Gårsdagen var noe overraskende for meg. For det første hadde jeg ingen alarm, så dagen før tenkte jeg: "håper jeg våkner til 17 mai". Kunne godt hende at jeg ville sove igjennom alle togene. Heldigvis kom min far og vekket meg klokken ti. Da hadde jeg sovet i ti timer, og kunne antakeligvis sovet ennå lenger. Uansett, jeg så på tv'n, fulgte med på alt staset som skjer i resten av Norge. Deretter dusjet jeg. Også skulle jeg i utgangspunktet se Monchita gå i russetog. Men hun var sliten, hadde kommet hjem så sent. Så hun orket ikke, og jeg slapp og ta den turen. Jeg har vært borte omtrent hele hennes russetid, så det er ikke mange dager jeg har sett henne gå i russebuksen sin. Vi tok et par bilder utenfor. Jeg gjorde meg klar, krøllet det korte håret mitt, tok på kjolen og sko. Ventet på et svar fra "jentene" om hvor vi skulle møtes. Jeg kunne nemlig ikke dra før jeg visste hvor. Ellers hadde jeg nok aldri funnet de i går med tanke på at jeg ikke har en mobil. Omsider fikk jeg svar, dro på meg skoene og løp ut. Bussen var forsinket som vanlig, så jeg rakk ikke toget jeg hadde tenkt. Kom meg likevel frem, også gikk jeg til møteplassen som var fylt med mennesker. Jeg så liksom ingen av jentene, så jeg tenkte automatisk at de hadde skrevet noe i Facebook-chatten etter jeg hadde dratt hjemmefra, og at det var endring av møteplass. Heldigvis så jeg noen vinke til meg fra trappen. Skjønte ikke at det var ment til meg først, for der Kiwi satt plassert på trappen, kjente jeg ikke henne igjen. "Nei, det var bare noe rart med å se deg med bare ben," kommenterte jeg da hun spurte hvorfor jeg ikke kjente henne igjen. "Du har sett meg med bare ben omtrent hele tiden på turen," svarte hun. Ja. Det var bare noe som gjorde at jeg ikke kjente henne igjen. Litt etterpå kom min belieber friend, og vi begynte på turen mot Aker Brygge. I tradisjonen tro, feirer vi alltids nasjonaldagen på denne bryggen i håp om å få en feiring som er noe ala den første vi feiret sammen. Det blir aldri likt, men så har man bare fortsatt å feire der. Jeg synes det er veldig fint med nasjonaldagen, og alle har tatt på seg finstasen. Og for de som elsker menn i dress, så er dette dagen. Men det er ganske store folkemengder, og jeg har jo funnet ut at jeg ikke liker folk, spesielt i store mengder. Vi forsøkte å finne stedet med minst mennesker, også satte vi oss på Eataly. Vi har vært der til nasjonaldagen en gang før. Denne gangen bestilte vi oss en flaske rosevin. Det var vel Kiwi's første smak på alkohol denne dagen, min andre, og min belieber friend's tredje eller fjerde. Vi spiste mens vi ventet på Marble og Sugar. De skulle komme noe senere. Vi observerte fylleri og fanteri-- nordmenn har en tendens til å ta det ganske langt ut. Det er kanskje ikke så ofte en drikker, men når man drikker så er man ganske hard på flaska. Marble kom først, og deretter Sugar. Etter et glass vin, bevegde vi oss videre. Denne gangen til ASIA. Min belieber friend, Kiwi og jeg satt faktisk på samme restaurant forrige nasjonaldag, så det var litt artig. Uansett, jeg og min belieber venn bestemte oss for å ta en is først. Verken av oss hadde spist is, også hadde jeg lyst på en tur ut på Tjuvholmen, bare fordi det lå så nærme, og jeg ikke har vært der på måneder (år?). Det var iskaldt i tillegg til at det var en stor guttegjeng som hang der. "Dette er alt for mye testosteron," kommenterte min belieber friend. Hun måtte også veldig tisse, så vi begynte å gå mot restauranten, hvor vi fant resten av gjengen sitte ved et rundt bord og under en haug kniver. De hadde bestilt seg drikke og litt snacks, og det var vel trenden i løpet av kvelden. Vi bestilte oss småretter og prøvde litt av hvert. Kiwi spiste banankake, som jeg fullførte. Hallo, banankake. Det er faktisk favoritten min. Min belieber friend og jeg drakk sake. Marble bestemte seg for å bestille sake i tillegg. Jeg drakk også øl. Darren kom innom for å finne noe å spise. Ble en burger på ham, og det åpnet samtale for burgere. Jeg har nemlig veldig lyst til å prøve et burgersted som Sugar har anbefalt. Jakten på den beste burgeren er fortsatt en ting. Jeg tok meg et glass riesling, som jeg endte opp med å måtte chugge. Restauranten stengte nemlig. Sugar hadde dratt noe før dette. Resten av oss gikk i kulden i retning rådhuset, hvor min belieber friend og Darren forlot oss. Kiwi, Marble og jeg gikk videre. Skulle ta oss en drink ellerno. Vi endte opp på en relativt lang gåtur, hvor Kiwi bestemte seg for å reise til tross for våre forsøk på å overtale henne. Denne gangen var jeg faktisk med på å egge på. Så er faktisk kudos til henne for at hun ikke lot seg overtale. Marble og jeg gikk rundt hjørnet og tok oss en Guinness for minnene. "Det er en av de mørkeste ølene," kommenterte Marble da jeg fortalte henne om at jeg hadde fått kudos fra gutta på Indochina turen for å drikke Guinness. "Men den er jo så mild," svarte jeg overrasket. Vi satt på en bar, der det ikke var noe særlig plass til dansing, men folk fant likevel plass. Var bra musikk, og vi hadde noen som tok av ved oss. Artig og se. Jeg blir alltid i godt humør av mennesker som tør å danse, uavhengig om de er flinke eller ei. På do komplimenterte jeg ei jente med fin kjole, også dro Marble og jeg. Vi skulle nemlig rekke nattbussen. Da vi omsider kom oss til terminalen, sa jeg til Marble: "håper det er her da, men det er jo ingen mennesker der, så tja". Vi gikk for å se på tavlen, bare for å bli overrasket over at neste buss i retning dit vi skulle gikk i 5-tiden. Akkurat da var klokken 1.40, så det ble liksom litt vel lang ventetid. For min del kunne jeg godt ha kjøpt meg en bok og satt meg ned å lest. Har blitt så vant til lang ventetid. Men for Marble som har eksamener snart, var dette uaktuelt- hun skulle lese dagen etter (i dag). Vi ringte Sugar for å finne ut hvor hun befant seg. Det viste seg at hun befant seg i seng, hjemme, og sov. Vi endte opp med å ringe Marble's far. Kan si at samvittigheten ikke var på topp, men vi kom oss hjem, og det før klokken tre, som er tiden vi ville vært hjemme med nattbussen. Mens jeg stod og pusset tennene gikk pappa på toalettet. "Er det nå du kommer hjem?" sier han, retorisk. Jepp, det var det. Jeg leste faktisk slutten på favorittboken min om igjen før sengs, bare fordi jeg er så glad i den biten. Så ja, nasjonaldagen ble en litt annerledes dag enn jeg hadde tenkt. Men jeg er veldig fornøyd, og hadde det veldig artig-- de sju(?) enhetene jeg drakk hjalp kanskje på humøret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar