Dette er andre innlegg i Indochina-dagboken, og tar plass i Vietnam. Første innlegg finner du her. Den første måneden reiste Kiwi og jeg med en gruppe. Det var liksom en bestemt tur, hvor det meste er lagt opp for oss allerede. Guiden vår, gruppelederen vår kalles Ken-- opprinnelig fra Thailand, litt sprø og oppfordrer til moro. I alfabetisk rekkefølge bestod gruppen min av: Alison (kanadier), Anne (brite), Cassandra (tysker) Daniel (brite), Donna (tysker), Ella (briter), Espen (nordmann), Gemma (brite), Hans (nordmann), Kristoffer (nordmann), Lara (brite), Logan (amerikaner), Melanie (brite), Mia (brite) og Thomas (brite). (Senere kom: Abby (brite) og Alex (dansk).
Dag 8
Startet dagen 5.45. Vi skulle på en nitimers busstur til Vietnam. Det er nesten så man er blitt vant til å gi fra seg sekkene sine og passene, bare sånn chill, passet mitt? Ja her er det, vær så god. Hadde det riktignok kun vært meg, hadde saken vært annerledes. På grensen inn til Vietnam ser den offisielle på passer mitt, lurer litt på hvor jeg kommer fra. Ser på forsiden der det står Norwegian, også ser han på bildet mitt. Han lot meg gå, men han lurte virkelig hvor jeg var ifra. På bussturen til lunsjstedet i Vietnam sa Kit: "de hater kinesere". Flott tenkte jeg. Lunsjstedet var noe mistenksomt, i 5 etasje på et hotell på hva som så ut som et bakrom. Vi omgjorde dollar til dong, også dro vi avgårde. Jeg sovnet, duppet av på Gemma denne gangen, ettersom hun valgte å sette seg ved meg. Våknet litt sånn gradvis også hørte jeg en eksplosiv lyd. Trodde det var vinduet som hadde knust, men viste seg å være Espen som hadde spydd. Det var veldig eksplosivt, så det kom på omtrent alle i omkrets. Jeg fikk på bunnen av sekken. Mens de fleste rømte ut av bussen grunnet lukten, forble både jeg og Kiwi. "Kjenner du noe?" Spurte vi hverandre. Du er ganske immun når man ikke kjenner noe særlig lukt av spy. Det skal sies at dette var ganske mildt. Alison var også dårlig og endte opp med å spy. Espen spydde nesten med en gang vi begynte å kjøre igjen, denne gangen ved døren slik at det ikke ble så mye søl. Han spydde et par ganger til, og en gang hadde Espen og Alison synkronisert spying. Alle var bekymret for å være matforgiftet selv, så Kiwi og jeg holdt et sånt infomøte nesten. Så ble jeg spurt om væskende blemmer fra solbrenthet og jeg forklarte om førstegradsforbrenning. Da vi omsider kom frem etter en 13t-reisevei, hentet jeg sekken min. Også snur jeg meg og ser at Thomas står klar for å spy. Jeg går bort til han og spør om det opplagte, og han svarer ja, jeg må spy. "Just get it out," sier jeg, og nesten på kommando, spyr han. Jeg hentet papir og strøk på ryggen. Logan kom gående med en pose som tilhører Thomas. Jeg får posen, også sier jeg at jeg står ved Thomas om det er noe, men så sier Logan: "I've got this. You've done enough for tonight". Vi hentet bagen hans, og vi gikk inn til lokalet vi skulle sove i. Thomas gikk bak meg og sa at han ikke hadde spydd siden han var ti, og jeg forklarte at da er det nesten verre. I tillegg spurte ham om tips, what to do. Vi hadde ankommet vårt første homestay, som vil si at man bor hos noen. I forkant av homestayet hadde vi hørt om rotter, og omtrent alle er redde for de ulike insektene, ikke for å nevne mygg som kan smitte malaria. Noen steder var det madrasser på gulvet, folk gikk rundt og klaget. Det var noe med at vi alle var slitne, og mange hadde fått et dårlig førsteinntrykk av Vietnam ved å bli matforgiftet. Jeg, Kiwi og Gemma var kanskje litt mer likegyldig. Vi spiste, satte oss ned med ananas mens vi hørte på historier fra Ken. Ikke campfire, men nesten. Etter dette gjorde vi klare sengene, gjorde oss klare for sengs. Jeg ble merkelig utkåret til den som kan ting. Jeg drepte en edderkopp for Kiwi, tok ned myggnetting for både Kiwi og Donna. Måtte roe de ned ved å si at jeg var rett der. Hentet Ken da vi ikke fikk til å få ut en salamander fra Donna's myggnett. Måtte hjelpe og skylle øyet til Gemma, da hun hadde sprayet seg selv med myggspray. Tok frem førstehjelp kitet mitt og ordnet. "We're doing our best now, and then we'll just have to wait to the morning," sa jeg. Hun sa seg enig. Jeg gikk på toalettet, og på vei inn igjen, hørte jeg Cassandra rope navnet mitt fra den andre siden av veggen. Hun fikk ikke springen til å slutte å renne. Jeg skrudde opp og ned igjen, også sluttet det. Hun ble veldig overrasket fordi hun hadde stått der en stund og forsøkt å skru av. Jeg sa «I’ve got the magic touch,» på tull, selvfølgelig. Vi ble sittende og snakke litt, om dagen, hvordan de andre hadde en tendens til å klage, utedoer i skogen, hagearbeid. Tilslutt gikk vi for å legge oss i senger som omtrent var like harde som bord.
Dag 9
Oa hele natten. Startet natten med diaré. Våknet 1.30 til lyden av høner. Trodde klokken var 4. Gikk på do en gang til 5.30. Da hadde hønene stått opp for fult. Jeg stod ute og så på elven ved en bro, da jeg snudde meg, stod en kar ca. 10 meter unna og så på meg. Vi spiste frokost og gjorde oss klare, før vi tok buss og deretter en båttur på det flytende markedet. Det var ganske kjedelig, ingen som kjøpte noe, ingen som hørte en dritt av det guiden sa. Motoren bråkte for mye, og det føltes egentlig ut som en veldig unødvendig aktivitet. Båten førte oss til land, og vi fikk litt tid til et marked inne før vi satte oss på bussen for en busstur inn til Ho Chi Minh City. Det tok omtrent 3t. Vi gikk fra shabby til chic, fikk et veldig fint hotellrom til vår overraskelse. Mange sier at det er det fineste vi har hatt. Må innrømme at badet er ganske fint. Vi spiste lunsj, også dro de fleste på marked. Jeg dro tilbake til hotellet, lærte mer om Ken. Altså, det var kun jeg som gikk tilbake, så Ken fulgte meg tilbake, og jeg måtte dermed høre på flere av Ken’s gale historier. Da jeg ankom hotellet tok jeg meg en dusj. Utnyttet rommet, så på iRobot. Kiwi kom tilbake etterhvert. Hun tok en dusj, og i mellomtiden facetimet jeg mamma. Fikk snakket med alle utenom broderen. Ringte også til Lynx (Kiwi var tilstede da), men hun var opptatt på jobb som frisør. Hun skulle ringe meg senere. Dette var noe før vi skulle møtes for middag. Jeg sendte henne en melding da jeg stod i lobbyen, om at jeg måtte ringe senere. I det sekundet ringer hun meg. Stod i lobbyen blant alle de andre og Facetimet. Sikker på at jeg så ut som en idiot. Ringte henne tilbake etter middagen som egentlig var ganske skuffende. Hadde ønske om virkelige gode fresh springrolls. Det fikk jeg ikke. Dro tilbake på hotellet og pakket, facetimet Lynx igjen. "Kor e du no?" spurte nevøen min. Det er merkelig å tenke på det, men han fyller 5år i 2016. Jeg la meg før midnatt, og sloknet.
Dag 10
Startet klokken 7 grunnet vekkerklokken. Pakket ferdig de siste tingene, spiste frokost. Også dro vi til Cu Chi tunnels. Det var en lang dag i den varme og fuktige skogen. Vi tok pause ved en minibutikk i skogen. De solgte suvenirer og snacks. Det var strategisk plassert rett ved en skytebane, så det var fantastisk og høre på. Not. Til slutt fikk vi endelig få prøve oss i noen av tunnelene. Jeg gikk bak et par som backet ut. Foran disse var Espen og Kristoffer. Men da jeg omsider hadde kommet meg inn i den klaustrofobiske tunnelen, kunne jeg ikke se dem. Bare høre dem. "Hvor er dere?" ropte jeg, skremt. De var så hyggelige at de ventet på meg. Det gikk ganske fort i svingene, men fy søren. Det føles ut som om du går dypere og dypere og ikke kommer deg ut. Det var inntil Espen sa det var en utgang. Jeg visste ikke at det fantes flere utganger. Dette var nyheter for meg. Jeg valgte å gå ut. Vi kom tilbake til hotellet relativt sent, spiste en lett lunsj på Starbucks (jeg, Kiwi, Cassandra og Lara), hvilket var himmelsk. Jeg, Kiwi, Mia og Ella bestemte oss for en massasje i siste liten. Uten å egentlig se på hva slags massasje, betalte vi og gikk opp et par trapper. Jeg har aldri fått massasje før, så jeg ante ikke hvordan det skulle bli. "Kiwi, skal vi ha på trusa?" Ropte jeg over forhenget. Ja, ble vi enige i. Det viste seg å være en full kroppsmassasje. Må si jeg ble ganske overrasket da trusa mi ble dratt halvveis ned rumpa. Men jepp, massasje er deilig. Vi spiste middag på en noe finere restaurant, også gjorde vi oss klare til å dra. Det er skjedd noe med jernbaneverket, så vi visste ikke helt om tog var aktuelt. Vi tok privat buss, og deretter lokalbuss. Også havnet vi på togstasjonen. Her måtte vi vente fordi det har vært en del forsinkelser. Også ropes toget opp, vi går ut, finner ikke vognen vår. Det finnes ingen 9-carriage, og personellet er som et spørsmålstegn når de ser på billetten. Ikke fordi at det ikke er noen 9-carriage, men fordi de vognene allerede er blitt fylt opp. Vi blir stående som spørsmålstegn, fordi ingen lar oss gå inn til tross for billettene vi har klamret i hendene. Tilslutt finner vi ut at våre kabiner er blitt tatt av andre, noen har hatt en falsk billett av noe slag, ellers har konduktørene bare ikke sett ordentlig på billettene. Gjetter det sistnevnte. Vi blir gående frem og tilbake mellom vognene. Og tilslutt bes vi om å gå til vogn 2. Trebenker uten ordentlige vinduer, også er det ikke plass til alle. Vi protesterer. Konduktørene sier "I'm sorry," men viser ingen antydning til dette. Fuckings idioter. Spurte Thomas om det var aggressivt å ville slå noen. Ja, sa han. "I'm just going to step away from you now," sa han med et smil. Jeg stod for meg selv med sekkene på, og stirret stygt på de idiotiske konduktørene som bare stod der og glanet. Gjengen var spredt rundt meg, noen sittende og noen stående. Jeg bare stod der. Kiwi vinket meg bort til henne, og jeg hadde bitch blikket mitt på (ikke rettet mot henne) og neiet med hodet. Så at Kristoffer var ganske irritert også, så jeg snakket med ham. "Hva er det som foregår?" spurte jeg. Dette var etter jeg endelig hadde fått nok av å bære på sekken, gikk nærmere Ken, og dermed konduktørene som jeg fortsatte å stirre stygt på. Kristoffer fortalte meg status, ganske irritert. Og jeg spurte det samme spørsmålet som jeg hadde spurt Thomas. "Nei, du er ikke den eneste," sier han. Ken kom med forslag om at de ryddet ut en annen vogn med trebenker slik at alle hadde plass, men Anne og nordmennene nektet. "Can you ask (reiseselskapet) if they can get us a hotel for the night and then fly us out tomorrow?". Det vi fikk var en sovebuss.
Dag 11
Jeg sov veldig godt på bussen, men ble litt kald til tider grunnet air condition. Bussjåføren stoppet for dopause, dog midt på veien. Jeg og de andre jentene var ganske skeptiske, og vi fikk han til å stoppe på en ordentlig do. Jeg våknet med jevne mellomrom, men sovnet fort igjen. Tilslutt var vi fremme og kom oss inn på hotellet. Siden vi var tidlig ute, la jeg og Kiwi fra oss sekkene og gikk ut til Iced Coffee. Fikk et veldig godt inntrykk av stedet. Vi ble sittende en stund med god Internett-tilkobling. Også dro vi en tur for å kjøpe vann, før vi satte oss på hotellet og ventet. Grunnen til at vi dro tilbake til hotellet var fordi jeg ikke hadde mer batteri og trengte en lader. Vi sjekket inn, fikk et fint rom med en slags balkong. Skiftet til strandklær, spiste lunsj på et italiensk sted. Kiwi konfronterte damen som hadde laget maten hennes, fordi at maten så skitten ut. Dette er ganske stort for Kiwi som er konfliktsky. Vi gikk videre til et firestjerneshotell etterpå. I det vi går inn på hotellet kommer italieneren som jeg antar eier restauranten løpende etter Kathe. Han sier unnskyld, jeg går inn på hotellet og spør damen i resepsjonen om vi kan bruke badebassenget. Det var dessverre kun for gjestene. Vi gikk mot stranden i stedet. Og på veien dit gikk vi igjennom en slags oase med kvinner ikledd tradisjonelle kjoler, og som broderte. Det var veldig spesielt. Tilslutt ankom vi stranden som er den fineste vi har sett hittil. Det var virkelig noe annet. Nesten hvit strand med blått hav. Øyer og fjell i det fjerne, blå himmel og palmer. Det var fantastisk. Vi la oss ved stranden i en time og noe. Forsøkte oss ut i havet med store bølger, før vi gikk tilbake til hotellet for å gjøre oss klare for sjømatsprøving. Ken, Kiwi, Alison, Logan og jeg var de som ble med. Ken bestilte en slags pakke med ting, og en etter en ble vi servert ulike typer kamskjell, blåskjell, etc. Var kjempegodt. Mange avstod fordi sjømat er en av de tingene man skal være mest forsiktig med når det kommer til matforgifting. Vi dro tilbake til hotellet etterpå, piffet oss opp før vi dro på middag på The Lantern med resten av gruppen. Jeg spiste springrolls fordi jeg var så mett fra sjømaten. Det var veldig godt. Etter dette dro vi til en bar som heter Why Not bar. Jentene fikk en gratis mojito. Jeg bestilte meg i tillegg en draft øl. Jeg er nok den eneste jenten i gruppen som foretrekker øl. Drinker her har så mye alkohol i seg at det er helt utrolig. Stakkars leveren min. Jeg satt med Kiwi på ene siden, og Logan på den andre siden. Vi fortalte Gemma om russetiden, og jeg lånte bilder fra Kristoffer sin russetid for å vise Gemma. Har ikke bilder fra russetiden på min egen mobil. Etter en stund med flere doturer, bestemte vi oss for å ta oss en svingom. Det var artig fordi vi hadde snakket om at nordmenn har en veldig typisk dansemåte. Også ser vi noen som danser på den måten. Gjett om de var nordmenn a? Det var de. Uansett hadde vi det veldig gøy på dansegulvet før vi tok en pause. Eller jeg tok en pause. Drakk en øl til, fikk litt av Espen som hadde kjøpt sånn stor øl greie. Tilslutt bestemte Kiwi, Cassandra og jeg at vi ville dra hjem. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.
