Jeg har den siste tiden tenkt på at jeg burde starte med julegaver. Hadde liksom ikke tenkt så mye på å lage en liste. Men så sendte jeg ut en melding til søsknene. Forrige uke ordnet jeg ca. halvparten av gavene. Også kjøpte jeg pakkepapir. Sopptema på pakkepapir sier kanskje ikke "jul", men det var så bedårende at jeg måtte kjøpe det. Jeg møtte en kollega som veldig klart var på juleshopping. Nå er det slik at jeg skal feire jul hos Lynx og co i år. Så det er en begrensning på hvor mye jeg kan ha med meg i koffert og sekk. Så mange av gavene skal faktisk Lynx ordne for meg, slik at jeg slipper å lempe med meg alt bort dit. Jeg mangler vel egentlig bare ordentlig gave til Lynx og Grepper. Ellers gjenstår det sånne smågaver jeg skal ordne. På lønningspilsen spurte jeg kollegene mine om de syntes det var for tidlig å høre på julemusikk, og alle svarte ja. Jeg har vel egentlig allerede begynt. Men jeg vet nå at jeg ikke får julestemning uavhengig av når jeg starter å høre på julemusikk/se på julefilmer/gjøre juleaktiviteter. Så det har ingenting å si for meg. I dag innså jeg at julemusikalen til Will Ferell og Ryan Reynolds er ute. Får se på den i morgen eller kanskje torsdag. I går begynte jeg omsider å lese People We Meet on Vacation av Emily Henry etter at jeg hadde spilt litt mer på matlagingsspillet. Jeg har kommet meg på et level som er såpass høyt at jeg ikke kommer meg videre. Jeg er helt oppriktig takknemlig for det, for jeg ville definitivt ha kastet bort mange timer på spillet. Nå kan jeg egentlig bare slette appen. Uansett, boken! Jeg begynte å lese klokken ti. Tok en pause klokken elleve for å pusse tennene og gjøre meg klar til sengs, også leste jeg boken til klokken var ett. Jeg var halvveis igjennom boken, og jeg lurte litt på om jeg bare skulle fortsette å lese. For flere år tilbake ville jeg trolig ha gjort det. Har jo faktisk døgnet flere ganger for å lese ferdig en bok. Men jeg tenkte at jeg ville prøve å starte dagen litt tidlig, og derfor legge meg tidlig. Det var en bortkastet tanke da jeg ikke klarte å sovne før etter klokken tre. Boken er sånn at du kan lese baksiden og vite akkurat hva som kommer til å skje, men likevel lese igjennom boken på et par timer. Hadde vært fantastisk å lese på en solseng. Jeg trodde ikke at jeg skulle grine, selv om det var flere øyeblikk i boken hvor jeg følte meg ekstra emosjonell. Men så kom slutten også plutselig begynte tårene å falle. Måten boken er skrevet på minner meg kanskje litt mer som filmmanus. Jeg kan virkelig se for meg den filmatisert, og selv om det ikke er en sånn livsendrende bok, så anbefaler jeg den. Motivasjonen min til å gjøre ting har tydeligvis forsvunnet. Det blir ikke laget gnocchi i dag for å si det sånn. Men jeg er i det minste fast bestemt på treningsøkt. Det betyr ikke at jeg ikke gruer meg da, for jeg vet at det blir en tøff økt. Men nå begynner jeg å nærme meg slutten av Epic Endgame treningsprogrammet til Caroline Girvan. Det gjenstår ti økter, og teoretisk sett skal jeg klare å bli ferdig med det innen året er ferdig. Men jeg tviler på at jeg er flink nok til å gjennomføre to økter hver uke fast. Også har jeg ikke lyst til å pushe meg for mye i redsel for at all treningsmotivasjon skal forsvinne igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar