Første innlegget med bilder etter to måneder. Og jeg velger bilder av soverommet? Vel, borte bra, hjemme best. Har endret litt på veggen min, fjernet noe og lagt til en plakat som jeg fikk i Yen magasinet. Om du noengang kommer over det, så synes jeg absolutt at du bør ta en titt. Kjøpte med meg en klokke fra Muji. Se så fin den er! Herregud, jeg har faktisk vansker med å skrive på tastaturet. Det er som om fingrene har glemt hvordan det fungerer. Mon tro hvor lang tid det tar før jeg er i gang igjen. I dag, på flyet, satt jeg og Kiwi og spilte spill, begge spente på å endelig komme hjem til Norge. Hjemmelengselen har vart under hele oppholdet i Bali, hvilket er trist for Bali's skyld. Hjemmelengselen malte Bali mørkere enn det er. Det skal sies at vi koste oss, og omfavnet den avslappede livsstilen. Men ja, vi gledet oss veldig til å lande i dag. Og i det jeg gikk av flyet og fikk en smakebit av norsk luft, ja, da var jeg nesten i ekstase. Kiwi og jeg er så heldige at vi ble overrasket av Sugar, min belieber friend og Darren. "Det føles ut som om jeg er i en film," tror jeg Kiwi kommenterte akkurat før hun fikk øye på jentene. Det er rart, fordi vi ikke har sett de foruten en sjelden Facetime, men jeg følte virkelig at de har vært med hele tiden. Og det føltes nesten unaturlig å fortelle om hva vi har gjort, for de hadde jo vært der -- i hodet mitt. Vi har hellet på vår side, for det begynte å bli dårligere vær i Bali nå, også kom vi hjem til flott vær i Norge. Vi trodde det skulle være kaldt, men det begynner å ligne på sommervær her også. Mon tro hvor lenge det holder. Moren til Kiwi kjørte meg hjem. Det er artig, for min mor har ringt Kiwi's mor, også har Kiwi sagt til meg (mens vi var ute og reiste) "mamma har pratet med moren din". Jeg lagde nemlig en oversikt med telefonnummer til mødrene våre før vi reiste. Hadde ikke tenkt at mamma faktisk ville ta det i bruk. Mødrene våre fikk hilst på hverandre, Kiwi fikk sett hvor jeg bor, også vinket vi hadet. Det blir merkelig å ikke tilbringe så mye tid med Kiwi. Neste gangen jeg ser henne er mest sannsynligvis på nasjonaldagen. Det var deilig og merkelig å komme hjem. Huset virket større og mindre, vi spiste grillmat og jeg fikk høre hva de andre har holdt på med. Monchita er russ, hvilket er merkelig å tenke på. Blir spennende å se henne i russetog! Siden jeg kom hjem har jeg pakket ut (fy søren for en jobb), kastet ting til vask, ryddet rommet mitt fra topp til bånn (og alle kroker), ordnet i klesskapet mitt (tror ikke jeg trenger ullgenseren før vinteren igjen), kastet en hel del som jeg tydeligvis syntes var unødvendig nå. Jeg har også sydd et putetrekk som hadde raknet. Å sy har jeg ikke gjort på lenge, men det var deilig. Ble litt inspirert av The Dressmaker, som jeg så på flyet i dag. Jeg synes Kate Winslet er en av de vakreste kvinnene som finnes, også har jeg svakhet for filmer som inkluderer mote. Jeg ble veldig overrasket over filmen, kunne ikke forutse noe, egentlig. Og det var perfekt. Jeg skulle i utgangspunktet gjøre alt det kjedelige arbeidet i dag, alt som handler om å komme seg tilbake til realiteten. Men nå synes jeg at jeg har gjort nok kjedelige ting. Får heller ta papirarbeid (æsj) i morgen. Også må jeg starte opp noen rutiner igjen, deriblant trening. Magen har fått litt mer plass, så jeg i dag. Er ikke så merkelig når vi stortsett kun har spist mat de siste dagene. Annet enn papirarbeid og rutiner, så tror jeg de neste dagene blir brukt på å skrive. Har ført dagbok igjennom hele turen. Må bare finne ut hvordan jeg skal publisere det her på bloggen. I dag er jeg takknemlig for vann fra springen, Norges natur (alt spirer!), venner, familie, og enkle gleder som å sy en rett søm for hånd. Etter to måneder med fremmede senger, blir det deilig å sove i min egen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar