I crouch like a crow, contrasting the snow. For the agony, I'd rather know

Herregud, skulle ikke vært lov til å elske kåper i den grad jeg gjør altså. Jeg har dessverre ikke fått brukt den nye kåpen min foreløpig fordi den er litt tynnere enn mine andre kåper. Og nå har det naturligvis blitt ordentlig vinter og kaldere. Jeg er blitt såpass gammel at komfort kommer fremfor mote, så det går i det varmeste jeg eier. Men nå falt jeg pladask for en grønn kåpe fra Weekday. Den var ganske fristende å klikke seg hjem, men akkurat nå er jeg skikkelig fornøyd med eget forbruk i januar. Vil helst holde det slik også. Men kåpen blir notert på ønskelisten min. Den blir trolig utsolgt i min størrelse innen den tid jeg faktisk vurderer å kjøpe den. Nå sitter jeg og ser på langrenn, og det var egentlig ganske skummelt med tanke på ulykker. Det skjer ofte litt fall og ulykker og sånt, men at noen går igjennom et "gjerde" og at det ikke er bedre sikret nedover? Utøveren kunne jo godt ha falt ned hele skrenten. Jeg er ikke særlig glad i å se på slalom og sykkelritt fordi jeg vet at det kan bli ordentlig stygge fall, og til tider dødsfall. Det er liksom litt fart i langrenn, men det går som regel rolig for seg. Så jeg ble absolutt overrasket. Det som kanskje er litt fint med konkurransehelgen er at det faktisk ikke var norske utøvere helt på toppen. Jeg ser jo også at det har blitt mye jevnere hos de kvinnelige utøverne også, hvilket gjør at sporten blir litt mer spennende. Også gir det nok motivasjon til å gjøre bedre prestasjoner til neste renn. Forhåpentligvis er det ikke så farlige løyper til den gang. Jeg begynte å tenke på hvor mye det koster å flytte ut i går. Det er jo klart at bolig i seg selv er en svær utgift. Men jeg tror man ofte glemmer litt bort at man faktisk trenger møbler og redskap for å leve også. De store møblene som sofa, seng, o.l. er i mine øyne en selvfølge. Men det er de små tingene som man kanskje ikke tenker like mye på som vil utgjøre en stor sum tilsammen. Jeg har riktignok samlet meg er par småting igjennom årene fordi jeg ikke har klart å dy meg selv. Måtte jo sette stopper på koppesamlingen min for et par år siden da jeg innså at jeg kom til å ende opp med alt for mange. Jeg har jo egentlig allerede for mange kopper, men jeg ser ikke noe grunn til å bli kvitt de nå før jeg vet hva jeg faktisk trenger. Har gjort inventar i dag på sånne ting som jeg faktisk eier, og det var overraskende mye. Nå drømmer jeg faktisk om servise i stengods, mer enn ullkåpen fra Weekday. Så da er det seriøse greier altså. Jeg er jo veldig glad i keramikk, derav koppsamlingen min. Burde derfor ikke være så overrasket over meg selv. Må jo le av meg selv hvis jeg plutselig kommer hjem med nytt servise nå. Anyway, jeg tenkte faktisk at jeg kanskje likevel skulle dra på butikken i dag for å kjøpe ingredienser så jeg kunne teste tofu-oppskriften. Men kom på at jeg faktisk har gitt bort mine sånne måleskjeer til mellomste niesen. De fungerte bra som leke på den alderen hun var den gang da, og nå fungerer de som øser når hun skal bade. Også er jo alle butikkene utenom matbutikker og sånne essensielle butikker stengte for tiden. Så jeg vet faktisk ikke når det blir aktuelt å prøve meg på oppskriften i det hele tatt. Nei, nå skal jeg se igjennom forbruk og budsjett for januar. Ellers tror jeg at jeg har sett ferdig alt av aktuelle skirenn, så nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. 

Sittin' with my legs across your torso. We are who we are when we're alone

Jeg er endelig ferdig med teppet! Tror jeg kanskje startet på det i juni, så det har tatt meg sju måneder. Det er helt sykt, men nå tror jeg at jeg skal ha en pause fra tepper i en stund. Jeg mangler å feste løse tråder og slikt, men det er ikke noe som haster. Nå gleder jeg meg bare til pakken med garn til neste prosjekt ankommer. Mens jeg har tid har jeg forsøkt å gjøre litt vedlikehold på klærne mine. Favorittkåpen min hadde et par flekker på seg som jeg ikke hadde oppdaget før nå. Tror det er babygulp fra togturen jeg tok med Volla og niesene i desember. Det er en ullkåpe, så jeg ble litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Men jeg fikk faktisk fjernet det meste med en klut og litt varmt vann. Jeg har også fått en flekk på mine falske skinnbukser som jeg var så himla fornøyd med. Det er noe som har havnet på kneet, og jeg lurer nesten på om det er antibac. Uansett så går ikke flekken bort, så nå prøvde jeg faktisk å farge flekken med sånn farge som jeg har til skoene mine. Det ser ikke ut til at det fungerte heller. Så nå har jeg bestemt meg for å aldri mer kjøpe falske skinnbukser. Skal fortsatt prøve å farge flekken med andre ting jeg har tilgjengelig, men det ser dårlig ut altså. Siden jeg har hatt litt for mye tid, så klarte jeg å bestille meg en ny genser. Heldigvis er det en genser jeg har hatt lyst på lenge, så det er ikke et spontant valg. Jeg har også plutselig forelsket meg i tanken på Converse igjen. Har bare ikke eid sånne "nye" Converse med sånne nye såler i før, så jeg vet ikke hvilken størrelse jeg bruker i Converse lenger. Men jeg tror det blir nye Converse til våren. Eldste tantebarnet mitt, nevøen min fyller et helt tiår i år, så jeg begynte å tenke litt på hva han skal få i gave i år. Det føles liksom litt mer signifikant ut, men hva er det tiåringer ønsker seg for tiden? Heldigvis har jeg ganske mange måneder på meg fortsatt. Nå sitter jeg og ser på langrenn; jeg har virkelig ikke sett på så mye langrenn som jeg har gjort de to siste ukene på flere år. Det er jo ganske mange nye utøvere som er ukjente for meg, men det er spennende å se nye talenter. Men det er jo også godt å se noen av de "gamle" utøverne også. Jeg har hatt lyst til å prøve meg på en oppskrift på tofu. Har faktisk aldri laget tofu før, men jeg har selvfølgelig spist en del av det. Men jeg vil gjerne bli flinkere på det. Dessverre mangler jeg litt ingredienser til den oppskriften jeg vil prøve, og jeg aldeles ikke lyst til å bevege meg ut av huset i denne kulden. Tror det får vente til neste uke. Jeg bare gleder meg til at januar offisielt er over, for det har definitivt vært en litt shitty måned. 

Do I keep the dog or do you want him? When I look at him, I think of you. The T-shirt that you're wearing, that's my favorite. Damn, I really thought that we would make it

Jeg er sykemeldt ut uken, og jeg håper at det er alt kroppen trenger. I går følte jeg meg nesten like dårlig som den dagen jeg innså at det var noe gærent med kroppen. Det var veldig kjipt, fordi jeg har jo tenkt at jeg er på bedringens vei. Natt til i dag har jeg sovet i ti timer, og hadde trolig sovet lenger om det ikke hadde vært for pappa som vekket meg. Jeg føler meg litt sliten i dag, men mye bedre enn i går. Jeg har vasket og ryddet mens jeg har hørt på det nye albumet til Zayn. Jeg skulle liksom kjøpe Fine Line (sangen) av Harry Styles i går, da jeg så at Zayn hadde et nytt album. Hørte på previews av alle sangene, for jeg har avsluttet Apple Music abonnementet mitt. Jeg fant nemlig ut at jeg bruker faktisk mer tid på Youtube for å høre på musikk, og det er fordi jeg blir så raskt lei av sanger. Videre lager Youtube automatisk sånne spillelister med sanger som jeg har hørt på tidligere, samt at de introduserer nye sanger. Så ja, nå er jeg sånn old skool: kjøper faktisk sanger og album fremfor å bare ha unlimited streaming. Uansett, jeg synes det nye albumet til Zayn er veldig fint. Det fremhever skikkelig vokalene hans, men det føles også ut som et skikkelig personlig album. Det føles liksom veldig autentisk ut, og det blir jeg tiltrukket av. Minner meg liksom om Drake sitt album Take Care i den form av at vi får et ekte innsyn i livet hans. Det føles nesten litt ut som å lese en annens dagbok. Favorittsangen min av Zayn fra det nye albumet er Outside. For meg er det ganske klinkende klart hvem sangen handler om, og det er nesten litt vondt å høre på sangen. Jeg synes ellers at Tightrope er veldig fin. Det er veldig lenge siden jeg har vært litt entusiastisk når det gjelder musikk, så det var veldig fint å oppdage at Zayn hadde gitt ut nytt album. Jeg begynte å se på langrenn igjen mens jeg var isolert, og i går satt jeg å så på renn fra helgen. Det var dramatiske greier altså. Det gjenstår ett renn som jeg ikke har sett. Jeg skal se på det mens jeg strikker. Jeg er faktisk straks ferdig med teppet. Tror jeg er ferdig enten i kveld eller i morgen. Så jeg måtte bestille meg litt nytt garn til et nytt prosjekt. Ble litt inspirert av en kollega som strikket et skjerf til en venninne. Jeg er så vant til å strikke med garn som trenger 3,5-4mm pinner, og jeg synes egentlig at det er mest behagelig. Men det tar tusen år å bli ferdig. Så nå har jeg faktisk bestilt garn som krever 9mm pinner. Så det blir mildt sagt spennende, for jeg har trolig aldri strikket med så tykt garn. Nei nå gleder jeg meg til jeg får garnet. 

Crisp trepidation. I'll try to shake this soon. Spreading you open is the only way of knowing you

Jeg kom meg igjennom arbeidshelgen, men jeg hadde flaks at det ikke var kaotisk. For jeg har innsett at jeg ikke kunne fortsette å jobbe dersom kroppen min skal fortsette som den har vært. Synes personlig at jeg har hatt et mildt forløp med covid-19. Ja, nå har jeg begynt å få en ordentlig hoste, fremfor den lille hosten jeg hadde under isolasjonen. Men min generelle allmenntilstand har liksom alltid vært ok, så det er frustrerende når kroppen føles helt utslitt ut av ting som jeg tidligere ikke har blitt utslitt av. Natt til fredag sov jeg i elleve timer, men det føltes fortsatt ut som om noen hadde meg for all energi. Jeg var så frustrert at jeg hadde tårer i øyene helt til jeg kom meg til jobb. Jeg har vært skikkelig gråtelabil fordi jeg har vært så sliten, og det var nesten så jeg begynte å grine ved vaktskifte på lørdag. Men jeg liker ikke å være sårbar, og jeg tror det kan være vanskelig å se hvordan jeg føler meg med mindre du kjenner meg ordentlig godt. I går var jeg egentlig ferdig for dagen i midten av vakten. Det føltes litt ut som om jeg gikk og bar på en tung sekk samt at jeg hadde bundet fast vekter i føttene mine. Jeg er også genuint kognitivt redusert. Hukommelsen er redusert, og til tider har hjernen vansker med å koble sammen ting. Det tar meg liksom lenger tid på å forstå sammenhenger. Jeg begynte selvfølgelig å krisemaksimere og å ta sorgene på forskudd på fredagen. Jeg er veldig redd for at jeg må slite med utmattelse, og at dette er noe som kan bli kronisk. Har en kollega som jeg startet sånn og si samtidig med-- hun ble syk på grunn av et annet virus, og hun sliter med utmattelse fem måneder etter det hele startet. I dag har jeg følt meg fin frem til nå, så det går veldig i bølger. Jeg skal få i meg litt mat, også må jeg antakeligvis legge meg litt ned. Får liksom plutselig sånn tunghet i hele kroppen, og det er vanskelig å holde mitt eget hode oppe. 

Spill my words and tear me down until there’s nothing left. Rearrange the pieces just to fit me with the rest

Jeg tror jeg var veldig bekymret for å ikke klare å stå opp i dag. Videre pleier jeg aldri klare å legge meg tidligere dersom jeg har lagt meg sent over lenger tid. Det fører til at jeg sover dårligere, og det var absolutt det som skjedde i natt. Sov kanskje i to timer, og det var utrolig frustrerende når jeg visste at kroppen trengte søvnen. For en av konsekvensene av å ha covid-19, er at kroppen min har behov for mer hvile enn den vanligvis har. Heldigvis har det gått fint på jobb i dag. Ja jeg ble absolutt sliten, men det var fint å vite at kroppen håndterer det. Jeg har gitt grønt lys for å jobbe arbeidshelgen min, også får jeg se det litt an neste uke hvordan jeg føler meg da. Jeg har gått med smittevernutstyr stort sett i hele dag, og da var det godt å ta seg en rask kroppsdusj da jeg kom hjem. I morgen har jeg kveldsvakt, og det er jeg veldig glad for (med unntak av at vi er ganske få på jobb). Etter jobb i dag dro jeg på butikken for å handle litt. Har jo lengtet etter melkesjokoladeis, også fant jeg ut at de seller i boks også. Altså, at de seller flere i en boks? Ikke bare én? Jeg er kognitivt svekket, som jeg sa til den ene kollegaen min i dag. Begynte å lure litt på hvorfor jeg hadde cravings etter melkesjokoladeis, og det slo meg at menstruasjonen kanskje var rundt hjørnet. Men jeg håpte likevel på at kroppen skulle gi meg litt pause, at jeg kunne bli ferdig med covid-19 og dets symptomer. Men tror naturen skal gå sin gang, og at menstruasjonen ikke bryr seg om covid-19. Da jeg jeg i hvert fall sjokoladeis, selv om luktesansen fortsatt er borte da, og jeg derfor ikke klarer å smake isen ordentlig. Ja, nei, om jeg bare kunne fått tilbake luktesansen altså! Nei, nå skal jeg ta meg en yoghurt og deretter legge meg. Drømmen hadde vært om jeg har sovnet innen klokken ni. Forhåpentligvis sover jeg som en sten i natt, men at jeg samtidig står opp til alarmen min i morgen.