do you believe what doesn't last forever don't mean anything?

April ass, tidenes roller coaster. La oss bare si at det har vært mye highs and lows i april hittil, og vi er vel egentlig bare halvveis? Jeg har vært syk med omgangssyken fra søndag. Har ikke følt meg så dårlig siden forrige gang jeg hadde omgangssyken i fjor. Jeg vet at min "fobi" for oppkast skyldes alle gangene jeg har hatt omgangssyken i livet, og som regel foretrekker jeg å være kvalm enn å kaste opp. Men når det gjelder omgangssyken, så har ikke jeg noe kontroll på det. Det har vært nokså intenst denne gangen. Klarte ikke å holde på noe det første døgnet, og kroppen kvittet seg med alt. Så jeg gikk ned 2 kg på et døgn, hadde hodepine og hadde høy puls. Det har vært veldig mye magesmerter denne gangen, og selv om jeg har klart å begynne å spise og drikke igjen, så har jeg veldig lite lyst på mat. Jeg spiser fordi jeg må, ikke fordi jeg vil. Hvis jeg tenker for mye, eller ser for mye på mat, så blir jeg kvalm. Føler meg generelt veldig sårbar for tiden. Forhåpentligvis er jeg normal igjen til slutten av uken. Det føles kjipt ut at jeg ikke er i form nok til å trene heller, men det er i slike situasjoner jeg må være tålmodig med kroppen. Så mest sannsynligvis blir det ingen trening på meg denne uken. Jeg skal tilbake på jobb i morgen, og det blir en lang dag fordi jeg skal på et kurs i forkant av vakten min. Men det blir deilig å komme tilbake til en normal hverdag. I og med at det er første dag jeg føler meg noenlunde bedre, har jeg skiftet på sengetøyet og støvsugd soverommet. Jeg skal brette litt klær, men generelt har jeg ryddet bort alt som har med omgangssyken å gjøre. Ikke lenger bekymret for oppkast, så jeg har ryddet bort spyposer. Jeg gleder meg til å ta meg en dusj, for forhåpentligvis kommer pakken min med body butter! Jeg har vært tom for min Soap & Glory body butter, og det er alltid et stort savn. Nå skal jeg lage meg mat fordi jeg er sulten. Det blir dim sum, og forhåpentligvis blir det en god matopplevelse uten at jeg opplever noe kvalme.

it could all be for the best in the end, but for now it feels like losing my best friend

Det er nesten litt komisk at døgnrytmen plutselig begynner å go to shit dager før jeg skal på nattevakt. Det startet vel at jeg våknet med skikkelige magesmerter en natt. Klarte ikke å sovne på lenge på grunn av smertene. Og da var det gjort tydeligvis. I natt sovnet jeg halv to, sov i to timer før jeg lå lys våken i tre og en halv time før jeg sovnet igjen. Du kan jo kanskje si at kroppen har begynt å snu døgnet selv? Jaja, nå har jeg kun to netter også langfri deretter. Så jeg regner med at døgnrytmen vil rette seg igjen, dog ikke som forrige gang. Selv om jeg håper på fine og rolige netter, tror jeg ikke at disse nettene blir like greie som for to uker tilbake. Men det er greit, skal nok komme meg igjennom de uansett. Fikk tilbake penger fra skatten i dag, så jeg var litt fristet til å dra på kjøpesenteret. Første prioritet er nye jobbsko, men jeg hadde også lyst til å kjøpe en trenchcoat som har stått på ønskelisten siden i fjor. Den er dessverre utsolgt på nettsiden, og sist jeg var innom en av deres fysiske butikker kunne jeg ikke finne den. Skal prøve meg en tur på en av de andre fysiske butikkene neste uke, men jeg tror dessverre jeg har ventet for lenge. I går lagde jeg omsider pølsegrateng, og jeg ble overrasket over hvor mye jeg likte den. Jeg hadde nemlig ganske mye revet ost til overs, og jeg hadde ikke lyst på lasagne. Så jeg prøvde meg på pølsegrateng som er så sykt enkelt. Selv om jeg likte den, gjør jeg trolig litt endringer på oppskriften neste gang jeg skal lage retten. Jeg har planer om å lage ovnsbakt laks til kvelds før jobb i natt. Jeg kjenner at jeg er støl i rygg og skuldre etter mandagens økt, og ideelt sett hadde jeg kanskje gjort en økt i dag. Men når jeg jobber netter handler alt om å slappe av. Jeg gjør kun det som jeg må gjøre for å ivareta mine basic needs. Når jeg går av vakt på fredag derimot, så er planen å sove litt før jeg tar turen til kjøpesenteret. Må ordne bursdagsgave og nye jobbsko. På lørdag skal jeg nemlig på bursdagsfeiring med en hel haug fremmede personer. Blir spennende, men etter det skal jeg ha litt pause fra sosiale sammenkomster tror jeg. 

do you believe what doesn’t last forever don’t mean anything

Jeg klarer ikke helt å skjønne at julen liksom er over. Nyttår gjenstår, og det er jo teknisk sett romjul nå. Men når man jobber som vanlig uavhengig helligdager, så føles alt ut som en helt vanlig dag. Desember har genuint flydd forbi meg. Jeg har følt veldig på at jeg har hatt mye å gjøre, men lite tid. Og det er til tross for at jeg egentlig var ferdig med alle julegaver i november. Det har blitt mye overtid fordi det er så mye sykdom for tiden, og da har jeg naturligvis fått ennå mindre tid. Jeg fikk ikke tid til en siste treningsøkt før jeg reiste avgårde til Lynx og co, men det gikk likevel greit. Turen dit var interessant. Togturene var fine, men vi måtte ta to busser. Den første bussen kjørte en gjeng (inkludert oss) som skulle til samme sted, og ikke ante hvilket busstopp vi skulle av på. Det var en sånn lokalbuss, så den kjørte igjennom ganske mange småsteder. På et punkt føltes det ut som om vi var helt ute på en bitte liten plass. Men så kom vi oss omsider fram. Vestlandet er alltid varmere enn Østlandet på vinteren, så jeg hadde bare på meg den tynne kåpen min. Men siden det er mildere, er det også en større tendens til snøfall. Så det snødde ganske mye på turen. Det var deilig å komme frem og få i oss middag. Det ble en litt sen kveld med brettspill før vi la oss. Sov ganske godt fordi jeg var helt utslitt. Det har vært veldig hyggelig å være sammen med hele familien. Har vært mange klemmer med tantebarna og kvalitetstid med søsknene. Vi har også et ganske godt forhold til Grepper sin familie. Vi pleier å samles for middag/dessert når alle er på samme plass. Første juledag var en middag med Grepper sine foreldre, og det var ganske hyggelig. Dessverre var det en del forkjølede mennesker under julefeiringen, men jeg føler meg heldigvis ok i den forstand. Jeg kom hjem nokså sent på mandag, og tirsdag var første dag tilbake på jobb. Det ble en ganske tung vakt. I går gikk jeg overtid, og i dag har jeg endelig en fridag. I natt sov jeg i ti timer, noe som alltid er et tegn på at kroppen har vært veldig sliten. Jeg lurte på om jeg skulle dra innom polet i dag for å kjøpe en flaske vin til nyttårsaften. Men jeg orker ikke dette fæle været. Så jeg tror jeg får holde meg til gin til nyttårsaften. Det er først i dag at jeg har gått igjennom mål for denne uken, og det er ganske mye jeg har på min to-do liste. Så jeg bør kanskje bruke dagen min på å ordne noen av tingene på listen min. Skal i hvert fall prøve meg på første treningsøkt siden starten av forrige uke. Føles ut som evigheter siden jeg sist trente, og jeg er litt spent på dagens form. Nå må jeg ordne meg litt å spise først fordi jeg føler meg ganske tom for energi akkurat nå. 

It could all be for the best in the end, but for now it feels like losing my best friend

Jeg så disse bursdagskortene på Europris da jeg var på besøk hos Lynx og co. Ventet til jeg kom hjem og dro til min lokale Europris for å kjøpe kort. De var tenkt som bursdagskort til Lynx og Volla som har hatt bursdag den siste tiden. Men jeg har aldri kommet meg så langt at jeg faktisk har skrevet i kortene og fått sendt de. Og nå er det blitt så lang tid siden bursdagene deres, at det ikke gir helt mening for meg å sende de i nærmeste tid. Men da blir det kanskje hyggelig med et kort i postkassen når de ikke forventer det. Men poenget mitt er jo egentlig; hvor komisk er ikke kortet? Jeg hadde i utgangspunktet forventet en travel kveldsvakt i går, men det gikk ganske fint. Ja, det var litt mer å gjøre enn mine forrige kveldsvakter. Men det gikk likevel veldig fint! Jeg holdt den siste presentasjonen min før jobb i går, og det var deilig å endelig bli ferdig med det. Ellers skulle jeg egentlig ha sittet igjen etter jobb i går for å se over fremtidig turnus. Men det glemte jeg selvfølgelig! I dag har jeg fri før arbeidshelgen begynner. Jeg la meg veldig sent i går og stod naturligvis opp veldig sent. Men hittil har jeg bestilt meg noen Hoka fjellsko. Jeg håper at de kan fungere som vintersko. Planen var egentlig å kjøpe et nytt par arbeidssko i år, men i stedet har jeg kjøpt to par Hoka-sko til fritidsbruk. Tingen er at mine vanlige vintersko ikke har særlig demping. Og det føles litt ut som tortur for føttene mine å bruke de etter en vakt på jobb. Nå som snøen faktisk har kommet, tilsynelatende for å bli, kan jeg ikke lenger bruke joggeskoene mine. Så ja, jeg har store håp for fjellskoene, men jeg er ganske pessimistisk. Har liksom allerede tenkt at jeg sannsynligvis må returnere de. Nå skal jeg utnytte tilbudene og bestille en rekke "staples" som body butter, sminkefjerner, håndkrem, etc. Har ikke gått igjennom forbruket mitt for måneden hittil, men jeg vet at det blir et høyt forbruk. Bestilte meg hjem mer treningstøy i går, om jeg ikke husker feil. Nå skal det sies at jeg også har gjort unna de fleste julegaver denne uken. Men likevel, jeg er glad for at jeg faktisk har budsjettert for julegaver. Kanskje jeg skal begynne å sette av budsjett til Black Friday tilbud i seg selv? Kunne vært lurt. Ellers hadde jeg egentlig lyst til å dra innom matbutikken i dag fordi det er tilbud på sopp. Men jeg tror jeg får la det være. I stedet blir jeg hjemme for å lage mat og ta en treningsøkt. 

feels like a disrespectful oversimplification to say ‘we wanted different things’

Jeg synes egentlig at det er rart at solen har så merkbar effekt på humøret mitt. Motivasjon og vilje til å gjøre noe er så mye sterkere når jeg får litt sol. Håpet blir litt sterkere og fremtiden ser lysere ut. Tenkt at sol er så viktig liksom. Samtidig vet jeg at sol er nødvendig for liv, så det er kanskje ikke en så rar tanke likevel. I dag har jeg endelig tørket støv og støvsugd soverommet. Trengte virkelig det! Har også skrevet ned mål for uken. Det er en vane som har blitt forsømt den siste tiden, men nå prøver jeg å komme tilbake til vanlige rutiner. Jeg skal også prøve meg på en treningsøkt i dag. Føles ut som år og dager siden sist. Har i hvert fall ikke utført en Caroline Girvan-økt på over en måned. Den neste økten ser så veldig tung ut, så jeg har bare prokrastinert. I stedet har jeg fokusert på andre typer treningsøkter. Morsomme kondisjonsøkter. Og det er jo fint, men jeg får se om jeg klarer å motivere meg selv nok til å prøve meg på Caroline Girvan-økten denne uken. I går lagde jeg en matrett som jeg ikke tror magen min var særlig glad i. Jeg ble i hvert fall liggende i sengen med magesmerter. Skal likevel prøve meg på en porsjon i dag også, for hvem vet om det bare var andre tilfeldigheter. Alltid gøy å eksperimentere med mat, men det betyr også at det ikke alltid går så bra som jeg har håpet på. I går reserverte jeg en bok på biblioteket. Og i morgen håper jeg på å låne en annen bok, hvis den fortsatt er tilgjengelig. Det gjenstår ca. to måneder av dette året, hvilket er helt vilt. Men jeg fant ut at jeg i det minste ønsket å lese litt flere bøker før året er omme. I går leste jeg fagblad og en bok jeg lånte fra biblioteket på jobb. I perioder er jeg mer kunnskapssøkende enn andre, I guess. Om tre uker skal jeg holde en presentasjon på jobb. Skal vel holde presentasjonen tre ganger. Men jeg tror det kanskje er grunnen til at jeg plutselig har slukt faglig innhold den siste tiden. Bøkene jeg skal låne på biblioteket er riktignok ikke akkurat fagstoff, men den ene boken handler om traumer. Så på en måte kan den vel likevel være relevant. Men jeg vil jo lese den fordi jeg vil. Ikke fordi jeg føler at det er lurt. Mye av voksenlivet er å gjøre ting man må, så på fritiden min prøver jeg å bruke tid på det jeg vil gjøre.

When you think of me, are you setting fire to every memory. And do you believe what doesn’t last forever don’t mean anything

For en helg. Jeg gikk av kveldsvakt på fredag, kom hjem til det som skulle bli starten på en leteaksjon etter mamma. Hun var ikke hjemme, Volla og paps hadde forsøkt å kontakte henne uten hell. Det viste seg at telefonen hennes var hjemme. Sykkelen hennes var borte, så vi tenkte automatisk at hun kanskje hadde dratt for å plukke sopp, men at det hadde skjedd noe. Vi ringte til noen familiemedlemmer først for å sjekke at hun ikke var der. Det var lite sannsynlig siden det nesten var midnatt, men vi måtte prøve. Vi var på vei til bilen da jeg ba paps om å hente lommelykt. Og da ringte telefonen til mamma. Det var hun som ringte til hennes egen telefon for å si at hun var på sykehuset. Så da var det tilbake til jobb for meg. Jeg fikk levert telefonen hennes og litt mer info om hva som skjedde og situasjonen. Hun var klar til å skrives ut, men det var såpass stort pågang at hun måtte vente. Jeg klarte ikke helt å finne ro til å sove før hun hadde blitt skrevet ut og kom hjem. Så jeg sovnet ikke før klokken 4, og stod opp etter kl 14 i går. Hadde ikke på noe alarm, for jeg antok at jeg kanskje skulle våkne rundt kl 12. Jeg stod opp til en melding fra Marble som lurte på om vi skulle møtes før vi dro på reunion. Så jeg stod opp, spiste "frokost", tok en dusj, og lagde deretter middag. Jeg åpnet en flaske rødvin mens jeg lagde ovnsbakt laks og potetmos. Rakk å ta på meg litt sminke, sprayet håret med litt hårspray og løp ut for å rekke bussen. Vi var teknisk sett to timer sene, men tror det var god timing. Det var rart og kleint å være på reunion, samtidig som at det var veldig koselig og artig. De aller fleste var helt like seg selv. Eneste jeg la merke til var at alle var så sykt høye. Jeg tenkte i utgangspunktet at de av det motsatte kjønnet hadde blitt minst 10cm høyere. Men når jeg tenker tilbake til videregående var det egentlig alltid ganske mange som var høye. Uansett, jeg følte meg veldig lav. Måtte stå på en plattform for å være på noenlunde lik høyde. Men som en sa: "du er perfekt akkurat som du er". Det ble ganske mange enheter alkohol på meg, veldig mye vin. Det ble litt dansing og det var veldig gøy fordi at det spiltes mye musikk fra 10 år siden. Sanger fra russetiden liksom. Det har vært ti år siden jeg har sett de aller fleste, så jeg kan ikke si at jeg faktisk husker alle folkene. Og til tross for at jeg sa at de aller fleste var helt like seg selv, så var det egentlig bare min egen klasse jeg hang med. Så folkene fra de andre klassene var egentlig helt fremmed for meg. Så det ble mange klemmer, men også håndtrykk for å hilse på folk. Jeg må si at jeg ble veldig overrasket over å høre så mye gossip fra karene. Men kanskje jeg ikke skal være så overrasket. Gossip Girl var tross alt Dan, ikke en av jentene. Til slutt ble alkoholen litt for mye for meg, så jeg satt ute og drakk vann. Hadde en liten welfare check fra vakten, også hadde jeg etter hvert en samtale med en av mine tidligere medelever. Etter hvert måtte jeg tømme blæra, også bestemte jeg meg for at jeg var ferdig. Sa ha det til folk, også prøvde jeg å finne Marble for å si farvel til henne. Men jeg klarte ikke å finne henne, så jeg ringte henne på veien ut. Hun hadde dratt, så da hadde jeg på en måte grønt lys på å dra selv. Jeg var fortsatt ganske alkoholpåvirket, men det var en hyggelig gåtur ned til bussterminalen. Rommet spinnet fortsatt da jeg la meg. Det har vært en grei dag i dag for å ha en hang over. Men jeg er glad for at jeg ikke drikker så ofte på denne måten! 

I'm sorry not for stayin' who we thought I'd be

Lewis Capaldi sang et cover av Everytime av Britney Spears. Som om sangen ikke er trist nok som den er liksom. Så den nyeste musikkvideoen til JP Saxe og hørte han sang "not another tally line" som er en referanse til Julia Michaels i sangen Falling for Boys. De har veldig tydelig slått opp, men det fine er at det blir mange fine triste sanger av at to sangskrivere har slått opp. Også har jeg tenkt på Shawn Mendes som tilsynelatende har laget så mange sanger om Camila, og virket så sykt forelska. Og nå (for en måned eller flere siden) har han måttet kansellere deler av turneen sin for sin mentale helse. Til tider har jeg øyeblikk hvor jeg bare er trist. Kan ikke si hvorfor (kan sikkert spekulere på hormoner i kroppen, værendringer, etc), men noen ganger finner jeg noe trist i alt. Perspektivet bare skifter. Jeg ble tårevåt i øyet i går, men jeg gråt ikke. Det har vært ganske vanskelig å snu om døgnrytmen igjen, så nå har jeg lagt meg mellom 2.30-2.45 de siste nettene. Det er kjipt, men jeg regner med at jeg ikke klarer å snu om døgnet før til helgen. Heldigvis har jeg kveldsvakter denne uken. I dag hadde jeg et møte med et par kolleger, noe som førte til at jeg kanskje skal ha en presentasjon til den kommende fagdagen vår. Det føles ut som om hver gang jeg sier ja til noe jobbmessig, så får jeg bare mer ansvar. Det er sånn sett min egen feil, men heldigvis skjer det ikke så ofte. Har dessuten ikke noe i mot dette ekstraarbeidet. Har jobbet med presentasjonen etter jeg kom hjem, og jeg må si at det til tider er litt deilig å prøve å ha et litt akademisk fokus.