Dag 12
Jeg skulle i utgangspunktet være med på hiking, men jeg våknet opp med at hosten var på sitt verste. Altså, jeg hostet det som føltes ut som hvert sek. Mye ekspektorat, og nesen rant konstant. Fikk i meg en bit av frokosten før jeg måtte gi opp. Dro til apoteket. "I have a cough," forklarer jeg til damen. Like etter hoster jeg. Hun gir meg to brett med piller, og en flaske med hostesaft. Ene brettet med piller har 5mg kodein. Og for meg som unngår paracet, var jeg spent på effekten. Vi dro på stranden, og jeg sovnet omtrent med en gang. Skulle liksom passe på tingene til Kiwi, så hver gang jeg våknet fikk jeg litt panikk: er tingene her?? Ble ganske solbrent, men det hadde ikke ferdigutviklet seg, så fikk ikke se hvor gærent det var ennå. Vi kjøpte oss mango på veien tilbake til hotellet. Jeg forsøkte meg på en halvveis dusj som var ganske usuksessfull. Endte opp ganske sandete. Vi var tidlig ute fordi jeg trodde vi skulle møtes 14.30, men så var det 15.00. Vi skulle nemlig på gjørmebad (jeg, Kiwi, Daniel, Melanie, Ella, Mia, Alison, Lara, Logan, Thomas, Anne). På veien satt vi en bil med ganske funky musikk. Jeg og Kiwi sang som vanlig. Vi skiftet, satte tingene våre i lås. Vi gikk først i gjørmebad, hvor alle var litt skeptiske. Men etter hvert fikk omtrent alle en bøtte med gjørme over hår og ansikt. Temperaturen var litt lav, så det var veldig deilig å gå i det glovarme mineralvannet. Inntil vi så en gigant-rotte, og Alison begynte å gråte. Hun hylte slik at asiatene i nabo-karene ble skremte og hylte selv. Like etter kom det en mus også, så vi tok turen videre til det store bassenget hvor vi gjorde vannaktiviteter. Kiwi gikk på hendene og jeg støttet ben. Jeg hadde Kiwi på skuldrene. Vi forsøkte å komme oss på Thomas sine skuldre, men det gikk ikke. Kiwi og jeg byttet plass, fikk Anne til å støtte oss. Også gikk det. Alle tre på plass. Det gikk ikke lange tiden før vi måtte dra fordi vi skulle ta nattoget til Hoi An. Vi dusjet, hoppet i vanen, og kjørte tilbake. Hadde omtrent en time til å spise, pakke ferdig og ta medisinene mine. Var veldig stressende, men vi klarte det akkurat. Spiste en skikkelig god sushi, som jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å nyte. Denne gangen kom vi oss faktisk på toget, fikk kabinene våre. De var ikke rene, så vi sov med bomullslaken (vi som hadde). Air con ble ikke skrudd på før toget begynte å kjøre, og vi gikk på toget ganske tidlig. Så vi var nesten vanndammer alle mann. Espen hoppet ut av vinduet, alle stod utenfor kabinene sine. Lara lå flatt ut i sengen sin. Trodde vi skulle dø. Endelig begynte vi å kjøre, air con skrudde seg gradvis på. De andre spilte Ellen-spillet ute. Jeg lukket døren. Kiwi lå i sin seng, Lara i si, og jeg i mi. Air con fikk konsentrert seg og det ble kjøligere. Dro fortsatt av meg buksen. Hadde på meg en trekvartsgenser som har litt lengde. Er som en for kort kjole, i mine standarder i hvertfall (den dekker til 8-10cm under rumpa kanskje). Dro på meg den lange cardiganen over. Cassandra var hos nabogutta, og jeg listet meg ut og bort dit for å si ifra at de andre hadde sovnet, så hun måtte være stille når hun kom tilbake. "Come in," sa noen. Jeg var liksom egentlig klar for å legge meg, buksen var av liksom. "Erm, I was planning on going to bed," sier jeg, men de egger på. Så jeg blir sittende med Espen, Kristoffer, Cassandra, Thomas, Logan, Anne, og Hans. Litt etterpå kommer Alison, Melanie og Donna også. Men av de er det bare Alison som blir igjen. Vi leker two truths, one lie. Never have I, og bare vanlig storytime. Snakket blant annet om analsex. Spurte gutta: "you'll touch someone elses butt, but not let anyone touch yours?". Var veldig artig å se på gutta bli så oppskjørtet, og rødme. Vi hadde en lang diskusjon om dette. Jeg forteller gutta om at de har en prostata og at den kan være deilig å massere. De var fortsatt mot ideen av å være den som får og ikke gir. Espen spurte om folks kinks, og begynner å gjette at Logan må ha en skikkelig crazy kink fordi han er fra Japan. Logan nevner dirty talk og når noen tar han på hodet. Videre gjetter Espen at Alison sin kink er dyr. Vi begynner å snakke om fotfetish, og jeg sier til Kristoffer: "du har så vakre føtter". «Ikke se på føttene mine,» sier han, og gjemmer de under seg. Det begynte å bli ganske varmt inni kabinen, og stakkars Hans hadde knapt plass med tanke på hvor stor han er. Jeg meldte meg frivillig til å dra, så jeg la meg rundt 23-tiden. Sov ganske bra.
Dag 13
Jeg våknet innimellom også var døren åpen, men jeg ville ikke lukke den helt igjen fordi vi hadde så mange problemer med å åpne døren. Jeg ble litt paranoid over at noen kanskje ville komme seg inn i kabinen vår. Så var egentlig ganske våken fra kl 5. Ken kom bankende på døren ca. en time etter. Damen på vognen ropte noe på vietnamesisk, regner med at det var en «wakeup call». Følte meg Drit Fresh. Freshere enn freshest liksom. Jaja. Vi kjørte buss en stund før vi ankom Hoi An. Vi la fra oss bagene, spiste frokost på Banana Leaf. Vi gikk liksom igjennom to sånne små bakgater, og plutselig var vi i en stille oase med lykter og asiatisk musikk. Alle ble veldig wowet, og stoppet for å ta bilder. Frokost bestod av frukt med musli sprinklet over som salt og pepper. Var veldig godt da. Kiwi og jeg gikk vår egen vei fordi vi ikke fikk med oss informasjon. De andre hadde allerede gått sin vei. Vi ble med Ken inn på ett av hans hemmelige steder. Var superfint!! Var liksom et galleri/kafé. Vi gikk videre langs gaten. Kiwi så etter jumpsuit, og jeg fant postkort. Damen gav meg postkortene billigere, også fortalte hun meg at butikken Kiwi var inni var dyr. "But don't tell the owner I said so". Utenfor butikken der jeg kjøpte postkortene, satt en gammel dame som minnet meg veldig om min egen avdøde farmor, så jeg kjente at jeg ble dratt mot denne damen til tross for språkbarriere. Jeg spurte om jeg kunne ta et bilde, også viste jeg det til henne etterpå. Vi gikk videre, også kommer det plutselig en kvinne til Kiwi som spør om vi vil være med til butikken hennes. Da vi omsider kommer oss frem, finner vi ut at det er en skredder. Hun ber oss sette oss ned, og vi var skeptiske, for vi hadde jo ikke tenkt å kjøpe noe. Trodde vi. Kiwi endte opp med å bestille seg en jumpsuit og en kjole. Jeg endte opp med en tradisjonell vietnamesisk drakt. Har hatt lyst på en helt siden jeg først så en person ha på seg en. Var egentlig et spontankjøp, og noe jeg vanligvis unngår. Men tror jeg hadde angret på å ikke gjøre det. Videre kjøpte jeg en ny shorts samt en «same same but different» t-skjorte. Det er et utsagn som har blitt brukt mye på turen—det er liksom et utsagn som blir brukt her. Shoppet mer enn nok for turen. Vi gikk tilbake til hotellet etter vi var ferdig hos skredderen. Sjekket inn, også dro vi på sykkeltur. Vi syklet igjennom rismarker, de andre red på buffalo, også endte vi opp i en båt. Vi var tilbake rundt 18.00, og skulle møtes igjen 19.30. Vi forsøkte oss på tradisjonell vietnamesisk mat. Vietnamesiske vårruller. Vi rullet de selv. Jeg griser så sinnsykt, slik at Anne måtte rydde for meg. Hun åpnet flasken min, gav meg nye chopsticks – you name it liksom. Hun kommenterte at jeg ikke var i stand til å ta vare på meg selv (på tulllllll). Damen som eide stedet sa: hvor er du ifra? Jeg svarte, også sier hun etterpå: "you're beautiful". Damen drev og håndhilste på alle. Jeg måtte vaske hendene mine fordi de var fulle av griseri. Jeg forsøkte å si dette til henne da hun skulle håndhilse på meg. Hun skjønte hva jeg mente, og sendte meg avgårde med en av karene, og det føltes litt ut som om det var spesialbehandling for meg. En del av folket skulle ta en drink, men jeg og Kiwi ville bare dra hjem og sove. Det ville også Logan, Alison og Lara. På veien hjem stoppet vi innom en minibank. Jentene stoppet opp relativt ofte for å ta bilder, tok noen selv. Vi kom omsider tilbake til hotellet. Mens Kiwi snakket med moren sin, sovnet jeg.
Dag 14
Sov til 10.30, Kiwi hadde stått opp og spist frokost tidlig. Hun skulle nemlig på sånn «hvordan lage nudler» kurs. Men hun kom tilbake. Jeg sov uansett. "Du kan jo gå tilbake til frokosten 8.30 da," sa jeg etter hun hadde forklart at ingen andre var der. Da sa hun "klokken er 10.30". Kledde på meg, også hentet vi klærne vi hadde fått laget, før vi dro tilbake til Banana Leaf der vi spiste frokost. Kiwi måtte tilbake til skredderen kl 16, mens jeg egentlig kun skulle dra tilbake til hotellet. Før dette gikk vi langs bryggen, og en gammel dame lokket meg bort til båten hennes. Båttur i elven? Tja, hvorfor ikke. Overtalte Kiwi til å være med, også satte vi oss ned i den skjøre båten. Kiwi hjalp til å ro, også byttet vi plass. Jeg rodde en ganske lang stund, og til min store overraskelse sluttet damen og ro. Hun styrte båten, men jeg rodde. Uansett, jeg dro tilbake til hotellet og la meg i sengen, slappet av. Også facetimet jeg familien som satt og spiste frokost. Ettersom det er påske er alle samlet hjemme hos meg, mine foreldre. Kjente at akkurat da skulle jeg gjerne vært der. Jeg dusjet, også dro vi ut for å spise med de andre. Det var en kald dusj fordi vannet ikke ville bli varmt, hvilket var eh for tilstanden min. Dette var første gang vi spiste sammen uten Ken, og jeg kjente at jeg fikk dårlig samvittighet. Alle hadde vært splittet hele dagen. Vi møtte først Ella og Mia—de var på vei tilbake til hotellet fordi Ella hadde mistet lommeboken. Deretter møtte vi Melanie og Daniel som var på vei bort fra broen. De skulle på en restaurant som de hadde fått anbefalt. På broen møtte vi Alison og Gemma som forsøkte å få det perfekte bildet. Vi ble med på noen bilder. Deretter møtte vi nordmennene, de kom gående, og var på vei til de andre. Vi skulle alle til Enjoy (utenom Melanie og Daniel), et sted som Cassandra hadde funnet dagen i forveien. Alle skulle ha dessert utenom alle fra Norge. Alle vi skulle nemlig ha mat. De andre var allerede på Enjoy, satt ute. Alison og Gemma satte seg ved de, og da var det ikke mer plass. Så vi, norske statsborgere, satte sammen to bord og alle bestilte burgere. Vi hadde litt kvalitetstid sammen, caught up. Nordmennene hadde nemlig ikke deltatt på noen av aktivitetene i Hoi An—sist jeg så de var på vei ned trappen på vei til sykkeltouren. «Du ser sporty ut,» kommenterte Espen mens jeg løp ned trappene. Jeg forklarte hva vi skulle. Uansett, jeg spiste crepe for første gang siden jeg var i Paris, hvilket er ca. 6 mnd siden. Var veldig deilig. Etterpå dro vi til en takterrasse og tok en "drink". Jeg drakk en Saigon øl, også dro jeg og Kiwi tilbake etter et stopp innom minibanken. Alle møttes etterpå og prøvde på klærne vi hadde kjøpt hos skredderen. De fleste av oss var naboer, så vi hadde et moteshow i gangen. Ble hysjet av de andre beboerne, tok gruppebilder og hadde det moro. Etterpå pakket jeg bagen min, og sovnet.
Dag 15
Vi stod opp 7, tok bussen 8.30 til Hue. Det tok oss fire timer og vi kjørte over et fjell. Jeg var i lykkerus og smilte som er gærning. Jeg følte meg hjemme i fjellet liksom, også hørte jeg på Open Your Eyes by Snow Patrol. Det var liksom perfekt i det øyeblikket refrenget startet. Vi stoppet på toppen av fjellet, tok bilder, også kjørte vi videre. Vi spiste mat på en italiensk restaurant, som Ken førte oss til. Spiste pasta med for mye saus og ekle kjøttboller. Jeg var liksom halvsøvning, så var ikke med i samtalen. Også får vi spørsmål om vi vil være med på motorsykkel tour. Jeg hadde egentlig ikke lyst fordi jeg følte meg uggen. Men jeg ble med, kledde på meg bukse, cardigan og regnjakke. Da vi satt i lobbyen og folk samlet seg, kom Anne gående. Hun hadde på seg en liten shorts og singlet. Jeg ba henne om å kle på seg. Du skulle sett. Jeg var som en forelder. Var litt komisk, men hun hørte i det minste på meg. Altså, da var det ment fordi det var kaldt, og ville antakeligvis bli enda kaldere. Ellers oppfordrer jeg mennesker til å gå med hva de ønsker, så lenge du ikke fornærmer andre. Da alle var samlet, gikk vi ut for å finne motorsykler. En sjåfør kom gående mot meg, møtte blikket mitt og pekte mot seg selv. Jeg nikket, fikk på meg hjelmen og satte meg på. Også kjørte vi. Karen min var litt daredevil, likte å kjøre oppi rompa til de foran, tok risker i stedet for å forbli safe. Følte meg ikke så veldig trygg. Vi stoppet på ulike steder, blant annet et rismuseum, tiger stadium, etc. Det begynte å regne etterhvert, noe som var slitsomt. Tilslutt var jeg ganske kald. Og på turen hjem kjørte sjåføren igjennom to biler som kjørte mot hverandre. I det han gjorde det, trodde jeg det var slik jeg skulle dø. Heldigvis overlevde jeg. Vi var tilbake litt før 18. Jeg og Kiwi hadde bena i varmt vann, før vi måtte gjøre oss klare for middagen 19.30. Jeg hadde egentlig ganske lyst til å forbli inne. I stedet tok jeg på meg den våte buksen min, gikk ut og spiste. Det var en god middag, og jeg tok meg en gin sling. Hadde faktisk vann, te og en drink. I stedet for å være med ut, dro jeg og Kiwi på shopping. Jeg kjøpte meg en bukse, vann og sjokolade. Vi så på The Voice før vi tok kvelden.
Dag 16
Vi sov til omtrent 9, jeg dusjet i en time. Så dusjet Kiwi. Også dro vi for å spise frokost—vi måtte gå utenfor hotellet fordi frokosten var ferdig innen den tid vi var klare. Vi gikk i retning restauranten vi spiste på i går. Vi stoppet på et sted som hadde ordet Gecko i navnet. Vi ble sittende på Gecko stedet i noen timer før vi vendte tilbake til lobbyen i hotellet og ventet. Klokken 14.15 dro vi med bussen til togstasjonen, og vi kom oss på toget denne gangen også. I tillegg var air con allerede på, og alt var bedre. Jeg og Kiwi spiste med en gang, også utforsket vi de andre rommene. Vi stoppet innom jenterommet, hvor vi forble og snakket, mimret og lekte leker. Jeg gikk tilbake til rommet for å slappe av og skrive. Også kommer Cassandra og Logan og setter seg på sengen min, hvilket var litt eh. Uansett bevegde jeg meg frem og tilbake mellom rommene. Logan sa: "I miss that conversation where we just talked about sex, vaginas and assholes". I følge han hadde vi snakket om anal i en time. Jeg sa bare "I just wanted to know why guys are so icky about it". Ikke lenge etter ble Logan kastet ut av rommet fordi vi skulle legge oss. De andre la seg rundt 20-tiden, men jeg satt oppe og skrev en time til, før jeg også gav inn til søvnen. Sov stortsett hele natten, med unntak av de gangene jeg våknet ganske frossen grunnet air con på full guffe. Jeg hadde jo kledd av meg fordi jeg hadde forventet at det skulle bli noe ala forrige togtur, men nei.
Dag 17
Vi ble vekket av Ken ca 4.30, og jeg var oppe med en gang og pakket. Også tok jeg en tur på toalettet før vi gikk av toget. Etter dette tok vi nemlig buss i ca. 3t til Halong Bay. Vi ankom hotellet rundt 9-tiden og spiste frokost. Jeg, Cassandra, Kiwi og Melanie satte igjen og drakk te inntil vi la merke til at de som jobbet der hadde begynt å rydde. Vi måtte ikke vente lenge før rommene var klare, og vi gikk for å sjekke hotellrommene. Det er overraskende stort. Ganske greit, har balkong, dog ikke den fineste utsikten akkurat. Badet er bra, og det trekker omtrent alltid opp. Vi slappet av en stund før vi skulle møtes 12.15. Vi hadde nemlig en privatbåt, ble servert sjømat til lunsj. Veldig godt! Jeg spurte de andre om favorittbokstaven deres. Alle synes det er et merkelig spørsmål, men har likevel svart. Vi dro ut på havet, Halong Bay. Jeg og Gemma gikk opp på dekket for å ta bilder. Tok bilder av de andre som vanlig. Også stoppet vi der de andre skulle ut på kajakk. Jeg, Kiwi og Alison snakket sammen om forskjellige ting, inkludert klemmer. Hvem er den beste klemmeren? Alison gir ihvertfall gode klemmer, hun har vært min go-to-klemmer. Jeg ble litt lei av å sitte, så jeg gikk tilbake opp på dekket, hvor jeg så de andre på kajakkene. Satt der i fred og ro, hørte på bølgene. Kristoffer stakk hodet opp, "hei!" Også ned igjen. Anne kom opp trappen noe senere, sang navnet mitt. Hørtes ut som en asiatisk dame som sang, sa jeg. Vi satt og pratet om mange forskjellige ting, blant annet hva vi skal gjøre når jeg drar og besøker Anne. Hun viste meg hennes hemmelige steder. Du vet hvordan man har hemmelige steder man finner? Steder du drar og finner ro? Hun viste meg to av sine. Det var et fint øyeblikk syntes jeg, at mennesker åpner seg på den måten. Vi ble avbrutt av Kiwi som stod og tok bilder av oss i bakgrunnen. Vi tok Titanic-bilder, sang backstreet boys, også gikk vi ned. Vi satte oss nede i stedet, nøt utsikten. Er himla fint, skulle bare ønske vi hadde været på vår side. Kiwi gikk inn, Melanie og Daniel kom ut og joinet meg og Anne. Vi snakket om favoritter (te, grønnsaker, mat, etc). Vårt neste stopp var en gruve, en turistfelle, kan du si. Uansett fikk vi tatt bilder, opplevd vidunderet som er en gruve. Det er ganske utrolig hvordan naturen fungerer. Vi dro tilbake rundt 17-tiden, også skulle vi møtes igjen 19.30 for middag. Alternativene var lokal mat, eller italiensk. Jeg ville verken, men ble med på italiensk. Skulle gå for pizza, men endte opp med risotto etter å ha bli smittet av Anne. Hans og Espen gikk for lasagne. Trodde først at det bare var saus med ost på toppen. Så veldig lite appetittlig ut, og ifølge rapporten, var det heller ikke det. Risottoen min var ok. Ikke noe spesielt, nærmere smakløst. Jaja. Jeg og Anne har egentlig pratet veldig mye sammen i dag. Vi snakket om bucketliste, reisemål, familie, jul. Typisk at vi begynner å prate så mye rett før hun reiser. Åh, forresten—det er veldig artig fordi det er så mange i gruppen som forstår friends-referansene mine. Trenger liksom ikke å fullføre setningen før de andre vèt hvilken episode eller scene jeg tenker på. Elsker det.
Dag 18
Våknet 7, spiste frokost, satt på buss i ca. fire timer. Ankom Hanoi som lignet mer på en by enn det jeg hadde sett for meg. Hotellet er heldigvis veldig sentralt, så jeg føler definitivt at vi har et godt utgangspunkt. Til lunsj splittet jeg og Cassandra oss fra gruppen, og bestemte oss for å dra til Starbucks i stedet for å spise lokalt. Vi spiste blåbærmuffins, banan og sjokolademuffins, en tarte og en eplekake. Jeg spiste i tillegg en skinke og ost croissant på Starbucks, så jeg var omtrent ferdig med kaker for alltid. Cassandra var fortsatt like blid som vanlig og ville mer enn gjerne ha mer kake. Etter dette ble vi gående rundt omkring, endte opp tilbake ved elven og gikk i retning mot hotellet. Vi så et par rooftop barer, og vi bestemte oss for å dra på den nærmeste. Vi var helt alene, støyet fra trafikken var dempet 9 etasjer ovenfor bakken. Vi snakket om turen, mat og gutter. Et øyeblikk følte jeg meg som en i sex og singelliv. Videre bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet og sjekke inn, før vi dro videre på en vandring i gamlebyen. Vi var ute i ca. 2 min før vi bestemte oss for at det var for slitsomt med all trafikken. Det er vanskelig å forklare hvordan det er, men det er nesten umulig å vandre når det er så mye trafikk. I stedet ville vi møtes senere for å gå langs elven og se lysene. Jeg dusjet, gjorde meg klar for å gå ut, også møtte jeg Cassandra. Dessverre var ikke alle lysene slått på, men det var likevel fint. Vi satte oss ned på en benk i et par minutter, nøt elven. "We're meeting the group in 20 minutes, so we should probably get going," sa Cassandra. Vi møtte gruppen som hadde pyntet seg. Thomas hadde på seg sin skreddersydde dress i et ganske «in your face» blomstermønster. Det gjorde dagen bedre. Vi dro til en restaurant som Ken hadde bestemt. Det var liksom på soverommet til en familie, også hadde alle pyntet seg til anledningen. Veldig passende. Maten var god, men jeg var så mett fra kakene allerede. Så Anne og Cassandra spiste av maten min. Jeg tok meg en øl, rakk akkurat å drikke den før vi gikk. Vi gikk videre til en bar like ved. To for en -tilbud for drinkene, men null plass. Vi forsøkte oss på 17 folk rundt et lite bord. Det gikk dårlig. Veldig bra musikk, dog alt for høyt. Vi bestemte oss for å gå videre, vel, alle utenom nordmennene som fant seg et par dansker. Vi dro først til en bar, hvor jeg kun rakk å ta en shot (andre shotten den kvelden) og kjøpe meg en øl. For vi dro nemlig videre, denne gangen til Hangover bar. Det er en lang gang før du kommer til den faktiske baren. Det var ikke så mange folk der først, men det begynte å strømme på. Det første jeg gjorde var å gå til en jente som hadde en Ole brum ballong. "Why do you have a balloon?". Hun svarte at det var bursdagen hennes. Jeg gratulerte henne, også klemte vi. Jeg gikk videre til de andre, og vi begynte å danse. Det er artig å se når folk virkelig tar det ut. Anne dro i gang poledancing, Thomas viste seg på sin beste side. Daniel gjorde også det. Det er en veldig god følelse å få med folk som vanligvis en sjenerte. Jeg gikk på toalettet hvor det stod en dame som gav meg håndkle når jeg hadde bruk for det. Var veldig hyggelig. Innimellom dansingen ble vesken min ødelagt. Eller hanken ble, etter å ha hatt for mye tunge ting i vesken. Hadde nemlig lader til Kristoffer og lommeboken til Anne i tillegg til egne ting i vesken. Satte meg ned for å forsøke å fikse den. Thomas forsøkte å fikse den, Melanie forsøkte, og fremmede forsøkte. Ingen fikk det til. Heldigvis var det ikke så ødelagt at jeg ikke kunne gå med den. Møtte en fyr fra Boston. "Think of Miley Cyrus," sa jeg etter jeg sa mitt eget navn. "I'm Justin Bieber," svarte ham. Det kom også en annen kar, satte seg ned. Snakket noe med han, før han bevegde seg videre. Anne og Thomas mente at jeg hadde "pulled"—klarer ikke å oversette det til norsk, annet enn at jeg hadde funnet meg noen. Jeg sa bastant til Anne og Thomas at jeg bare hadde hatt en samtale. Det var en av de mest artige kveldene på denne turen. Vi dro hjem rundt 1-tiden. Klubben hadde faktisk stengt igjen dørene, fordi at de skal stenge kl 12. Politiet var utenfor, og vi måtte vente, være stille. Omsider kom vi oss ut, og dro tilbake til hotellet. Vi hadde lyst til å dra tilbake til den første baren, men Ken dro oss med hjem. Vi hadde planer om å møtes igjen, nachspiel. Men vi skulle på en ny tour dagen etter klokken ni. Så vi bestemte oss for å legge oss. Det visste ikke Ella og Mia, så de banket på døren. Vi endte opp med å bli med dem på rommet deres, og vi ble sittende og prate en stund. Gossip om nordmennene og Anne. Hans hadde tydeligvis sagt til Anne at han visste at hun bare var keen på hans D. Tingen er at Anne faktisk hadde lyst til å ligge med Hans, men etter den kommentaren var situasjonen annerledes. Jeg hørte for det meste kun på samtalen, og det var ganske komisk. Jeg var i seng rundt 2.
Dag 19
Vi dro på tour kl 9, guiden vår var ung for engangsskyld. Gruppen var sliten, alle var liksom slitne etter gårsdagen. Så noen gikk og sutret. Nordmennene skippet, var antakeligvis ute lenge dagen før. Vi så Ho Chi Minh's kropp. Gemma kommenterte på at hun var sjokkert. Hva var det folk forventet at de skulle se liksom? Det var en veldig spesiell opplevelse i 40-sek mens vi ble shufflet inn og ut av bygningen. Thomas spurte Kiwi og meg om en del spørsmål angående døde mennesker, hvordan de ser ut. Deretter så vi på boligen han bodde i, universitetet og et fengsel. Kjente jeg var glad for å vende tilbake til hotellet, da jeg var veldig sliten i bena. Vi vandret litt etter lunsjsteder, og litt etter litt splittet vi oss. Grunnen til det var fordi at de fleste av oss ikke klarte å vente, altså vi var veldig sultne. Kiwi og jeg endte opp på en fint hotell, med god service. Ble liksom så overrasket da servitøren begynte å helle vann i glasset mitt. Føler det er et tegn på at det er ganske fint sted. Jeg bestilte meg en burger som var himla god. Akkurat det jeg trengte. Tilslutt vendte vi tilbake til hotellet, hadde en liten pause, før vi gikk ut for å finne et bestemt massasjested. Vi fant det ikke, men fant et annet sted. Vi bestemte oss for aromaterapi-massasje. Massøren gjorde omtrent alt jeg hater. Det var som om jeg lå og ble pint i en time. På et tidspunkt trodde jeg hun skulle drepe meg. Heldigvis overlevde jeg, dog med nye blåmerker. Vi dro tilbake, jeg var gele. Orket ikke ta på meg bh, gikk inn i en butikk sånn halvveis oljete, kjøpte suvenirer. Vi dro til hotellet, gjorde oss klar for å dra ut på fin middag. Nordmennene hadde reservert bord på et fancy spisested. Ble ganske overrasket da jeg så de hadde gjort det via Facebook gruppen vår, fordi jeg ikke følte de konsulterte med oss andre. Mens Kiwi og jeg gjorde oss klare, hørte jeg stemmene til guttene, så jeg åpnet døren vår. Ropte «Kristoffer?», og like etter kom nordmennene rundt svingen. Jeg gav tilbake laderen til Kristoffer, også snakket vi om restauranten. Jeg spurte faktisk om de hadde snakket med de andre og spurt om det var greit. Det hadde de visst. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over restauranten, da jeg synes det var middelmådig. Jentene dro hjem, utenom Anne og jeg. Vi gikk ut på samme bar som dagen før, men bevegde oss videre relativt raskt. Vi endte opp med å sette oss ned ute i gata. Altså, de fleste pubene har områder utenfor lokalet deres også, slik at man kan sitte ute. Også blir det en sånn lang gate med uteplasser. Det var der vi ble sittende. De fleste gikk for en øl, også satt man der og pratet. Det var liksom Anne's siste kveld. Vi vendte hjem etter en drink, jeg sa hadet til Anne ved heisen. Det var liksom trist fordi vi har kommet nærmere hverandre de siste dagene. Vi stod og klemte hverandre, hvisket om at vi skal besøke hverandre. Hun skulle ta heisen til nordmennene, jeg gikk mot rommet. Halvveis, snudde jeg meg og så at Anne ble løftet i en klem fra Logan. Usikker på om han hadde hatt litt mye å drikke eller ei. Vanskelig å si. Kiwi stod og pakket da jeg kom tilbake. Vi la oss etter vi sa oss ferdige med pakking.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar