When you think of me, are you setting fire to every memory. And do you believe what doesn’t last forever don’t mean anything

For en helg. Jeg gikk av kveldsvakt på fredag, kom hjem til det som skulle bli starten på en leteaksjon etter mamma. Hun var ikke hjemme, Volla og paps hadde forsøkt å kontakte henne uten hell. Det viste seg at telefonen hennes var hjemme. Sykkelen hennes var borte, så vi tenkte automatisk at hun kanskje hadde dratt for å plukke sopp, men at det hadde skjedd noe. Vi ringte til noen familiemedlemmer først for å sjekke at hun ikke var der. Det var lite sannsynlig siden det nesten var midnatt, men vi måtte prøve. Vi var på vei til bilen da jeg ba paps om å hente lommelykt. Og da ringte telefonen til mamma. Det var hun som ringte til hennes egen telefon for å si at hun var på sykehuset. Så da var det tilbake til jobb for meg. Jeg fikk levert telefonen hennes og litt mer info om hva som skjedde og situasjonen. Hun var klar til å skrives ut, men det var såpass stort pågang at hun måtte vente. Jeg klarte ikke helt å finne ro til å sove før hun hadde blitt skrevet ut og kom hjem. Så jeg sovnet ikke før klokken 4, og stod opp etter kl 14 i går. Hadde ikke på noe alarm, for jeg antok at jeg kanskje skulle våkne rundt kl 12. Jeg stod opp til en melding fra Marble som lurte på om vi skulle møtes før vi dro på reunion. Så jeg stod opp, spiste "frokost", tok en dusj, og lagde deretter middag. Jeg åpnet en flaske rødvin mens jeg lagde ovnsbakt laks og potetmos. Rakk å ta på meg litt sminke, sprayet håret med litt hårspray og løp ut for å rekke bussen. Vi var teknisk sett to timer sene, men tror det var god timing. Det var rart og kleint å være på reunion, samtidig som at det var veldig koselig og artig. De aller fleste var helt like seg selv. Eneste jeg la merke til var at alle var så sykt høye. Jeg tenkte i utgangspunktet at de av det motsatte kjønnet hadde blitt minst 10cm høyere. Men når jeg tenker tilbake til videregående var det egentlig alltid ganske mange som var høye. Uansett, jeg følte meg veldig lav. Måtte stå på en plattform for å være på noenlunde lik høyde. Men som en sa: "du er perfekt akkurat som du er". Det ble ganske mange enheter alkohol på meg, veldig mye vin. Det ble litt dansing og det var veldig gøy fordi at det spiltes mye musikk fra 10 år siden. Sanger fra russetiden liksom. Det har vært ti år siden jeg har sett de aller fleste, så jeg kan ikke si at jeg faktisk husker alle folkene. Og til tross for at jeg sa at de aller fleste var helt like seg selv, så var det egentlig bare min egen klasse jeg hang med. Så folkene fra de andre klassene var egentlig helt fremmed for meg. Så det ble mange klemmer, men også håndtrykk for å hilse på folk. Jeg må si at jeg ble veldig overrasket over å høre så mye gossip fra karene. Men kanskje jeg ikke skal være så overrasket. Gossip Girl var tross alt Dan, ikke en av jentene. Til slutt ble alkoholen litt for mye for meg, så jeg satt ute og drakk vann. Hadde en liten welfare check fra vakten, også hadde jeg etter hvert en samtale med en av mine tidligere medelever. Etter hvert måtte jeg tømme blæra, også bestemte jeg meg for at jeg var ferdig. Sa ha det til folk, også prøvde jeg å finne Marble for å si farvel til henne. Men jeg klarte ikke å finne henne, så jeg ringte henne på veien ut. Hun hadde dratt, så da hadde jeg på en måte grønt lys på å dra selv. Jeg var fortsatt ganske alkoholpåvirket, men det var en hyggelig gåtur ned til bussterminalen. Rommet spinnet fortsatt da jeg la meg. Det har vært en grei dag i dag for å ha en hang over. Men jeg er glad for at jeg ikke drikker så ofte på denne måten!