir like lang vinter som fjorårets vinter, og det blir veldig slitsomt. Men det får vel bare skje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar