Endelig fridag! Jeg har brukt dagen min på å rydde og vaske. Har også bare generelt brukt tid på å få litt mer orden på livet igjen. Turen til Vestlandet var veldig fin. Det var i utgangspunktet meldt dårlig, men skiftende vær. Det er ikke akkurat så overraskende for Vestlandet, men det gjorde pakkingen veldig vanskelig. Heldigvis hadde vi stort sett ganske fint vær. Ja, det ble litt lyn og torden, og det ble et par regnskyll. Men alt i alt hadde vi ganske flaks. Vi fikk gått Romsdalseggen på mandag, og det er noe av det mest fysisk utfordrende jeg har gjort. Stigningen med sola i ryggen tok nesten knekken på meg, og det føltes litt ut som om jeg måtte avbryte turen. Tanken hadde ikke streifet meg i forkant av turen, at kanskje det ble litt for tøft. Jeg er langt fra "i god form", og noen ganger føles det ut som om folk ikke tror på meg når jeg sier det. Jeg er heldig med genene i hensyn til kroppsfasong, kanskje ser det ut som om jeg er litt mer muskuløs enn jeg er? Sannheten er jo at jeg har kost meg veldig mye med mat det siste året, å løfte vekter er noe av det kjedeligste jeg vet om, trening og jeg har ikke vært gode venner på lenge. Men jeg hørte på kroppen min, og jeg sa til Marble at vi måtte ta flere pauser. På et tidspunkt gjemte jeg meg i skyggen bak en sten for å få litt pause fra solen, for den er en killer for min del. Etter den første stigningen gikk det bedre, jeg fikk tilbake motivasjonen og troen på at det skulle gå. Det var mye flere luftige partier enn jeg hadde sett for meg, så det var veldig nervepirrende. Men Marble var mer nervøs enn meg, hvilket førte til at jeg ble mer rolig. Det hyggelige med å gå i fjell er at det er så mange blide og imøtekommende mennesker på fjellet. Bortsett fra den første stigningen, var veien ned fra Nesaksla den verste delen. Vi hadde fått råd om at vi burde ta en pause på toppen før vi startet nedstigningen. Men det begynte å bli litt overskyet og antydninger til dårligere vær. Videre var begge ganske klare for å komme oss tilbake til campen og hoppe i dusjen. Vi var ganske skitne etter å ha måttet klatre i flere partier. Naturlig selvbruning kan man kanskje kalle det? Så ja, vi bestemte oss for å bare gå ned med en gang. Det kan ha vært en feiltakelse, for det føltes ut som tortur. Jeg endte opp med å gå som en gammel person med dårlig fungerende knær. Kan ikke si hvor deilig det var å komme seg i dusjen etter turen. Tanken var at vi skulle gå opp til Rampestreken igjen dagen etterpå, men det bestemte jeg allerede halvveis ned fjellet at det ikke var gjennomførbart. Dagene etter gikk jeg og Marble som noen stive gamle folk. Det var rett og slett vondt å gå, men vi klarte oss. Vi gikk også opp Varden i Molde, og det var også overraskende anstrengende. Nå var vi kanskje allerede litt gåen i bena, men det var ganske bratt stigning og svært få flate partier. I Molde fant jeg tilfeldigvis en skulptur som jeg falt pladask for i fjor. Hadde egentlig tenkt på den som bursdagsgave til meg selv i fjor, men for en eller annen grunn ble det ikke noe av. Så da føltes det ut som om det var meningen å finne skulpturen på denne turen min som fungerte som en forskuddsfeiring. Uansett, høydepunktene ved turen er kanskje fjella, togturen mellom Dombås og Åndalsnes, bading i blågrønt vann, all maten. Nei, det var en ordentlig fin tur. Jeg kom hjem torsdagskvelden også kom Linn og co på besøk fra fredag til søndag. Jeg har hatt arbeidshelg mens de har vært på besøk, og jeg fylte tjueåtte på fredagen. Det har kanskje ikke helt gått opp for meg at jeg har hatt bursdag, men jeg har hatt en veldig hyggelig helg på hjemmebane. Masse kake og søtsaker. Vi har spilt kort og lekt gjemsel. På jobb har det vært ganske slitsomt, men jeg gleder meg bare over at arbeidshelgen er over. I dag har jeg fri og har fått litt mer oversikt over livet igjen. Det er mindre enn tre uker igjen til ferie, og i morgen skal jeg på nattevakter. Forhåpentligvis går det fint, men det orker jeg uansett ikke å tenke på nå. Det ble litt lite søvn på turen, så de siste nettene har jeg tatt litt igjen på søvnen. Men jeg kjenner likevel at jeg er ganske sliten, så resten av dagen går til avslapping.